En Evig Konflikt !!

Dette handler om en fyr som har stolthet,han har så mye stolthet at han må passe på hele tiden så ikke stoltheten hans får hoppe opp å bite ham i baken - eller skosålene,alt er opp til øyet som ser.Det hele startet,og jeg fikk erfare hvliken type "mann" dette var da jeg oppdaget at jeg var gravid.Vi hadde holdt samme noen år,frem og tilbake, og ingenting tydet på at han hadde funnet seg en annen,men da jeg var 5 mnd gravid fikk jeg vite,via andre,at han hadde en annen også.Jeg fikk sjokk,selvsagt,men ikke så stort sjokk som det jeg fikk da jeg fortalte ham at jeg var gravid.Han mente at abort ville være den beste løsningen,for som han sa,da ville den saken ligge brakk.Brakk,ja,men for hvem ? Jeg var mest opptatt av å finne en løsning som jeg kunne leve videre med,og det gjorde jeg også.Bare for å nevne det,så gjenntok han, da barnet var seks mnd at abort hadde vært det beste og denne gangen satt han med barnet på fanget da han sa det.Jeg fikk enda ett sjokk ! Han er jo far til barnet ! Hvordan kan man ha så mye tillit til en slik person at man overlater ett lite barn i deres omsorg ? Jeg har hatt store problemer med det i alle år.

Ett år gikk,han giftet seg med denne andre og han besøkte barnet to ganger det første året.Så plutselig ville han ha samvær,jeg likte det ikke,men jeg var enig,men jeg mente at han burde gi barnet en mulighet til å bli kjent med ham hjemme i sine kjente omgivelser før han tok henne med seg til fremmede mennesker.Han var jo også en fremmed for henne.Mitt forslag ville han ikke være med på,han sa at han ville føle seg overvåket,og hvem visste mitt motiv for at han skulle komme hjem til oss,kanskje jeg ville "bruke" ham som et sexleketøy eller sexdyr.Dette var hans begrunnelse for ikke å bli kjent med barnet.Jeg må jo spørre meg selv : Hvilken " studd " tror han at han er ? Han må tro at han er Guds gave til kvinnen.Vel,jeg har nyheter til ham : Det er han ikke ! Han er så langt ifra Guds gave til kvinnen som det er mulig å komme !

Han besøkte ikke barnet,han var fortsatt en fremmed.Men da barnet var ca halvtannet år fikk han allikevel viljen sin,å ta henne med seg - mot min bedre magefølelse.De to - tre første gangene gikk det fint og jeg roet meg med det og syntest det var greit.Men så skulle han ta barnet med seg hjem til seg selv og det blei katastrofalt.Jeg husker godt denne dagen,barnet ville ikke gå med ham,og gjemte seg da han kom for å hente henne.Han fikk tilslutt barnet med seg,men jeg hørte gråten helt til de kjørte avgårde.Det var helt feil å tvinge barnet til å reise med ham og verre skulle det bli,jeg hadde en virkelig dårlig følelse.da de kom tilbake var barnet helt ute av seg og faren fortalte at barnet hadde grått og ropt på mamma fra de gikk til de kom tilbake,og istedenfor å komme tilbake med henne slik hun ønsket hadde han gjort noe annet for virkelig å vise hvem som bestemte.Hva som hadde skjedd denne dagen fikk jeg ikke vite før flere å seinere da barnet selv fortalte det til meg.Til denne dag er det barnets klareste minne om sin far.Historien til barnet blei forøvrig bekreftet av barnets søster som var tilstede hjemme hos dem den dagen.Han burde gjort alt han kunne for å rette opp skaden som var skjedd,men istedenfor reagerte faren som forventet,han holdt seg borte i flere år.I den første tiden etter dette fikk vi også flere besøk fra barnevernet etter bekymringsmeldinger som ikke hadde noe som helst rot i virkeligheten.Jeg lurer fremdeles på hvem som sto bak disse besøkene med påfolgende vurderinger om hvorvidt jeg var / ikke var en god nok mor.Jeg fikk seinere vite at konen til faren jobber,ja riktig,i barnevernet,så lenge denne observasjonen ikke er avkreftet så tenker jeg mitt om den saken.

Bortsett fra tusenlappen hver jul og bursdag som blei overlevert av farmor og noen par telefoner ( til meg ) hvor synd han syntest på barnet da hun hadde vært utsatt for en fryktelig tragedie hørte vi ikke noe fra ham.Dette at han syntest så synd på barnet må ha vært meget forbigående for da barnet opplevde enda en tragedie noen år seinere tok han seg ikke tiden til å ta kontakt i det hele tatt.

På barnets tiårsdag troppet faren uanmeldt opp for å "feire" dagen.Dette likte barnet dårlig,hun ville hatt litt tid på seg til å forberede seg på besøket,og jeg er enig i det,det var en lite gjennomtenkt ting å gjøre og barnet følte seg ubekvem og ille til mote,og hun viste det også,ved å holde stor avstand til ham.Han forstår ikke at ved å dukke opp slik ødelagte han en dag som skulle være ett godt minne for barnet.I alle disse årene har jeg blitt beskyldt for å motsette meg og sabotere samvær mellom barnet og faren.Det er jeg som er vanskelig og umulig å samarbeide med,det er den oppfatningen " alle " har.Men etter episoden hjemme hos ham blei jeg enda mer bestemt på at han måtte komme hjem til oss og bli kjent med barnet der først,det ville han ikke,med samme begrunnelse for hvorfor  som han hadde fra før.Så etterhvert blei det lettere å skylde på meg,at det er jeg som er "vanskelig" og når man sier en ting ofte nok til seg selv og andre,blir det tilslutt en "sannhet" samme hvor feil den "sannheten" virkelig er.Det er greit,jeg vet det jeg vet og da betyr det lite eller ingenting hva andre tror.

Da barnet hadde fått tenkt seg litt om og kommet seg av sjokket på 10 årsdagen ville hun prøve å få litt kontakt med faren sin og jeg synest det var greit.Hun sendte ham ett farsdagskort og han ringte til henne å takket for det.De var begynt å snakke sammen,men det var alltid barnet som måtte ta den første kontakten.Barnet innviterte ham på juleavslutning på skolen det året og han kom.Men etter dette var det igjen ingen kontakt mellom dem,bortsett fra den vanlige tusenlappen til jul som kom med farmor.

Så,uti januar kommer det en videomelding på barnets mobiltelefon.Den var fra barnets far og jeg fikk enda ett sjokk,det var en video med ett meget sterkt erotisk innhold,det var rett og slett grov porno.Jeg visste ikke hva jeg skulle tro om dette og heldigvis var ikke barnet tilstede og fikk sett meldingen selv.Jeg skreiv en melding tilbake til faren og fortalte hva jeg mente om det han hadde gjort.Og det mest urovekkende av alt skjedde,jeg hørte ikke ett ord fra ham ! Det hadde kanskje beroliget meg litt å få bare to ord tilbake,det hadde vært nok : sendt feil.Men jeg hørte ingenting.Det faktum som gjorde meg enda mer mistenksom var at dette var den eneste melding (eller oppringning) som noengang har kommet fra ham på hennes telefonnr.Hva skulle jeg tro ? Hvilken kontakt var det han ville ha med sin egen datter egentlig ? Gjorde han dette i den tro at barnet ville synest at han var "kul" eller låg det noe mye mer alvorligt bak ? Så lenge han var taus og ikke kom med noe forklaring til meg,blei jeg enda mer urolig.Hva var dette og hva var det han ville ? Jeg beslagla telefonen slik at ikke barnet skulle se meldingen,og bestemte meg for å gå til politiet med den.Faren fikk fire dager på seg for å komme til meg med en (troverdig) forklaring.Det gjorde han ikke.Så jeg gikk til politiet,viste dem meldingen og forklarte situasjonen.Politiet var rystet,men det var ikke ulovligt å sende slike meldinger,selv til mindreårige.Det eneste politiet kunne gjøre for meg var å snakke med faren og prøve å få en forklaring,til politiet har han sagt at han hadde " sendt feil " ,men han har fremdeles ikke sagt det samme til meg.....

Etter dette har mye forandret seg.Faren til barnet har aldri tatt kontakt,ikke engang for å takke for farsdagskort som barnet fremdeles sender til ham.Han bor ca 5 min biltur unna,han kjører frem og tilbake like oppe i veien er når han er på vei ut eller hjem.Barnet har ikke sett eller hørt noe fra ham på tre år......Søsteren til barnet jobber rett bortenfor her vi bor,hun kjører forbi veien ned til huset vårt på vei til og fra jobben,vi har ikke sett henne heller på tre år.........Det blir noen ganger uttrykt skuffelse fra farmoren,at barnet har begynt på skole like i nærheten av der farmor bor - og barnet kommer aldri på besøk.Kanskje farmor kunne tatt seg tiden til å ringe barnet av og til og slå av en prat og kanskje innvitert barnet hjem til seg.Det har hun aldri gjort.......Barnet har sin egen mobiltelefon og det vet de alle sammen,men de vet kanskje ikke nummeret hennes......

Jeg har gjort mine valg tatt utifra at jeg skal kunne leve videre med meg selv.Og det gjør jeg,jeg vet at jeg ikke kunne gjort noe mer eller bedre enn det jeg har gjort og fortsetter å gjøre.Faren til barnet har tatt sine valg utifra  "stolthet " - En " stolthet " som hvert øyeblikk som helst kommer til å hoppe opp å bite ham skikkelig hardt " et visst sted ".Og jeg er sikker på at barnet har det bedre i livet sitt uten den slags " stolthet " og påvirkning som faren har å bidra med.

                                             Hilsen synskepeggy.

 

 

22 kommentarer

Rebekka

11.02.2011 kl.17:31

Huff :(

iriseea

11.02.2011 kl.17:32

Hei ! kjeempe fin blogg! Btv: Sjekke bloggen min?

Ingeborg Gulla

11.02.2011 kl.17:40

huff da!
Uff, men du hadde virkelig en fin blogg :)

Pinkangel

11.02.2011 kl.18:33

Uff dette høres ikke bra ut. Tenker jenten din har det best med sin kjære mor i trygge omgivelser.

Allis

11.02.2011 kl.18:49

Ja dette er vel et av mange skrekkens eksempel på egoisme. Er sjokkert!! Her er det sole klart best og vere hos trygge mamma, eg trur eg hadde vert glad for at de ikke hadde kontakt, når en leser mellom linjene på ka du skriver, så trur eg ikke det ville gagne din datter noe. Dette er jo helt forferdelig for din datter bare det og vite at 5 min fra ho bur pappa og han vil ikke vite av ho.. eg grøsser.. Eg vil si dette er et verre tap for din jente enn det var for mine barn og miste sin far, de visste at døden var endelig og kunne forholde seg til det, men din datter vet at han er der og ikke vil ha kontakt, stakkars ho, men har ho sin mors klokskap ved sin side så takler ho nok dette fint. Men må si at sånne skrekk eksempel som dette finnes over alt , når mine unger mistet sin far så mistet de samtidig resten av familien på fars siden, det gjorde vondt at de kuttet kontakten med ungene, nå er de voksne og bryr seg ikke, men det har ikke alltid vert sånn, det er vanskelig og forklare småinger at de ikke er verdens åttende vidunder i alles øyner.

Ha en flott fredag videre

synskepeggy

11.02.2011 kl.19:06

Pinkangel :Det er ikke bra,nei.Du har nok rett,hun har det bedre slik det er,så slipper hun å forholde seg til en person som ikke er så grei som han liker å tro selv at han er.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

11.02.2011 kl.19:16

Allis:Ja,jeg har fått sjokk etter sjokk selv når det gjelder den fyren der, også hans familie, som jo også er min datter sin.Hun har også opplevd endeligheten ved død,da broren hennes døde for fem år siden mistet hun sitt forbilde,farsfigur og støtte og klippe i livet.Dette med faren har hun levd med hele livet og har på en måte slått seg til ro med situasjonen,men tapet av broren sin kommer hun nok aldri helt over.Da broren døde overtok min far en stor del av farsfiguroppgaven,så hun har alltid hatt nær kontakt og forbilder blant menn.Det er nok derfor hun ikke savner kontakt med faren sin mer enn hun gjør.Ha en fin fredag,du også.Hilsen synskepeggy.

brittmo

11.02.2011 kl.19:23

Skremmende lesning. Og skremmende lik lik min egen historie ang min eldste datter. Husker enda hvordan jenta mi holdt seg fast i madrassen sin og nektet å være med faren sin. Det jeg ikke visste den gangen var at han drev med overgrep. Skal love han aldri fikk se datteren sin mer i det sekundet jeg oppdaget det.

Du har gjort det eneste riktige. Du har beskyttet datteren din. Du har vist henne at du er der for henne uansett, slik at hun i hvertfall har deg som sin trygge base.

Vi kan gå fremtiden i møte uten å føle skyld, det er det ikke alle som kan.

Livet mitt som klarsynt.

11.02.2011 kl.19:55

brittmo:Jeg vet at min datter ikke har vært utsatt for noe slikt,heldigvis.Men etter at den mld kom på tlf må jeg ærlig talt si at jeg ikke vet hva kontakt ville endet med.Nå mistet faren all interesse da han (sikkert selv følte)blei stoppet,så man kan jo undres...Dessuten var det ting jeg reagerte på selv før min datter var født,ting som blei fortalt meg som ikke var helt som det skulle være.Min datter har heldigvis aldri sett meldingen hun fikk fra ham.Jeg har følt at jeg måtte beskytte datteren min,både i dette og andre ting når det gjelder den familien,dessverre.Det er trist,men nødvendig noen ganger,å gjøre det slik.Jeg er glad for at det går bra med dere også.Takk så mye,brittmo og ha en fin kveld,du og familien din.Hilsen synskepeggy.

---

12.02.2011 kl.02:25

En ting jeg ofte har lurt på: Hvorfor sender mødre sine barn avgårde med far, når barnet protesterer og blir hysterisk? Det hadde jeg aldri klart. Og hvorfor fulgte du ikke magefølelsen din?

Livet mitt som klarsynt.

12.02.2011 kl.09:32

---:Jeg har ofte tenkt på det samme selv.Jeg skulle ha fulgt magefølelsen,men da ville jo faren og den familien hatt rett i at jeg saboterte og umuliggjorde samvær.Nå derimot,kan de ikke beskylde meg for noe slikt, samtidig som jeg alltid i ettertid har fulgt min egen magefølelse med god samvittighet og til beste for barnet.Må også si at hun har aldri vært med sin far noen steder etterpå,jeg stilte som krav at han skulle bli kjent med barnet i hennes egene kjente omgivelser før han fikk ta henne med mer,det var han ikke interessert i så derfor heller ikke samvær.Hilsen synskepeggy.

synskepeggy

13.02.2011 kl.11:43

jeg lovde å legge tarotkort på deg for en stund siden men minstet internett forbindelsen for en peoride. fremdeles interessert?

dersom du har facebook. legg meg til . adelein weum

slankerinna

13.02.2011 kl.12:37

huff,skjønner godt at du ikke har lyst å levere jenta di til ham.Det hadde jeg og prøvd å forhindre.Jeg synes ikke det var uansvarlig å levere ungen den dagen hun var så hysterisk,så lenge hun er så ung kan de ha voldsomme raserianfall.Mi jente hadde en hysterisk periode av og til ved levering i barnehagen.Dette kan være helt normalt.hun stortrives der.Men det er absoutt lurt å tenke litt ekstra da.Noe du også har gjort.Jeg synes faren til barnet virker veldig egoistisk.Han burde tatt barnet hjem til deg igjen når hun var så fortvila.Og den meldinga..å sende noe som antyder noe seksuelt i noen som helst form til dattera si er heilt uakseltabelt!.veldig bra du gikk videre med dette.For en kjip situasjon.Og hadde jeg vært i din situasjon når dattera di var 6 måneder og sa hun burde vært en abort..ja da tror jeg at jeg hadde begynt å gråte.For en forferdelig grusom ting å si om sitt eget barn!

Også har jeg lagt ut et innlegg om noen bilder jeg har tatt for et par uker siden med "lysfenomener"Jeg vet du har skrevet litt om dette og vil gjerne høre din mening om deiie bildene.Om du har tid og lyst selfølgelig.

Klem fra Helene Bergland (slankerinna)

Livet mitt som klarsynt.

13.02.2011 kl.15:12

synskepeggy:adelein weum :Du er venn med meg her på blogg,bare send meg en mld du.Takk for påminnelsen,jeg hadde glemt det.Hilsen synskepeggy.
ordene dine griper tak i hjertet mitt merker jeg, skjønner godt du ikke vil la henne være med han! Den video.mld på mobilen var rystende!! hvem sender slikt til sin egen datter?? Noen ganger er det bedre for barn å ikke ha kontakt med sin pappa ( eller mamma for den saks skyld !

Sv: Takk for svar på innlegget om orb! Virker som du har god kunnskap om temaet! Er også overbevist om at orber er ånder som er på besøk. Men hva betyr fargene? Har ikke fått farger på orbene mine før . Spennende tema :)

FFFF

13.02.2011 kl.19:20

Blir nesten litt skeptisk over egoismen jeg leser i dette innlegget, da tenker jeg på at faren sa jo ifra om at han ønsket du skulle ta bort barnet. men du nektet det.

Og da kan man vel ikke forvente at faren ønsker så veldig kontakt med barnet sitt.

Jeg for min del synes det da blir feil og slakte han og hans familie i dette innlegget.

Det er min mening, for jeg liker rettferdighet, og da ble det jo ikke det, da du gikk mot hans vilje??

Ikke etter mine tanker.

Men dere om det..

Ha en fin kveld

Livet mitt som klarsynt.

13.02.2011 kl.19:31

FFFF:Er dette slakt av den familien ? Det er fakta på bakgrunn av observasjoner gjort av meg i årevis.Det har ingenting med slakt å gjøre ! Og husk,jeg nektet ikke abort,men da jeg fikk vite om denne andre og at han helst ønsket abort var jeg fem mnd gravid og da var det ikke et valg for meg lenger.Jeg har heller ikke gitt utrykk for hva jeg mener om dette i innlegget her,jeg bare forteller slik det var/er.Hilsen synskepeggy.

Creativboligstyling.

13.02.2011 kl.20:49

Hei!

"Fant" deg hos Anettes boble - interiør og hverdagsprosjekter.

Har ikke fått lest alt det du har skrevet enda, men ser at du har møtt på mye mottgang med bloggen din, trist å se!!

Regner med at du finner styrke til å stå imot all det negative som du får servert. Skal lese innlegget over og skrolle meg nedover siden din. Jeg har opp igjennom årene oppsøkt healere,klarsynte, kinesologer ol. Og har stor tro på det alternative. Man søker gjerne til slike ting når man har opplevd vonde opplevelser i livet.

Stå på videre, du virker til å være ei sterk og flott dame :)

Ha en fin kveld :)

Livet mitt som klarsynt.

13.02.2011 kl.21:03

Creativboligstyling.:Takk så mye for fin kommentar.Bråket på bloggen her var forbigående og ikke lenger noe å bry seg om,jeg fikk et ønsket resultat ut av alt bråket,de som bråket fikk det ikke.Så summa sumarum en god og lærerik erfaring for meg.Du forstår hva jeg mener om du tar deg tid til å lese,det begynner i kommentarfeltet under "Er man helt blind og lar seg så lett lure".God fornøyelse.Ellers håper jeg at du liker resten av bloggen også.Ha en fin kveld.Hilsen synskepeggy.

ChasingTheStars

13.02.2011 kl.23:01

uff,for en trist og utrolig historie! det er sånt man ikke vil eller som skal skje i verden! utrolig hva den mannen tror han er...enn å sende en slik mld til barnet sitt? utrolig...!!

jeg MÅTTE lese alt i denne historien,ville ikke tro på alt jeg leste da,for det er helt utrolig at sånt skal skje! men dessverre så er jo historien din sann!

håper virkelig barnet ditt har det bra hos deg og at hun ikke tenker på faren så ofte...lettere sagt enn gjort dessverre.

Livet mitt som klarsynt.

13.02.2011 kl.23:50

ChasingTheStars:Det er sant,ja,og mere til.Hun tenker heldigvis ikke så ofte på det.Det som er så ille er at menn kan velge om de vil ta ansvar for sine handlinger eller ikke,og det er på en måte greit og allment akseptert.Det samme gjelder ikke kvinner,det er i stor grad fordi at kvinner har en mye høyere moral og samvittighet enn det menn noengang kan håpe på å få i slike sammenhenger (alle sammenhenger) har jeg inntrykk av,dessverre.Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits