DØD.

Når noen av våre nære og kjære blir død,tvinges vi til å ta et oppgjør med oss selv om hva det å bli død er.De aller fleste gjør seg ikke opp en seriøs mening om det før man har fått en personlig erfaring med det å bli en etterlatt,og noen ganger ikke da heller.Mange hevder konsekvent at er man død,så er man død og det finnes ingenting etter,til man blir rammet selv ,da åpner man kanskje for muligheten for at det finnes noe etter død,at man går videre til et annet og bedre sted,den avdøde er fortsatt her blandt oss så mye man ønsker,men eksistensen er på et annet nivå.Noen av oss er så heldige at vi har fått et innblikk i hva død er og hvilken prosess det er som skjer.Man har en erfaring med hvordan prosessen er gjennom nær døden opplevelse.Etter en slik opplevelse vet man bare,uten å kunne forklare på en fornuftig måte hvorfor eller hvordan man vet.

Som med alle ting i dette livet så får man den opplevelsen av noe som man forventer å få,det samme gjelder idet man blir død,forskjellen er at opplevelsen ikke vedvarer så lenge.Forventer man at det ikke er noe etter død,bare tommhet og mørke,så får man den opplevelsen.Forventer man at man skal komme til et bedre sted,så får man den opplevelsen.Forventer man at man skal havne i "helvete" så får man den opplevelsen.Og forventer man at man blir møtt av sin nære og kjære,så får man den opplevelsen.Det er rett og slett for at man skal erfare at det man forventer,det får man og idet sjelen har forstått det er opplevelsen over,man dveler ikke ved noe på den andre siden.

For oss etterlatte er død endelig sett fra vårt ståsted,men veldig ofte får de etterlatte en følelse av at den avdøde bare er ute på en reise og kommer snart igjen.Og det er nøyaktig det som er riktig.For oss som er igjen her virker det uforståelig,men for de på den andre siden er det helt som det skal være.Vi forstår det ikke bla pga vårt begrep om tid.På den andre siden finnes ikke begrepet tid og derfor vet de også at man gjenforenes om et øyeblikk.Man har kanskje opplevd det selv,at når noen nære blir død så forandrer begrepet om tid seg for de etterlatte.Selve tidsbegrepet blir et annet enn det var før.

Når man blir rammet av sorg,føler man at det er en totalt ødeleggende følelse for både kropp og sjel,og så belastende at man i ettertid er forskrekket og forstår ikke hvordan man kunne overleve selv.Det siste en person i sorg vil høre er at,det kommer til å gå bedre,du kommer deg videre,med tiden.Det er meningsløst for den som sørger,for den som sørger ønsker ikke selv å gå videre og ønsker ikke å høre at det skal gå bedre.Den som sørger vil befinne seg der man er,i sorgen og fortvilelsen,for det er bare der man enda kjenner nærheten,og man tror,feilaktig,at om man gir litt,bare litt slipp på den lammende sorgen så vil nærheten som man klamrer seg til forsvinne.Man vil befinne seg der som minnene fremdeles er levende for man er redd for at om man beveger seg ørlite videre vil de dyrebare minnene,det eneste man har igjen,blekne.De avdøde vet dette og de hjelper og støtter alt de kan,bare at vi merker det ikke lammet av sorg som vi er.De avdøde tenker ikke på seg selv,men bare på de etterlatte og prøver å gjøre tapet så skånsomt så mulig.De avdøde vet nå hvorfor og at ingenting hadde skjedd som det gjorde uten at det var en grunn til det,det vi kaller meningsløst gir stor grunn for dem,for dem skjer ingenting meningsløst lenger,for de har fått lese livets bok både om seg selv og sine etterlatte og de kjenner til meningen.

De avdøde hjelper og støtter oss,de er hos oss like fort som tanken.De er ikke lenger begrenset av det fysiske livet,betingelsene er helt anderledes der,på den andre siden.De kan gjøre mer og bedre enn de kunne når de var her blandt oss.De utsetter ikke sine etterlatte for sorg og fortvilelse uten at de får forsikringer om at de får bidra videre i livet til dem de forlot.Følelser som de etterlatte har,som er menneskelige,sjalusi,misunnelse,hat,fordømmelse,er helt fraværende i livet på den andre siden,derifra møter de oss med kjærlighet,som kjærlighet skal være,betingelsesløs,og humor,humor,masse humor.De er hensynsfulle og avventende,klar til å bistå i enhver situasjon samtidig som de lar oss lære av erfaringene.

De etterlatte vet med seg selv,noen ganger,at noen må ha grepet inn i ulike situasjoner og hendelser for at utfallet blei som det blei.Ulykke kan fort snu seg til lykke,hvordan var det mulig og ikke minst,hvordan skjedde det.En fryktelig opplevelse kan seinere vise seg å være en velsignelse.Situasjoner man ikke har hatt kontroll over selv,har snudd seg til det bedre.Hvordan er det mulig,spesiellt siden den som er rammet ikke har hatt noen påvirkning på resultatet.Vi har alle opplevd et,helt sikkert,og er det da en mulighet for at våre nære og kjære avdøde har hatt en finger med i spillet.Er det mulig at de ikke er så langt unna som vi tror.Og om det er sånn,er det ikke da på tide å annerkjenne dem,innkludere dem i livet vårt og ikke minst takke dem for hjelpen.Jeg er sikker på at de blir meget glad for muligheten vi gir dem til å gi seg til kjenne.Hilsen synskepeggy.

23 kommentarer

anonym

06.11.2010 kl.18:03

bra fin innsikt du har i livet å om døden

iceman

07.11.2010 kl.01:19

Hei !

Veldig flott beskrevet!!! :-)

Haven Of Ace

07.11.2010 kl.03:40

Du skriver bl.a.: "Det er rett og slett for at man skal erfare at det man forventer,det får man og idet sjelen har forstått det er opplevelsen over,man dveler ikke ved noe på den andre siden." Jeg skjønner ikke at man trenger den erfaringen, -for livet er jo uansett slutt på denne siden. Hvordan det blir/er på den andre siden, blir vel uansett ikke berørt av denne erfaringen? Vi har vel mer behov for en slik erfaring mens vi ennå lever/skal fortsette å leve? Håper du skjønner hva jeg mener. I en nær-døden-opplevelse, kan jeg se at der er en hensikt i en slik erfaring (at man får det man forventer), da kan man lære av det videre i livet. Men en slik erfaring har vel ingenting å bety når man likevel dør fra dette livet?

Om nær-døden-opplevelser skriver du: "Etter en slik opplevelse vet man bare,uten å kunne forklare på en fornuftig måte hvorfor eller hvordan man vet." Mener du her at man vet hvordan det er på den andre siden? Hva da med den erfaringen du sier noe om ovenfor her? Hvis man i det siste øyeblikket opplever hvordan det er, hvordan sammenfaller det med "man får det man forventer?" Eks.: Hvis jeg forventer å få møte mine nærmeste, og i en nær-døden-opplevelse får erfare akkurat dèt, -så vil det uansett ikke trenge stemme med hvordan det FAKTISK er på den andre siden! Forventer jeg totalt mørke, så opplever jeg det, før jeg evnt. kommer tilbake til dette livet. Men denne opplevelsen og erfaringen trenger ikke stemme med hvordan det egentlig er, -og da har jeg vel egentlig heller ikke lært at "man får det man forventer? For jeg vil fremdeles ikke ha noe å sammenligne det med, hvis jeg ikke da også, i nær-døden-opplevelsen, får se hvordan det ER på den andre siden?

Så sier du: "Situasjoner man ikke har hatt kontroll over selv,har snudd seg til det bedre.Hvordan er det mulig,spesiellt siden den som er rammet ikke har hatt noen påvirkning på resultatet.Vi har alle opplevd et,helt sikkert,og er det da en mulighet for at våre nære og kjære avdøde har hatt en finger med i spillet."

For meg er ikke slike opplevelser -der noe "mirakuløst" har skjedd, ensbetydende med at der er "noen"/en person (som ikke lever her) som har vært årsaken til utfallet. Det kan like gjerne ha vært en kjede av personer eller handlinger, fra langt tilbake, som fører til dette.

Dette handler om TRO, dvs. at det for en som ikke selv har opplevd det, kan være vanskelig å godta som fakta. Slik er det med f.eks. troen på Gud, også. Jeg skjønner at mange ikke klarer å tro å det usynlige. Slik er det bare, -og vi mennesker har vel den siden sterkt framtredende i oss: Intellektet, og behovet for at det må kunne bevises "konkret", for å klare å tro. Noen kristne kan si at "hvordan kan du da tro at det finnes luft? Det er jo usynlig!" Men slike usynlige elementer blir annerledes, de kan bevises kjemisk.

Synskepeggy.

07.11.2010 kl.11:21

Havenoface:Jeg skal svare på kommentaren,men jeg tror at det må bli som et innlegg ved en seinere anledning,det kan fort bli langt.Vil allikevel si at,du har rett i at det handler om tro,men også om erfaring,det er ikke alltid like lett å tro,men når man erfarer i tillegg så kan man ikke avvise det.Jeg har erfart hele livet at det er en verden rett ved siden av denne,jeg har lært meg å leve med begge,side om side og for meg kunne det ikke vært anderledes,det er i hverdagen,de små tingene at man merker det best,det er bare å se det.Å få det man forventer er enda en gave til sjelen (med en klar hensikt) før man går videre.Som sagt,det kommer et innlegg som svar på kommentaren din.Hilsen synskepeggy.

Grethe

07.11.2010 kl.18:46

Jeg er VELDIG enig med deg i det meste du skriver! Men det er fordi jeg har opplevd dette, og erfart...

Men jeg er ikke helt enig i dette som du skriver: "Den som sørger vil befinne seg der man er,i sorgen og fortvilelsen,for det er bare der man enda kjenner nærheten,og man tror,feilaktig,at om man gir litt,bare litt slipp på den lammende sorgen så vil nærheten som man klamrer seg til forsvinne.Man vil befinne seg der som minnene fremdeles er levende for man er redd for at om man beveger seg ørlite videre vil de dyrebare minnene,det eneste man har igjen,blekne."

Jeg vet av erfaring at i enkelte tilfeller (flere faktisk) ønsker de etterlevende egentlig ikke å bli i sorgen, men faktisk å gå tilbake i tid og rette opp ting, slik at dødsfallet ikke skjer! Som min venninne som mistet sin sønn som selv valgte å gå over på den andre siden. Det eneste hun ønsker er å gå tilbake i tid, rette på ting som ble gjort/ikke ble gjort, fordi det ville kanskje ha endret resultatet. Hun ønsker ikke å forbli i sorgen, meg gå tilbake... Men jeg tror at kanskje hadde det ikke endret på noe allikevel... Alt som skjer har en hensikt (dessverre!) og alt skjer til rett tid - dette er vanskelig å tenke i slike tilfeller! Gutten var 17 år og hadde livet foran seg... Det finnes ingen fasit på hvordan takle sorg. Jeg tror (vet) at sjelen lever videre, og at vi kan inkludere dem i livene våre her, men aksepterer at andre ikke tror... Men tenker at de ville fått det lettere i sorgen hvis de trodde..... Et omfattende tema du har valgt å skrive om! Det er veldig GODT å tro! Det gir meg FRED :)

Bare et lite innspill... Kjempefin blogg!!!

Carpe diem - blessings :)

Synskepeggy.

07.11.2010 kl.21:56

Grethe:Det du beskriver her er noe helt annet,nemlig skyldfølelse og har man det, noe som ikke er uvanlig,kan opplevelsen bli en helt annen enn den jeg beskriver.Skyldfølelse er en menneskelig følelse og eksisterer ikke lenger for den avdøde,men vanskelig for de etterlatte å forstå dette.Sorg er en meget individuell prosess og meget personlig,allikevel tror jeg at det finnes mange fellestrekk i det underbevisste,.I den aller første tiden mellom død og begravelse er man så lammet både i tanker og følelser at man ikke riktig tenker noe som helst og iallefall ikke er istand til å analysere noe av det.Det er først etterpå,i den rolige fasen at slike ting kommer til overflaten,og man blir bevisst på det om man velger å analysere tanker og følelser man har hatt som følge av erfaringen.Det jeg sier,om at man ikke ønsker å gå videre kan utmerket godt foregå på det underbevisste planet og at man ikke er klar over det selv før på et seinere tidspunkt.Det underbevisste påvirker alltid ekstra mye når man er utsatt for traumer av ulike slag,det fungerer som en overlevelsesmekanisme som er meget sterk.Selv om man ikke er klar over at underbevisstheten "jobber" for og med oss så skal man ikke undervurdere den,den er i høyeste grad med på å hjelpe oss ut av sorg (i dette tilfellet)på riktig side.Når andre hendvender seg til meg av ulike grunner for råd,trøst,veiledning osv.så er det ofte at jeg fanger opp hva som ligger i underbevisstheten til vedkommende,det er fordi at noen ganger kan eller vil ikke bevisstheten fremlegge en problemstilling på riktig måte,derfor er det naturlig for meg å mange ganger forklare ting utifra underbevissthet.Noe som jeg også har gjort mange ganger før i denne bloggen.Håper at du fortsetter å lese bloggen også tidligere innlegg,du har rett i at det er et omfattende tema og meget spennende.Hilsen synskepeggy.

Grethe

08.11.2010 kl.15:04

Hei igjen :) Skyldfølelse er helt klart et tema her - ikke bare ved selvmord, men også der avdøde har vært alvorlig syk, og man føler man ikke har fått gjort nok, gjorde legene nok, var det noe som kunne ha vært gjort for å endre resultatet... helt enig med deg! For å kunne lytte til underbevisstheten må du faktisk være klar over at den finnes. Ikke alle er i kontakt med denne delen av seg selv. Det er ikke alle som tror på dette heller, mange som ikke forstår hva jeg snakker om når dette kommer opp. Da får man være kreativ :)

Skal lese mere av bloggen din, garantert!!! Spennende :)

Hilsen Grethe

SAWISEAN

08.11.2010 kl.21:54

kan du lese framtiden ?

hvis u får fødsels dato'n min?

Synskepeggy

09.11.2010 kl.00:09

SAWISEAN:Du som er så ung skal ikke spås i fremtiden,du skal ta hver dag som den kommer og ha det gøy underveis.Dette svaret er helt sikkert ikke et svar som du vil ha,men det er et riktig svar for deg.Lykke til videre!Hilsen synskepeggy.

sawisean

09.11.2010 kl.08:03

men jeg vil bare vite om at jeg kan bli en sanger :D

Synskepeggy

09.11.2010 kl.08:48

SAWISEAN:Selvfølgelig kan du bli en sanger,du kan bli hva du vil!Når det er noe man liker ekstra godt og har lyst til,så blir man flink til nettopp det,fordi man øver og øver for å bli så flink man kan,og siden du ønsker så sterkt å bli en sanger ser jeg ikke bort ifra at du kan bli det en gang,en flink sanger også!Masse lykke til.Hilsen synskepeggy.

sawisean

09.11.2010 kl.15:06

takk takk (:

håper at jeg får bli en sanger..

btw, ..

hmm....

hvor gammel er jeg?

Synskepeggy

09.11.2010 kl.15:36

SAWISEAN:Betyr det noe om jeg svarer på hvor gammel du er?Jeg tenker at du må være 12 - 13 år...Hilsen synskepeggy.

sawisean

09.11.2010 kl.16:53

jeg er 14 ^^

skulle bare skjekke om det du spår er ekte :D

Synskepeggy

09.11.2010 kl.17:10

SAWISEAN:Det er lurt å sjekke,man skal ikke tro på alt de synske sier heller,selv om de synske oftere har rett enn de som ikke er synske.Du fikk se at jeg tok feil her,men det var nå bare med ett år,så jeg synest det var bra nærmt din egen alder.Hilsen synskepeggy.

sawi sean

09.11.2010 kl.18:01

ja det var ganske nær :)

- Lene ✿

10.11.2010 kl.23:12

Fint skrevet! Var enig i mye av det, spesielt det om at en helst vil holde deg i sorgen.. Er så glad for at jeg fant bloggen din, du skriver så mye interessant, og jeg føler endelig at jeg har funnet noen som kan tro på mye av det jeg tror på! Takk for at du har denne bloggen, den er til stor hjelp for meg, og helt sikkert andre og! :-)

Synskepeggy

11.11.2010 kl.08:22

Lene✿:Så flott,jeg prøver å skrive oppklarende og håper at jeg lykkes med det,så andre kan forstå hva kontakt med det åndelige er og hvordan det fungerer,iallefall ikke slik som media fremstiller det, man får sjelden en forklaring på at det kan være anderledes og de klarsynte selv gjør sitt for å opprettholde mystikken.God fornøyelse,håper at når du leser videre og kanskje får svar på noe du lurer på.Du må gjerne spørre underveis om det er noe du trenger nærmere forklaring på.Hilsen synskepeggy.

joolmag45

13.11.2010 kl.01:48

såg på colin fry, på torsdag ,han kaller det ikke å død men gått over på den andre siden

Synskepeggy

13.11.2010 kl.12:35

joolmag45:Det er den riktige måten å si det på,som han sier,det føles mer rett for meg også.Hilsen synskepeggy.

iceman

16.11.2010 kl.18:35

Hei. Er enig i mye av det du skriver. Har selv opplevd å fått hjelp av en nær og kjær som har gått over til den andre siden.Det kan ha skjedd på den måten at jeg har hatt det vanskeligt og bedt om hjelp., og fått det.Eller det kan ha vært noe som har skjedd,og gått bra, da bare vet jeg i ettertid at jeg har har fått hjelp...Jeg tror også på at vi vil møtes igjen, og det gjør at adskillesen er til å leve med. Selv om savnet sitter der hele tiden...

heje

07.12.2010 kl.17:57

Hei.....

Er en med masse tanker rundt dette med døden.Har vært spart for den i mitt "voksne" liv, men brått og brutalt rammet den da min far døde.

Jeg reagerte med å få mitt første angstanfall.... noe som med tiden eskalerte, men som jeg har fått noenlunde "kontroll på nå "....

Jeg er redd for å dø..... rett og slett.....

redd for å å bli begravd og redd for å bli brent... mao redd for det meste med døden, og hva som venter på "den andre siden" hvis det finnes noe....

Synskepeggy

08.12.2010 kl.08:39

heje:Man får så mange forskjellige reaksjoner når man opplever traumer som fks brått og uventet dødsfall,og det er helt individuelt hvordan man takler det i etterkant,en av reaksjonene kan være slik som hos deg.Jeg tror ikke at det er døden i seg selv du er redd for,men heller omstendighetene rundt dødsfall,hvordan det kommer til å skje.Jeg tror ikke at jeg kan overbevise deg om at du tar feil,men jeg kan si det allikevel:ingenting i forbindelse med det å dø er noe å være redd for,og det er absolutt noe som venter på den andre siden,noe veldig bra,men det er ikke for oss som er her og lever her å vite før vi kommer dit selv.Man får små glimt som gjør at man lettere kan forestille seg hvordan det er.Det eneste rådet jeg kan gi deg er at du leser mer i bloggen her,så kanskje du finner noen svar og litt trøst som kan være til hjelp,og kanskje når du har lest litt mer så får du et annet og bedre syn på død og hva det er og innebærer som gjør at du får et bedre forhold til det.Vi har alle og vi skal alle ha et forhold til død,fordi at det skjer før eller seinere med alle,men det betyr ikke at man skal være redd,er man redd for død så er man også redd for liv og det er slett ikke meningen.Lykke til.Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits