Misforståelser,kanskje - mellom denne verden og den neste ??

Her tror jeg at det er noen misforståelser ute å går,både fra folk sin side og fra spøkelse(r) sin side.Stakkars spøkelser,de ønsker bare litt oppmerksomhet og det eneste de oppnår er å skremme folk.De kommer ikke så langt med hva de ønsker da,og derfor øker intensiteten av "uforklarlige" hendelser.Jeg måtte le i dag,da jeg leste denne notisen på TV2 Tekst-Tv :

                           ______________________________

Sykehjemsansatte syke av spøkelser.

Uforklarlige hendelser førte til langtidssykemelding på sykehjemmet i Korgen i Nordland.På nattevakter skal de ansatte bla.ha opplevd at ringpermer spratt ut av hyller og følt ubehag og redsel.Til tross for at de ansatte gikk til ledelsen,fikk de ingen respons ifølge Rana Blad.På bygda har det gått rykter om at det spøker på sykehjemmet i Korgen siden det nye sykehjemmet ble bygget..

                            _______________________________

Ingen respons fra ledelsen er typisk,hva kan man vel gjøre med spøkelser.At de ansatte sykemelder seg istedenfor å bli for å prøve å forstå hva det er,er også typisk.Det er sørgeligt og trist at de fleste velger å flykte vekk istedenfor å anerkjenne at det er der og kanskje finne ut mer. Jeg antar at de ansatte er glad for at spøkelsene ikke følger dem hjem - enn så lenge......

For mange år siden jobbet jeg,på natt som jeg alltid har gjort,på instutisjon.Det skjedde stadig ting på mine vakter.Dører smalt - åpnet og lukket seg,rasling og rusling,steg i trappen opp til avdelingen uten at noen kom,skygger osv.Jeg såg til og med uforklarlige fotspor i nysneen en gang.Sporene gikk frem til inngangsdøren men ikke tilbake,selv om jeg var nede for å se hvem som var kommet inn var det ingen å se,og det var heller ingen spor i snøen som gikk tilbake da jeg gikk hjem om morgenen.Fra den avdelingen jeg jobbet kunne jeg se ned på inngangspartiet på en annen avdeling,og inngangspartiet der nede var alltid godt opplyst hele natten.En natt jeg sto og såg ut la jeg merke til en mannsperson som sto utenfor døren,det såg ut for meg som om han sto å ventet på å bli sluppet inn av nattevakten.Jeg såg på ham en kort stund,blunket,og da var han søkk vekk.Jeg traff nattevakten fra den avdelingen da vi skulle gå hjem om morgenen og jeg spurte henne om hvem som hadde vært ute så seint på natt og som hun måtte slippe inn - hun sa at det ikke var noen som hadde vært ute denne natten.

Når jeg tenker meg om har det alltid skjedd rare og uforklarlige ting rundt meg samme hvor jeg har vært,bodd og jobbet.Men ikke et øyeblikk har jeg  vurdert å sykemelde meg eller slutte i jobben min av den grunn,på de siste 20 år har vi flyttet tre ganger og ingen av gangene har spøkelser vært grunnen.Det hadde uansett ikke vært mulig,de følger etter meg.

For 20 - 25 år siden var ikke uforklarlige hendelser og spøkelser noe man snakket så mye om,men det betyr ikke at spøkelsene ikke fantest eller at opplevelsene av det uforklarlige var mindre intense og mindre virkelige for dem som opplevde dem.

                                       Hilsen synskepeggy.

                                 

6 kommentarer

The Road

02.04.2011 kl.18:16

Jeg leste den reportasjen i dag jeg og. Fikk meg en god latter.. Uff folk er rare.. Det eneste de vil er jo kontakt.. Ofte vil de som regel noe...

Livet mitt som klarsynt.

02.04.2011 kl.18:46

Dworak:Det er rart for meg at man er så skeptisk,redd og engstelig for dette,det er jo helt normalt og alltid rett ved siden av oss.

Takk så mye for kommentar,og ha en fin kveld.Hilsen synskepeggy.

anonym

02.04.2011 kl.19:48

Jeg trur at de er redde for det ukjente og det som er uvanelig. Egentlig kanskje ikke så rart at folk blir redde slik som media framstiller spøkelser og andre ting som ikke kan forklares.

Har selv opplevd enkelte slike ting.Oldemor døde når jeg var ca 8 år. Jeg var 11 år første gangen jeg opplevde å få kontakt med henne i drømme. Etter dette opplevde jeg å få kontakt med oldemor i drøme flere ganger.

Men når jeg gikk i 7 klasse hadde jeg en rar opplevelse. Jeg drømte at hele familien besøkte oldemor uten at jeg viste i drømmen at hun var død. I drømen snakket vi om alt som hadde skjed de siste 4 åra. På slutten av denne drømen satte vi oss i bilen for å dra hjem. Da våknet jeg av at noen satte seg med sengekanten min å begynte å ta på meg. Jeg bråvåkna å jeg ble livredd. Jeg så meg rundt på rommet å der så jeg oldemora mi sto å så på meg og plutselig forsvant hun. Jeg var redd resten av natta selv om jeg hviste at hun bare ville meg alt godt.

Men etter dette så har jeg nesten ikke hat en enneste slik drøm hvor jeg har hatt kontakt med oldemor untatt den siste tiden hvor det har blitt flere slike opplevelser.

Trur du det bare er drømmer?

Har hatt kjent flere andre som også har død,men har ikke opplevd noen form for kontakt med dem.

Beklager litt mye skrivefeil og at det var litt dårlig skrevet men hadde litt dårlig tid nå.

Livet mitt som klarsynt.

02.04.2011 kl.20:30

anonym:Nei,jeg tror ikke at det bare er drømmer.Det er ofte nettopp slik som du beskriver her at kontakt foregår.Jeg har opplevd lignende selv mange ganger.Det er ingenting å være redd for.Om du ikke er redd er det mulig at dere kan "kommunisere" også og det er alltid spennende og lærerikt.

Masse lykke til.Hilsen synskepeggy.

Mee

02.04.2011 kl.23:56

Men hvorfor skjer nesten alltid slikt på nattestider? Om vi er mørkeredde fra før, så gjør ikke det "ønsket om kontakt" det noe bedre. Ikke rart folk blir redde: Natt=mørkt=skummelt. Og så kommer det uforklarlige lyder m.m. i tillegg.

Mon tro om de/dere som tror på gjenferd, tenker på at de/ dere selv kanskje en dag selv går hvileløst rundt i et hus, og prøver få kontakt med noen som blir vettskremte? Det må jo være ekstremt frustrerende for et gjenferd?

Livet mitt som klarsynt.

03.04.2011 kl.11:11

Mee:Det skjer ikke bare på nattestider,men det er da man er mest oppmerksomme på det.Det har en naturlig forklaring i at det er mer stille da og man er ofte mer fokusert på at man kanskje oppfatter noe i nærheten.Og man forventer det kanskje også.

Jeg har ofte kontakt med avdøde sjeler og jeg har aldri hatt et intrykk av at det er hvileløse sjeler som vandrer rundt på måfå.Mitt inntrykk er det motsatte,de avdøde sjelene har kommet dit de skal være,men liker å komme tilbake på besøk.

Oppfatningen man har,eller forståelsen av det har alltid sin årsak i hva man er blitt fortalt av andre,det er svært sjelden man har en oppfatning og forståelse av det utifa egne erfaringer.Skjer det at man får egne erfaringer,er resultatet ofte at man skifter mening om det.Det har jeg sett og rerfart mange ganger,seinest for noen par mnd siden.Den verste skeptiker man kan tenke seg har snudd og forandret mening kun pga egne erfaringer.

Ha en fin dag,Mee.Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits