Blir man bønnhørt.

Bønn er meditasjon,eller ?

I alle religioner,sekter osv.blir man opplært til å be (tilbe) noe utenfor seg selv.Bønn er meditasjon,men fordi  man alltid ber til noe eller noen utenfor seg selv oppleves det ikke slik.Å be med en tro på sjelen gjør at man tar i bruk det aller klokeste i oss.

_________________

I boka Bønnens Kraft tar forfatteren Janell Moon for seg dette meget interesante tema.

Bønn kan forandre våre liv og lede oss mot ny tro og harmoniske handlinger.Bønn kan være en handling som hjelper oss med å trå med lett fot på moder jord.

Noe er gått tapt i vår verden,men jeg har tro på at vi kan finne tilbake til det.

Når man åpner hjertet i bønn slutter man å holde fast ved personlige synspunkter og går over til en foranderlig sannhet som er i stadig bevegelse og som ikke lar seg begrense av frykt.Når man trår inn i sin egen åndelighet ,tar man i bruk et spesielt aspekt ved personligheten,det aspektet som vet at man er en sjel som lever i en fysisk kropp.Gjennom forbindelsen med alt som lever,utvikler man en enda sterkere tro.Dermed blir man bevisst på at man er en del av livets vev,og vender seg til denne veven for å be.

Bønn er en naturlig tilstand hos mennesker.Blir man overlatt til seg selv vil man finne sin vei til bønnen.På samme måte som kroppen trenger hvile og sinnet ro,trenger sjelen oppmerksomhet.Og mens man leter etter bønner som kan forene oss med sjelen,som vil lyse opp vår vei,som gjennspeiler vårt dypeste ønske om å være rotfestet på denne jord,finner man frem til seg selv uten kart.

"Har du opplevd dager da alt bare er helt vidunderlig,du er gjennomsyret av en følelse av at alt er bare bra og kjenner at hjertet fylles av takknemlighet.Kanskje åpnet det seg et vindu mot en visjon en gang du slappet av ved elvebredden og du kjente at du tilhørte altet ,elven,fuglene,fuglesangen.Et øyeblikk som viste deg at du kan forvandle livet ditt ved å holde fast ved bevisstheten om at alle sansevesener er en del av en felles helhet.Har du noen gang møtt veggen i et vennskap og følt deg hjelpeløs og alene.Har du noensinne lengtet etter å høre en trøstende undertone i din egen stemme som gjennspeiler din nyfunne tilgivelse - "det er helt i orden,alt kommer til å bli bra".

Det er i slike øyeblikk man opplever bønnens kjerne.

Hilsen synskepeggy.

 

4 kommentarer

05.04.2011 kl.08:30

hei og godmorgen synskepeggy ,håper du har det bra,.no har eg vert delvis borte fra PC ,så har ikke fått lest alle innleggene dine ,har bare skummet igjennom dem ,men i dag ,kveld,skal eg gå gjennom og lese mye intresant her ser eg .til orientering så hadde eg så mye på hjertet i bønnen min i gårkveld ,att til slutt fekk eg ikke sove,der var en annen som var innpå og prøve seg og forstyrre bønnen min,eg stod opp og tok ein dusj kl 5 og en sovetablett ,da sovnet eg ett par timer.ha ein flott dag .KLEM fra Magnhild

fivrel

05.04.2011 kl.10:04

Så vakkert skrevet! For meg er bønn blitt en naturlig del av min værende hvor jeg stadig er i dialog med Gud og ber om råd og veiledning i ulike saker, og jeg får virkelig all den hjelp jeg behøver.

Men selv om jeg føler meg ivaretatt, så er det en stadig prøvelse å gi seg over i tillit og gi slipp på behovet for å styre og kontrollere alle prosesser. Jeg mener ikke å bli ansvarsløs når jeg sier gi seg over i tillit, men det å stole på at jeg ikke alltid vet, og så våge å følge magefølelsen som et indre kompass og stole på at det er min sjels energi som navigerer i den retning som er ment for meg :)

Livet mitt som klarsynt.

05.04.2011 kl.14:47

fivrel:Takk så mye for kommentar.

Nøyaktig slik som du sier her,er det for meg også.Og det er slik det skal være.Jeg kaller det meditasjon og det er lett, etter å ha meditert gjennom hele livet,å slippe kontrollen,det er faktisk meget "behageligt" og man er trygg for at den veiledning man får er den riktige.De få feilsteg man gjør er som oftest etter (kortere) perioder der man av en eller annen grunn føler for å ta kontroll selv.Det har ingenting med ansvarsløshet å gjøre,men er enig i at det kan tydes slik av noen.Jeg vil si at det er det motsatte av å være ansvarsløs,man har et oppriktig ønske - og gjør det også - om å bidra til at livet er bra for seg selv og sine omgivelser og alt og alle ellers som man kommer i kontakt med.

Ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

05.04.2011 kl.15:34

Anonym:Hei igjen,Magnhild.

Jeg opplever selv,under meditasjon at "andre blander seg inn",noen ganger hører jeg etter,da det er litt relevant,og noen ganger bare overhører jeg innblandingen.

Så fint at du er tilbake og at du leser bloggen.Jeg hører vel snart fra deg igjen da håper jeg.

Takk for kommentar og ha en fin dag.Klem til deg og.Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits