Hvordan hjelpe noen på en rettferdig måte?

Jeg har en hageleilighet i huset som jeg leier ut.Først og fremst fordi at det er greit og hyggeligt med litt lyder og selskap i dette store huset,men selvsagt også fordi at jeg får en fin ekstra inntekt på å leie ut.Jeg har leid ut til en hyggelig dame i de to siste årene,men nå skal hun flytte sammen med datteren sin og da blir leiligheten for liten.Derfor har jeg nå lyst ut ledig leilighet på leiemarkedet igjen og jeg må si at møtet med bolignød blei et sjokk for meg.Leiligheten har lagt ute i ca to uker og jeg har fått utallige henvendelser,i overkant av 400 tlf. og sms.Alle trenger leiligheten like mye og etterhvert føler man seg temmelig hjelpesløs selv,når man innser at man bare kan hjelpe en av dem.

For noen dager siden hadde jeg avtalt med en dame,godt voksen,om visning.da jeg traff henne viste det seg at hun var en jeg godt kunne leie ut til.Hun var meget interessert og hun ville gjerne bo her i huset,men måtte diskutere med nærmeste familie før hun tok en endelig avgjørelse.Vi gjorde ingen formell avtale da,men jeg sa til henne at hun skulle få leie leiligheten om hun ville ha den,og vi avtalte å treffes en dag i kommende uke for å gjøre det formelle,skrive leiekontrakt.

Denne damen hadde ikke gått herifra før jeg fikk en sms som gjalt leiligheten,akkurat som de tohundre før denne,med unntak av at denne ene spurte om tillatelse til å ha husdyr.Meningen var å skrive en mld.tilbake med høflig beskjed om at leiligheten allerede var utleid,som jeg hadde gjort til alle de andre.Men noe fikk meg til å ringe opp denne damen,jeg vet ikke hva det var,men noe hadde fått meg til å reagere anderledes på akkurat denne mld.Jeg ringte henne og snakket med henne,det viste seg at hun var en meget hyggelig dame,midt i tredveårene,med en gripende historie å fortelle.Hun fortalte at hun hadde arbeidet som frivillig i flere år på et omplasseringshjem for forlatte og husløse dyr,alle slags dyr,men hjemmet var i utgangspunktet for hunder.Hun fortalte at for ca to år siden kom det inn en hundevalp mens hun tilfeldigvis var der,den var knapt seks mnd.Den var slått og mishandlet nesten til det invalide,ingen trodde at den kom til å overleve,den hadde rett og slett gitt seg over og den var livredd.Hun følte seg knyttet til denne valpen fra første øyeblikk og hun visste at om den overlevde det fryktelige traumet den var blitt utsatt for så skulle hun adoptere den.Sakte men sikkert,med mye og mer omsorg og kjærlighet og medisinsk hjelp klarte de å få denne valpen tilbake til livet og sakte men sikkert begynte den å få tillit til henne.De to blei uadskillelige.

Nå hadde hun bare ett problem,hun trengte desperat et sted å bo for seg og hunden,men det virket umulig å få pga ingen utleier hun hadde vært i kontakt med godtok husdyr,unntatt meg.Hjertet sank på meg,jeg ville så gjerne hjelpe henne,men jeg hadde en avtale med en annen og jeg kunne ikke bryte en allerede inngått avtale.Jeg begynte å håpe på at hun skulle bryte avtalen med meg,at hun ikke ville ha leiligheten allikevel,det skjedde ikke.Hadde bare damen med hunden sendt sms til meg en time tidligere,før avtalen var gjort med den andre så hadde det ikke vært tvil om hvem jeg hadde valgt.Jeg vet at denne triste historien vil følge meg en god stund fremover.

Hva er det med huseier som ikke kan leie ut med husdyr.Er det bare for at de kan utøve denne lille makten,at man kan få leie men da må man kvitte seg med husdyret først.Eller er man så redd for eiendelene sine,at husdyr kanskje kan komme til å ødelegge noe,slitasje pga husdyr tror ikke jeg på,men om det er det som er grunnen,så ta et lite depositum,da,som kan erstatte evt.slitasjer eller annen ødeleggelse.Jeg er sikker på at en husdyreier betaler med glede over å få beholde dyret.En huseier har mulighet til å hjelpe både et menneske og et dyr i en vanskelig situasjon.Jeg kan ikke tro at noen hjelp kan bli mer perfekt.Ett av mine absolutte motto er at jeg hjelper andre så de igjen kan hjelpe andre,det innkluderer også dyr,jeg tror at har man den innstillingen så vil den spre seg videre til neste som trenger det og neste og neste.Men jeg har begynt å tenke at,har jeg vært så travelt opptatt i det siste at jeg ikke har fått med meg at dette fine motto ikke gjelder lenger for andre enn meg.Tilslutt en liten bønn til alle huseiere som kan gjøre en liten forskjell for noen andre,vær så snill å tenk over forbudet mot husdyr enda en gang,et kan jo hende at noen få av dere da kommer på bedre tanker.Hilsen synskepeggy.

8 kommentarer

Renate

03.11.2010 kl.09:15

Eneste grunnen til forbud mot husdyr, må være allergi.. at det er en en mulighet for at de andre leieboerne/huseier reagerer kraftig.

Synskepeggy.

03.11.2010 kl.09:42

Renate:jeg er enig,men det viser seg av og til at man bruker allergi som unskyldning når man ikke har andre fornuftige grunner for forbud.Allergi har blitt en akseptabel grunn for veldig mye etterhvert og er lett å ty til av mangel på andre argumenter.Det er mye allergi som florerer,både allergi for det ene og det andre,jeg tror ikke at det er så troverdig alltid,som man vil ha det til.Hilsen synskepeggy.

Haven Of Ace

04.11.2010 kl.03:10

Jeg har en følelse av at de fleste med husdyr sliter med å få seg et sted å bo. Jeg hadde nok valgt det annerledes enn deg. Men så går jeg over ... for å hjelpe dyr.

iceman

04.11.2010 kl.13:30

Hei. Skjønner godt at du kom i et dilemma der...Veldig trist at ikke hun med hunden kontaktet deg først.Men det er jo lite du kan gjøre når du allerede har sakt ja til hun første som kontaktet deg...Ser ikke at du hadde noe valg her eg...

9cko

05.11.2010 kl.01:05

Jeg kan skjønne utleierne på en måte. Jeg bodde i blokk der det var lov med husdyr, og hadde jeg vært en smule mere ustabil og dyrehatende hadde jeg vridd nakken om på over halvparten av alle hundene og hundeeierne i den blokka altså. Bjeffing hele dagen fra alle kanter siden de egget hverandre opp, totalt hundehelvete! fant også en rotte i heisen en dag, da var det noen som hadde sluppet løs kjæledyret sitt og ikke fått tak i det før det forsvant. Slitsomt!!

Synskepeggy.

05.11.2010 kl.11:12

9cko:Det er uansvarlige dyreeiere som alltid er årsak til problemer med dyrehold,ikke dyrene,men det er dyrene som får lide under det,dessverre.Hilsen synskepeggy.

Maria<3

06.11.2010 kl.03:27

Heavenoface: hva hadde du gjort da.., brutt den første avtalen.., er viktig og holde ord!!:)

Men.., man kunne jo hjulpet hun som fikk leil. til og finne en annen om det hadde gådt., så kunne hun med hunden fått denne.., nei det ble vanskelig huff nå er jeg på villspor..;) Bare nyskjerrig på hvordan du ville løst det.., enkelt og greit "droppet" avtalen..??., og tenkt att jeg har da rederlige motiver her så da er det greit..;)......?

Synskepeggy.

06.11.2010 kl.10:05

Dette var et vanskelig dillemma for meg,og er det fortsatt.Man bryter ikke en allerede inngått avtale,uansett hva avtalen er eller hva grunnen er.Men,jeg lærte da noe av denne triste historien:Jeg skal aldri mer forhaste meg,ingen avgjørelse før så mye som mulig fakta foreligger.Om man tror at noe er bra er det viktig å huske at rundt neste sving kan det dukke opp noe som er bedre.I dette tilfellet gjorde jeg det rette valget,men samtidig ikke.Det er et typisk eksempel på at hjertet sier en ting og fornuften en annen og det er jo alltid like vanskelig.Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits