Til deg,Andrea Isabel.Men også til andre.

Jeg har fulgt bloggen din med interesse helt fra du startet den opp,du har hatt urovekkende innlegg og du har hatt meget gode innlegg.Jeg har kommentert,og det har ikke alltid vært hyggelige kommentarer du har fått fra meg,men du har alltid svart på en måte som gjør at man får en følelse av at du virkelig tar på alvor det man prøver å si deg og at du tar til etterretning de tilbmld. du får,både ris og ros.Jeg hadde egentlig tenkt å skrive dette som kommentar på din blogg,men det ene ordet tok det andre mens jeg satt og skrev,så det blei rett og slett for langt.Vi to har hatt våre uoverstemmelser underveis og ingen av oss kan vel påberope oss i å vite sannheten i det vi diskuterer,men vi har alltid forsåvidt det er mulig blitt enige til slutt.Slik som jeg har blitt kjent med deg her på blogg så tror jeg at du synest det er greit at jeg gjør det på denne måten.Jeg liker å følge med på bloggen din og jeg vet at du har de beste hensikter med det du gjør,selv om det noen ganger kommer litt feil ut.

Allikevel har du skrevet noen innlegg i det siste som er meget urovekkende og ikke i tråd med den kristne tro du mener at du har og heller ikke i tråd med det du hevder er ditt forhold til Gud.Dette innlegget mitt her,er kommentar til dine innlegg om mannen du mener er ment for deg,skjebnebestemt,og bestemt av deg selv og Gud,som du selv sier før du "reinkarnerte tilbake til dette livet".Så derfor vil jeg fortelle deg en liten historie,og jeg håper inderlig at du forstår den slik det er ment fra min side:

To mennesker treffer hverandre,allerede da de traff hverandre var det på en litt annen måte enn det som er "vanlig".De var aldri kjærester,men e hadde stor glede av hverandres selskap så ofte det lot seg gjøre,og de var fast bestemt på,begge to,at det kom til å bli de to engang i fremtiden.Årene gikk og av forskjellige grunner kom disse to fra hverandre flere ganger og noen ganger gikk det år,faktisk,før de såg hverandre igjen,uten at det sterke båndet mellom dem blei brutt av den grunn.De bare visste med sikkerhet at de kjente hverandre meget godt,langt utover hva det å kjenne hverandre betyr.Mange ting tydet også på at de kan ha kjent hverandre meget godt i tidligere liv.

Mye skjedde i årene som gikk,både hver for seg og sammen.De var aldri adskilt,i ånden.Den ene gjorde aldri noe uten at den andre var med,i ånden.Og ingenting skjedde uten at de var sammen om det,i ånden.De to hadde forlengst innsett at båndene mellom dem var helt spesielle og en stor gave til glede for dem begge og hadde ingenting med hvor mye eller lite de var fysisk sammen.Dette var mulig fordi at begge følte det samme,ikke bare den ene,slik at energiene fikk flyte fritt mellom de to helt uavhengig av avstand,og det at de alltid var i hverandres tanker og bønner.

Så blei hun rammet av en fryktelig tragedie,det var en vanskelig tid og hun var tilsynelatende overlatt til seg selv,men hun visste at han var med og støttet og trøstet så godt han kunne,uavhengig av om han var der fysisk eller ikke,han var alltid der med henne uansett hvor i verden han var.Hun kom seg sakte men sikkert fra den grusomme tragedien og da bestemte de to seg for at nå skulle de være sammen for resten av livet.Begge visste at det aldri kunne bli noen annen for noen av dem.Mye om og men blei det ,for å ordne alt det praktiske og da det såg ut for å gå iorden og slik de ønsket inntraff noe som gjorde det umulig for dem å følge planene sine slik som de hadde tenkt.Fremdeles kan det aldri bli en annen for noen av de to.

Her kunne man tillagt og bebreidet Gud for et hendelsesforløp gjennom et helt liv,der et par som ønsket å være sammen ikke fikk det pga omstendigheter utenfor deres egen kontroll,men det kan man bare ikke gjøre,rett og slett fordi at det er ikke en slik Gud,som bestemmer alt ned til minste detalj,man ønsker å tro på.Hilsen synskepeggy.

9 kommentarer

Andrea Isabel

16.11.2010 kl.23:30

Tusen takk for det innlegget! Jeg setter veldig stor pris på at du engasjerer deg såpass mye i min forvirring. For jeg er virkelig forvirret når det gjelder denne gutten. Jeg har fått så vanvittig sterke signaler om at han er rett for meg, og at vår gjenforening skal skje snart. Men så er han så motvillig at jeg begynner å lure på om jeg bare har blitt ført bak lyset av de jeg ikke ønsker å høre på og følge.

Derfor vil jeg ikke bastant påstå at det kommer til å bli oss to. Men jeg kan ikke forstå hvorfor jeg har fått alle disse signalene dersom det ikke er slik. Jeg har forstått at jeg har en spesiell rolle i Guds plan. Han har også latt meg få vite at min familie og slekt vil ha en tilsvarende rolle. Og hvis dette er skjebnebestemt, så må jo det bety at det ikke er uvesentlig hvem som står ved min side?

Synskepeggy.

17.11.2010 kl.08:37

Andrea Isabel:Jeg fortalte denne historien for at du skulle forstå forskjellen på hva denne historien forteller og det du driver på med.Jeg kan ikke tro at det er Guds vilje at det skal bli dere to,særlig ikke siden han ikke deler ditt syn og faktisk tar klar avstand til det hele.Dette er noe du har fått for deg og for å rettferdiggjøre deg selv og din oppførsel så skylder du på Gud og Guds vilje,det er dårlig gjort overfor Gud og du tillegger Han også "dårlige" sider som Gud ikke skal ha.Om ting ordner seg eller blir slik man ønsker er helt og fullt opp til øyet som ser og har lite med Guds vilje å gjøre.Hilsen synskepeggy.

jeanette har blitt mamma :)

17.11.2010 kl.20:34

sv: Jeg er litt sånn som deg, skriver veldig, hmmm, brukervennlig? Fordi jeg ikke vil ha slike kommentarer! Men fikk jo da alikevel fordi det er enkelte som bare ikke klarer å dy seg.

Mina Marie

17.11.2010 kl.21:34

SV: Nei, det er nok ingen fasit sånn sett, og det er heller ikke det boka prøver å være. Den forklarer mer prinsipper bak det og hvordan fordommer og opplevelser samt stress og kroppslige faktorer virker inn i visse situasjoner. Det er ganske spennende :)

Victoria

18.11.2010 kl.09:04

SV: Såklart! Men, jeg synes likevel det er tragisk. Særlig at hun tydelighvis følte seg så desperat at hun hoppet på første å beste tilbud, uten å tenke seg om. Det er jo noe som da er utrolig feil! Og jeg sammenligner ikke dette med nedhugging av regnskogen, men jeg synes dette er fæl lesing, og tror ikke presset på å forandre seg kosmetisk vil bli mindre med årene, desverre..

fay susann gundersen

18.11.2010 kl.10:24

Hei! :) ja man må altid være forsiktig mener jeg også..

Men fin blogg du har, min mor holder på med det samme som deg =) Liten anbefalning og si hei til henne! :)

www.kaffeogcigg.blogg.se

Perlen

19.11.2010 kl.08:51

Så hvis jeg tolker innlegget ditt rett, synskepeggy, så vi/kanl man oppleve motgang uansett, hvor riktig og meant to be et forhold kan virke. Selv om alt er perfekt, og man er ett i ånden kan det fortsatt være hindringer som gjør at man ikke får hverandre.

Personlig så tror jeg det finnes en Gud, eller en høyere makt, uten at jeg har overlatt meg selv til en religion. Men jeg tror klart på menneskets frie vilje og evnen til å skape sin egen skjebne. Noen gang går det bare ikke som man ønsket, og det er universets krefter som vil noe annet.

Synskepeggy.

19.11.2010 kl.09:14

Perlen:Du har forstått det helt rett,ja,takk for det.Det er også et spørsmål om hva man selv oppfatter som hindringer.Fks:man vet jo ikke om dette spesielle forholdet som jeg her beskriver hadde vært like spennende,givende,intenst osv,selv etter så mange år om det ikke hadde vært for det som mange ville oppfatte som hindringer,jeg personlig tror ikke det.Hilsen synskepeggy.

iceman

22.11.2010 kl.18:18

Hei :-) Etter min mening opplever vi ALLE medgang og motgang her i livet. Og at det er en del av de opplevelsene vi er her for å erfare...

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits