Vil man virkelig vite,ærlig talt ?

Hadde man visst hva fremtiden bringer så hadde man fått den visdommen med seg når man kom hit.Jeg er helt sikker på at grunnene er mange og gode for at man ikke kjenner sin egen eller andres fremtid.

Jeg får spørsmål om fremtid både titt og ofte.Og slike spørsmål fremkaller bilder og informasjon hos meg.En ting er å få innsyn i deler av fremtiden til den som spør,en helt annen ting er å formidle det videre.Og det har jeg bestemt meg for å ikke gjøre.Jeg er av den oppfatning at det tjener ingens hensikt  å vite hva fremtiden har i vente.Det er mange grunner til at jeg har tatt denne avgjørelsen,de fleste av dem har jeg gjort rede for tidligere her i bloggen.

Til alle dem som fortsatt spør ,vil jeg oppfordre å lese innlegget "Oppklaring".

Mye har skjedd i hele mitt liv som jeg er oppriktig glad for at jeg ikke visste noe om.Det aller værste vet jeg at jeg ikke hadde klart å leve med å vite om.Lite ante jeg at jeg skulle bli en av dem en uutholdelig varm sommerdag i 1980,da en nydelig liten gutt såg dagens lys.Jeg husker alt ved denne dagen som om det var i går.Det er godt at jeg ikke visste,da dette barnet ble lagt i mine armer,hva fremtiden hadde i vente for meg og min lille familie.Lite ante jeg at jeg ikke skulle få beholde ham livet ut,at jeg skulle ha en nydelig pyntet grav å gå til for å besøke min sønn.Lite ante jeg den gang om at jeg skulle bli en av dem som har mistet et barn.

Det er mange av oss,som deler den samme sorg og skjebne,men det tenker man ikke på så lenge man har alle sine rundt seg.Det er når man er blitt en av dem at slike tanker og et slikt fellesskap melder seg.Det er oss - og det er dem,alle dem som ikke deler denne erfaringen.Og forskjellen blir bare større etterhvert som tiden går.Alt blir forandret,selv tidsbegrepet blir anderledes.Det deler livet i før og etter.Før - en fortid som man nesten ikke kjenner seg selv igjen i.Og etter - der livet på mange måter blir bedre og bedre tiltross for de grusomme erfaringene man har gjort seg.

At man kan si at livet på mange måter er bedre enn før,selv etter en slik grusom erfaring,er ikke akseptabelt,ikke lov,det er nesten som å "banne i kirken" og gir man utrykk for slikt blir man sett på som mer eller mindre ikke helt i "vater" og nesten litt,ja......Det er en av årsakene til at forskjellene blir større mellom oss som har erfaringen og de som ikke har den.Livet er for alltid forandret ,og man blir flinkere til å velge inn i eget liv og velge vekk fra eget liv på en helt annen måte enn før og på helt andre betingelser og grunnlag enn før.

Og hva om jeg,og andre hadde visst hva som skulle skje i fremtiden,det vonde som det gode.Kunne noen ha levd med en slik viten ? Og hva skulle vel en slik viten være godt for ? Og med hvilken hensikt ?

Man er mange ganger i overkant opptatt av fremtiden.Det er bare å nevne,2012,penger,antall barn,menn osv.Jeg forstår ærlig talt ikke denne nysgjerrigheten for ting som egentlig ikke betyr noe som helst.Når det i utgangspunktet ikke finnes noe fremtid, rett og slett fordi at den ikke er enda, virker det noe ulogisk på meg å være så opptatt av den.Det eneste man med sikkerhet vet er at man er her nå,og omstendighetene slik de er nå.Det burde være mer enn nok.De av oss som har erfart at fremtiden blei helt anderledes enn man hadde tenkt seg at den skulle bli,har lært gjennom livets harde skole at hver dag har nok med seg selv.

Fremtiden har helt sikkert mange flere kort i ermet for meg og mine,både på godt og vondt,og jeg er oppriktig glad for at jeg ikke vet noe om det.Det jeg med sikkerhet vet er at hva som enn måtte komme min vei,godt eller gale - jeg er klar !!!

                               Hilsen synskepeggy.

 

25 kommentarer

Fru Fargerik

04.04.2011 kl.20:42

Fin blogg!

Min blogg er ganske ny, så jeg trenger litt god statestikk på vei opp!

Gidder du å kommentere tilbake?

Solkro

04.04.2011 kl.21:03

Jeg er helt enig med deg, men vi er forskjellige og noen har mer behov for å vite enn andre. veldig fin blogg:)

Det er bare meg

04.04.2011 kl.22:40

Slik jeg forstår det, ut fra det du sier, er fremtiden fastlagt, i alle fall i store trekk. Det er allerede bestemt hva som skal skje i livene våre.

Du skriver i innlegget "Oppklaring":

"Jeg kan til og med spå i fremtid, men bare om det angår et allerede eksisterende problem."

Hva er egentlig hensikten med å få veiledning i hva man bør gjøre med et nåværende problem, hvis framtiden uansett er fastlagt? For om du f.eks. råder meg til å gjøre slik eller sånn, så vil det i store trekk bli det samme utfallet.

Kan du forklare dette nærmere? :)

fivrel

05.04.2011 kl.09:54

Jeg er veldig enig i det du sier, og tror det å få informasjon om fremtiden bare skaper støy i et menneskes liv, da man lett vil enten prøve å unngå eller komme til å gå og vente på at noe bestemt skal skje.

Ellers har jeg nå svart på din kommentar på mitt innlegg fra igår.

Ønsker deg en fin dag :)

Mee

05.04.2011 kl.11:50

Unnskyld for at jeg er så "treig", men jeg finner ikke noe konkret svar på det jeg spør om i de andre innleggene:

"Hva er egentlig hensikten med å få veiledning i hva man bør gjøre med et nåværende problem, hvis framtiden uansett er fastlagt?"

jennae

05.04.2011 kl.12:37

Meget godt innlegg, synes jeg!

Iceman

05.04.2011 kl.14:45

Hei Synskepeggy.Flott innlegg!

Er helt enig med deg.Tror ikke vi kunne klart å leve med og vite alt som skulle skje i fremtiden..Jeg har selv erfart at det beste er å ta en dag om gangen.Og er glad jeg ikke vet noe om morgendagen...

.Er også enig i at å miste noen av våre nærmeste, forandrer oss og gir oss et helt annet perspektiv på livet,tidsbegrepet...ja alt er forandret.. -før...og -etter..

Livet mitt som klarsynt.

05.04.2011 kl.14:56

Iceman:Jeg tror ikke at det tjener noen god hensikt å vite hva fremtiden bringer.Og,ærlig talt,ville man ønsket å vite alt,godt og gale.Jeg tror ikke det.Jeg tror at har man opplevd traumer og tragedier i fortiden,er man litt mer forsiktig med å ønske å vite hva fremtiden har i vente.Å ta en dag om gangen er en fin måte å leve på.

Takk for kommentar og ha en fin dag,Iceman.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

05.04.2011 kl.15:15

fivrel:Jeg er enig med deg.Jeg er helt sikker på at den beste måten å forholde seg til fremtiden på er å la stien bli til mens man går.Har man den holdningen har man de beste forutsetninger til å få med seg muligheter som dukker opp og gjøre de beste av dem.I motsetning til at man sitter å venter på en fremtid som man har blitt spådd,som i beste fall innfries til en liten grad,da vårt frie valg spiller altfor mye inn til at man kan spå en fremtid helt korrekt.Det skal ikke være mulig og er det heldigvis ikke heller.

Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

05.04.2011 kl.15:16

jennae:Takk så mye for det.

Ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

05.04.2011 kl.15:29

Det er bare meg:Å få veiledning i et allerede eksisterende problem er ikke å spå i fremtid,da problemet allerede er oppstått og må forholdes til nå.Ut i fra problemstillingen nå,kan man forutsi et ganske nøyaktig hendelsesforløp og utfall.Men så er det den frie viljen,da,som noen ganger viker fra en god løsning og dermed oppnår (muligens) en forverring av det allerede eksisterende problemet.Det er den frie vilje og har lite med en forutbestemt fremtid å gjøre,bortsett fra at man da kanskje gjør ting litt vanskeligere for seg selv enn man strengt tatt behøver,da alle når det samme målet.Det er ikke hva som skjer med oss gjennom livet som er avgjørende,det er hvordan man forholder seg til det som skjer som betyr noe.Og det har med viljen å gjøre,ikke den forutbestemte fremtid.

Ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

05.04.2011 kl.15:59

Solkro:Jeg kan ikke si at jeg helt forstår behovet for å vite,så hvorfor ? Og hvorfor har noen dette behovet for å vite og andre ikke ?.

Takk for kommentar.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

05.04.2011 kl.16:02

Fru Fargerik:Hmm..Nei ! Dette er spam !! Har du lest innlegget ? Jeg svarer deg gjerne på kommentar/spørsmål om dette innlegget eller andre innlegg i bloggen.Men denne spamkommentaren din er frekk og helt malplassert under dette innlegget her.

Hilsen synskepeggy.

anonym

05.04.2011 kl.17:20

Jeg er veldig glad for at jeg ikke vet hva framtiden vil bringe. Trur mange av dem som vil vite hva som skal skje i framtiden tenker at dem vil få en fin og lykkelig framtid. Jeg trur også at enkelte av de som vil se framtiden vil være forbredt hvis det skulle skje noe fryktelig.

Men jeg er svært glad jeg ikke hvet hva som skal skje

magnhild

05.04.2011 kl.17:55

godt innlegg synskepeggy ,du har så rett ,det som skjer det skjer ,og vite om hva fremtiden blir for meg ,det er kun vår Herre som vet,men vi kan jo vere varsame i vår ferd ,og holde oss borte fra ekstreme ting ,visst vi kan,ja vi har fått fri vilje så alt kommer på vordan vi vil ha det.slik eg ser det for meg ,så funderer eg ikke på hva som kommer eller ikke kommer i fremtiden.Er blitt for gammel til det trur eg ,prøver og gjere det beste av ,med,nuet,.ER kommet en ny blogger her på blogg.no fekk ett tips i dag om den ,var veldig INTREsant og lese der ,er ei som er klarsynt,.(http://Klarsyntevigdis blogg.no)HA en riktig fin kveld :Klem

magnhild

05.04.2011 kl.18:07

hei du forstår hva eg meinte med Intresant ,når du leser den bloggen.Måtte bare sei det så du ikke trur eg har "tørnet" LOL KLEM

Livet mitt som klarsynt.

05.04.2011 kl.18:45

magnhild:Jeg forstår.Jeg har fått tips om den bloggen selv.Vet ikke helt hva jeg skal tro....Hilsen synskepeggy

Livet mitt som klarsynt.

05.04.2011 kl.18:50

anonym:Det er ikke mulig å forberede seg på alt som skjer,så hva er vitsen da,når man vet at man ikke kan gjøre noe fra eller til ? Vil ikke det være en ekstra belastning å leve med,som for noen kanskje viser seg å bli for stor ?

Takk for kommentar.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

05.04.2011 kl.19:29

magnhild:Vi er enige,jeg tenker akkurat som du om fremtiden.

Ang.tipset om blogg.Jeg fikk en henvendelse fra bloggeier selv om å ta en titt på den.Etter å ha sett inn på bloggen hennes slettet jeg kommentaren.Jeg tror ikke den bloggen er noe for meg,nei.Og jeg tror det er best å ikke reagere med fks. kommentarer der.Har en følelse av at denne bloggeren ønsker at jeg reagerer (muligens lar meg provosere)det kan den bloggeren bare glemme,og det er umuligt for meg å kommentere eller reagere på noe som helst av det denne bloggeren skriver.Ser ikke bort i fra at det er et nytt forsøk på å.......Hvorfor skulle denne bloggeren ellers henvende seg direkte på min blogg og iallefal når vedkommende blogger oppdager at vi ikke har noe som helst til felles..Hmmm,jeg tenker mitt her....Tiden vil vise om jeg får rett i det.

Ha en fin kveld du også.Hilsen synskepeggy.

brittmo

06.04.2011 kl.00:08

Her føler jeg nok en gang for å gripe inn og ytre det jeg selv mener og tror.

Som du sier, Peggy, så handler det om å se fremtid om å være ydmyk overfor andres liv. En lurte på hvordan vi kan påvirke fremtiden vår. Noe Kan ikke gjøres noe med, andre ting kan det gjøres noe med. Det handler om den frie vilje som du sier. Vi får alltid valg vi kan ta, og det er ikke alltid vi tar det riktige valget verken for oss selv eller de rundt oss. I de tilfellene kan det være godt å få litt veiledende hjelp. Men skal de rådene du får hjelpe, så må du selvsagt lytte. Det er ikke alle som er flinke til det. Noen tolker ting på sin egen måte, og så blir alt bare feil.

Jeg kan fortelle at jeg visste jeg skulle oppleve stor sorg i livet mitt. Jeg visste ikke akkurat hva som skulle skje, men jeg visste det omhandlet sønnen min. Jeg fikk klar beskjed fra ett eller annet da han var liten baby. Kanskje var det måten han så på meg? Babyer er jo nettopp kommet fra andre siden, og de husker mye fra den tiden de var der. Det er i alle fall slik jeg har forstått det. De glemmer litt etter litt som de vokser til.

I alle fall fikk jeg altså en beskjed. Jeg husker jeg fortalte min mor om det. Jeg fortalte henne at John ville gi meg en sorg større enn noe annet når han var ung. Skulle jeg tippet den gangen, så ville jeg sagt det ville skje i 15 til 17 års alderen.

Da John gikk på ungdomsskolen var han en liten 'villbass' og han hadde feil venner. Jeg var dypt fortvilet over oppførselen hans og tenkte at nå starter det som jeg ble 'spådd'. Jeg satte meg ned og fortalte gutten hvor fortvilet jeg var, med det resultat at han forandret seg. Han fikk nye venner, og han ble den omsorgsfulle nydelige gutten min igjen.

Lettet og glad var jeg. Tenkte for meg selv at nå hadde jeg faktisk klart å avverge den store sorgen jeg skulle oppleve med å ta et valg, nemlig snakke med han og fortelle han hva jeg følte.

Ett år gikk. Nesten to år gikk.

Så raste livet mitt sammen på en måte jeg ikke unner noen i hele verden. Gutten min ble påkjørt av toget og drept momentant. 16 år gammel, på starten av livet sitt som ung voksen, med ambisjoner og drømmer. Det skulle det aldri bli noe av.

Men en ting vet jeg.. Hadde jeg visst den gangen jeg fikk John at jeg skulle miste han 16 år senere, så hadde jeg likevel valgt å få han. Gleden over å ha hatt han i livet mitt er større enn sorgen over å ha mistet han.

Hvis noen hadde kommet og sagt til meg at ting skulle skje i livet mitt, så hadde jeg bare blitt glad jeg. Jeg er altså av dem som gjerne vil vite. Jeg tror jeg kanskje trenger det også. Fordi jeg sliter med angst kanskje. Jeg er en forferdelig kontrollfrik som ikke klarer å slappe av i det hele tatt når jeg går i det uvisse.

Så det at man ikke skal vite, det tror jeg er veldig induviduelt. Noen trenger det, andre ikke :)

sisselfish

06.04.2011 kl.00:49

Godt innlegg Peggy :) Jeg bare sier AMEN til dette :)

Blogger klemz Sissel

Livet mitt som klarsynt.

06.04.2011 kl.09:18

sisselfish:Takk skal du ha,sisselfish.

Ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

06.04.2011 kl.09:42

brittmo:Hei igjen,brittmo.Akkurat dette med å vite er vi litt uenige om.Men bortsett fra det blir jeg ofte forskrekket over likheten i våre historier med guttene våre.Bla hadde vi også en litt dum periode på ca et år,der sønnen min ikke oppførte seg helt som jeg synest at han burde.Han snudde tvert da han blei storebror 17 år gammel.De lærte sin lekse av det også,guttene våre.

Helt fra sønnen min var liten følte jeg en,den gang,ubegrunnet frykt for at noe skulle tilstøte ham når han ikke var med meg.Omgivelsene mine mente at jeg var litt i overkant engstelig - og det var jeg enig i,men kunne ikke hjelpe for at jeg følte det slik.I ettertid har jeg forstått at redselen ikke var så ubegrunnet allikevel og jeg har tolket det slik at jeg har visst,uten å vite hva som skulle skje.At jeg på en måte var forberedt selv om jeg følte at jeg ikke var det da ulykken skjedde.

Takk så mye for kommentar og ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

Mee

07.04.2011 kl.00:06

Svarer her jeg: Det er jo ikke tvil i hvem som har den bloggen....

Livet mitt som klarsynt.

07.04.2011 kl.07:49

Mee:Takk skal du ha,Mee.Jeg tenkte det samme da jeg var innom der.

Ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits