Hva ville du ha gjort ?

For noen dager siden,da jeg var p vei hjem fra nattevakt,traff jeg tilfeldig en bekjent som jeg ikke har sett eller hrt fra p mange r.Vi kom til at det m vre minst 13 r siden sist vi snakket sammen.Vi var gode venner fr,men det skjedde med oss som med mange andre,at man fr andre prioriteringer og andre interesser og da blir det ogs naturlig at det blir mindre kontakt og noen ganger,etterhvert ikke kontakt i det hele tatt.Iallefall,jeg traff henne p vei hjem fra jobb,jeg var trtt etter en lang nattevakt og dessuten var jeg seinere enn vanlig,s jeg nsket egentlig bare komme meg hjem sove.Men av en eller annen grunn endet vi opp med g for ta oss en kopp kaffi og prate litt.

Hun hadde mye fortelle om seg selv,sitt liv og om sin familie som hun forvrig var meget bekymret for.Hun fortalte at hun var uhelbredelig syk,hadde vrt syk lenge og hadde nylig ftt beskjed om at hun bare hadde kort tid igjen leve.Hun snakket om hva hun ville gjre i den siste tiden,sine prioriteringer,hva som var viktig for henne og om hvordan hun ville omgs andre mennesker og sin familie.Hun snakket og snakket og det slo meg hvor forskjellige vi to var.Jeg forsto at hun ikke visste noe om hva som har skjedd med meg og min familie i de fem - seks siste rene og jeg bestemte meg for ikke fortelle henne noe om det heller.Det passet rett og slett ikke inn,mye fordi at forskjellen p oss ang.mange ting var s stor.Men jeg var forskrekket over hvordan hun ville bruke sine siste mneder som var helt motsatt av hva jeg ville gjort.Jeg har tenkt mye p dette tilfeldige mtet,det har gjort sterkt inntrykk p meg p flere mter.Jeg fikk meg ikke til si noe om hva jeg mente om hennes prioriteringer,mest fordi,at om det virkelig var slik hun nsket det s var det til beste for henne og dessuten ville jeg ikke forvirre henne,noe jeg flte at jeg ville gjre om jeg begynte snakke om hva jeg mente.

Er det virkelig slik at vi som har opplevd livsforandrende traumer og hendelser tenker og handler helt anderledes enn andre,de som ikke har opplevd slikt.Ikke bare tenker og er vi anderledes i en snn situasjon,men i alt og alle hendelser og situasjoner ellers ogs.

Er det uvitenhet som gjr at man tenker s overfladisk selv i en s trist og tragisk situasjon som hun er i n.Er det fordi at man ikke tillater seg selv tenke og fle utover det materielle og det opplagte og det synlige.Jeg fikk ikke det til stemme med det hun sa om dden og hennes overbevisninger,tanker og meninger om det bli dd og hva som skjer etterp.

Om jeg skulle f en slik beskjed noen gang som hun har ftt,vet jeg nyaktig hva jeg ville prioritert og nsket,og det kan oppsummeres i ett ord :Tilstedevrelse.I tanker,ord og handling.

Hilsen synskepeggy.



8 kommentarer

Kristine

16.02.2011 kl.10:37

Jeg er enig med deg; Jeg ville valgt som deg. Forvrig hper jeg at jeg ogs er slik til vanlig og ikke "plutselig" finner ut at jeg skal bli tilstede i mitt eget (og andres) liv. :0)

Men jo - det er rart at enkeltes strste nske fr de dr er pusse opp kjkkenet, liksom...

Livet mitt som klarsynt.

16.02.2011 kl.10:58

Kristine:Det er vel i slike yeblikk i livet man avslrer hva som er viktig og kanskje man har vrt s opptatt av den materielle komforten at man rett og slett ikke vet at der finnes andre alternativ og bedre for ha et godt liv.Og kanskje man vet det,men at det blir for slitsomt begynne forandre leve og tenkesett i tillegg til at man sliter med alvorlig sykdom,en forandring krever mye mental jobb og jeg synest heller ikke at det er rett tid begynne jobbe med det nr man fler at man "m".Jeg er forskrekket,ja,men for henne er det vel viktigest ha det godt med seg selv,tro at det er det riktige fokus for trives best mulig i den tiden som er igjen.Selv om jeg ikke er enig og gjerne ville fortalt det til henne,s kan jeg p en mte forst henne ogs.Hilsen synskepeggy.

Katrine

16.02.2011 kl.11:37

Hei. Jeg lurer p om det er tjenester du tilbyr, om du tar penger for "se"? Jeg har noen ting som plager meg som jeg gjerne skulle ftt utgreid. Hadde vrt fint om denne kommentaren forble privat og at du kan svare til min mail, eller p brev p bloggen.

kattalar@gmail.com

Klem

Allis

16.02.2011 kl.13:12

Ja dette er ingen lett situasjon og komme ut for, har diskutert dette med flere og de fleste sier leve livet p bnn gass.. feste-reise-oppleve osv... als.. ting en bare m gjre fr en dr.. Uviktige ting som er helt hinsides i mine auger. Nei sier som deg.. tilstedevrelse i ord , tanker og handlinger hadde vert min frste prio og.

Ha en fin fin dag videre

fivrel

16.02.2011 kl.14:36

Jeg har opplevd st nr et menneske som skulle d og det endret ikke vedkommendes mte leve p. Jeg hadde bde nske og hp om komme nrmere denne personene i denne siste fasen av livet, men vedkommende dde som h*n hadde levd, like distansert og fravrende til de nrmeste. I ettertid har jeg forsttt at det ville vrt for tft pne opp og slippe noen inn, det har jeg n stor respekt for og det at denne personene holdt alle p avstand og hadde fokuset p praktiske og materielle ting handlet om at vedkommende skulle kjenne seg trygg. Det nre ble for sterkt og truende og slik kan det ogs vre for noen.

Livet mitt som klarsynt.

16.02.2011 kl.14:45

fivrel:Det er det samme som jeg tenkte ogs,og nevner det som en grunn i kommentar lenger oppe.For meg og mange andre virker en slik holdning helt meninsls,men som du sier kan det for noen bety trygghet.Jeg forstr det og respekterer det,men synest allikevel at det er meget trist.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

16.02.2011 kl.14:52

Allis:Jeg bde forstr og forstr ikke tanken,men fivrel kan vre inne p noe i sin kommentar her.Det siste jeg ville gjort i en slik situasjon var bestille meg sydenferie..for si det snn,allikevel forstr jeg at ta et oppgjr med sitt liv kan vre vanskeligt for mange og srlig for de mange som aldri fr har hatt pning for at det finnes noe mer enn stort hus,millioninntekter,flere biler osv...Jeg blei forskrekket av denne personens prioriteringer,jeg vet at slik tankegang er utbredt,men snakke med en annen som har slike oppfatninger om livet gjr det mer virkelig og dermed mer sjokkerende.Hilsen synskepeggy.

Det er bare meg

17.02.2011 kl.09:27

Jeg har en bloggvenn som kunne trenge et smil, en oppmuntrende kommentar. Hper du kan! Bloggen heter "the0therside" (o'en er et nulltall). :)

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vrt klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det ndelige og lever hver dag i takt med min egen ndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svrt kritisk til det kommersielle alternative miljet og mener at det alternative miljet i alt for stor grad bidrar til at man fr oppfatning av at ndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det ndelige er uoppnelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg hper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til lette litt p det mystiske slret og at flere finner sin egen ndelighet og tar det store steget mot vge leve i den p sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner m nskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles flger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjstjernen.Den enkle filosofien er s lett flge og s sann. Ellers er jeg svrt samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits