Begrensninger - muligheter.

At man selv er i sorg eller andre tunge omstendigheter betyr ikke at man ikke kan og skal forst andres mter reagere p. hevde at det er feige og svake mennesker som ikke viser omsorg ved sorg blir helt feil for meg.At mennesker som har lignende historier fortelle vender seg til andre med samme erfaring som de selv har ,er menneskelig,normalt og br vre fullt forstelig.Det har ingenting med ta fokus fra den srgendeeller "kuppe" oppmerksomhet gjre.Det er temmelig egoistisk om man har den holdningen at man ikke vil hre p andre fr andre har hrt p meg frst.Det er vise lite respekt for andre og hva andre sliter med,og det kan virke som om noen pberoper seg srge mer og forlanger f mer oppmerksomhet enn andre.Det er ingen som srger mer eller oppfrer seg "verre" enn andre i sorg.En slik holdning virker bare begrensende om man nsker komme litt videre.

Man kan plegge seg selv mange begrensninger med sine egne holdninger nr man opplever sorg og tunge stunder,og noen ganger kan man mistenke at den srgende ikke selv nsker komme videre,men vil befinne seg der man er.Og det kan ha flere rsaker,bla.oppmerksomhetet som man ellers ikke hadde ftt,og den oppmerksomheten er ikke positiv p sikt.

Nr man opplever dd,sorg og sorgprosesser er man ved selve kjernen av livet og det som livet egentlig handler om,man havner der helt ufrivillig og nr man frst er der starter en uungelig prosess.Det er helt naturlig at mennesker rundt vil pne seg fortelle sine - ofte meget sterke - historier og som man kanskje har vrt ensomme om hele livet,det er ogs en del av den uungelige prosessen og den br nskes mer enn velkommen.

At man srger eller opplever andre tunge stunder selv betyr ikke at man ikke skal vre pen for andre og andres behov for hva det mtte vre. vre pen og vre der for andre kan (og vil) fre til fantastiske relasjoner som man ellers ikke hadde ftt,innsikt som man ellers ikke hadde ftt og stor visdom som man ellers ikke hadde ftt.

Sorg forandrer livet,men man velger selv om forandringen skal vre god og positiv,eller negativ og begrensende.

Det finnes ingen fasit eller mal p hvordan man forholder seg til eller reagerer p sorg,sorgarbeid eller i mte med dem som er rammet.Utgangspunktet m vre at enhver reaksjon og "hndtering - i den hensikt prve komme litt videre og kunne leve med sorg - er akseptabelt. pta seg oppgaven med legge mal eller komme med et fasitsvar er ikke bra ,og tyder p lite innsikt og forstelse for andres reaksjoner og handlinger,ogs sine egne faktisk."Fasitsvarene" stemmer ikke med virkeligheten og virker meget begrensende med tanke p den "rikdom" og visdom man kan f om man bare pner for muligheten for at den er der.Og til det bidrar i hyeste grad alle mennesker man mter,samme hvor feige og svake man tror at de man mter er.

Det er ikke hva som skjer med oss som er det viktige,det er hva man gjr med det og hvordan det pvirker hver enkelt videre i livet som betyr noe.Om man kan lfte blikket og ta fokuset vekk fra seg selv,egen person og egen sorg og "behov" for oppmerksomhet,er det bare en selv som setter grenser for hva man fr igjen.Fordi at man oppdager,idet man lfter blikket at man ser alt p en ny mte.Det betyr ikke at sorg og savn blir borte eller mindre,det betyr bare at man fr s mye mer i tillegg.

Hilsen synskepeggy.

4 kommentarer

til ettertanke ja... du skriver godt :)

Livet mitt som klarsynt.

14.04.2011 kl.11:30

Sarah's Hverdag ..trening og ':Takk s mye.Jeg skriver hva jeg oppriktig mener og har erfart.Jeg tror jeg har ganske s godt grunnlag for uttale meg slik jeg gjr her med bakgrunn i hva jeg selv har opplevd og stadig opplever.

Hilsen synskepeggy.

sisselfish

14.04.2011 kl.11:40

God dag Peggy!

Ett kjempe innlegg fra deg i dag :) Det frste som slo meg her nr jeg leste igjennom innlegget var;FIGHT OR FLIGHT teorien. Nei det er ikke fasit p sorg. Nr mennesket har en fri vilje til selv velge hvordan man skal forholde seg til f.eks dd. Mange mennesker jeg har mtt igjennom rene har selvsagt sin mte srge p ved tap av ektefelle,barn,venn etc. Noen lukker seg helt inne,andre overser deg med sorgen sin. S fasit er det ikke. Man vil ikke tro,man nekter innse,man velger noe annet for komme videre,mulighetene er mange.Menneskets frie vilje "kicker" inn som en overlevelses faktor.

Jeg vil bruke meg selv som ett eksempel p sorg her. I 1995 mistet jeg min beste vennine og snn i en tragisk husbrann(ulmebrann) Den dag i dag fatter jeg enn ikke at de er borte. Jeg tar meg ofte i savne henne og tenke p henne.I begynnelsen var jeg bare tom innvendig,som ett stort sr.S kom sinnet,frusterasjonen og hplsheten. Det varte i s mange r at jeg aldri trodde dette skulle forsvinne. Hver gang jeg var p graven deres s grt jeg,kjente savnet komme tilbake.

S begynte jeg nekte at jeg gikk igjennom sorg prosessens faser,mente selv at jeg hoppet litt hit og dit,ser jeg p det i dag s tenker jeg som s,jeg har vrt igjennom fasene og prosessen,men er enn litt hit og dit i det bearbeide savnet og opplevelsen med tapet av min beste venninne og hennes snn.

Jeg tror mennesket rundt oss har ulike prosesser i sorgen,og at de vender tilbake til begynnelsen n og da,i form av minner som gjr de emosjonelle/triste.S fornekter de/vil ikke tro at personen er borte og at det er bare minner igjen. Til sutt sitter vi sier,"ja om n den og den hadde vrt her n" Likevel s savner vi de,snakker om de, og trenger de i livet vres selv om de er borte.

Blogger klemz Sissel

Livet mitt som klarsynt.

15.04.2011 kl.09:10

sisselfish:Sorg er et vanskeligt tema,det er ikke alltid fordi at dd og sorg er noe man prver unng,men fordi at alle opplever det s forskjellig.Jeg m ogs ta utgangspunkt i meg selv og egen erfaring her.

N i ettertid vet ikke jeg om jeg har srget,iallefall ikke slik som "fasitsvar" sier at man skal.Det jeg vet er at livet som jeg kjente det var over den morgenen.Det er s mange sprsml fremdeles ang.ulykken og hvordan det var mulig at det kunne skje,jeg skriver en del om det her i bloggen.

Jeg blei ikke sint og har heller ikke vrt det,mer undrende og tankefull.Jeg savner snnen min hver eneste dag og det gr vel ikke en time uten at jeg har ham i tankene i en eller annen forbindelse og det er alltid sm ting som pminner meg.Jeg har funnet meg en "akseptabel mte for omgivelsene" innkludere ham i hverdagen min uten virke fullstendig gal p andre.Jeg fler at jeg har kontakt med ham og han er her like fort som tanken.Sprsmlene mine om ulykken,som ingen andre har kunnet svare meg p,har jeg ftt svar p i tur og orden.Og i starten var alltid "beskjeden" at du fr vite alt nr du er klar til ta imot.

Det var mange som savnet ham og mange skte til meg for f en slags trst eller ro,derfor mtte jeg sette meg selv og mine ting til side ganske ofte,i ettertid ser jeg at det var noe av det som hjalp meg gjennom den frste tiden.Jeg hadde fastlegen min,en fantastisk mann,som fulgte meg opp tett i starten.Han virket tilsynelatende helt upvirket og uinteressert i sorgen og hva jeg gikk igjennom.Han hadde holdningen : dette har skjedd og du m lre deg leve med det.Mange ganger gikk jeg derifra med flelsen av at han var helt uflsom og forsto ingenting.Jeg skjnte ikke hva jeg skulle til han gjre,for der fikk jeg ingen hjelp.Men han forsto alt,han oppfrte seg mot meg akkurat som han skulle,og han tok meg og sorgen min p helt riktig mte.Det var han som fikk meg til stille det meget viktige sprsmlet : hvorfor IKKE meg.

Etter at snnen min blei dd kunne jeg velge veien videre,jeg kunne "gitt meg over i sorg" eller jeg kunne fortsette fremover,ta del i livet,rett og slett.Jeg forsto at " gi seg over" er mer akseptert og fr mer "forstelse" enn om man velger ikke gjre det.Gjr man det ikke kan man bli beskyldt for bde det ene og det andre.Uflsom,i sjokk stakkar osv,var bare noe av det jeg fikk hre om meg selv.Nr jeg tenker p min snn,livet hans og hva han nsker av meg videre, er jeg ikke i tvil om at jeg valgte rett ved g fremover og ta del i livet.

Ha en fin dag,sisselfish.Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vrt klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det ndelige og lever hver dag i takt med min egen ndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svrt kritisk til det kommersielle alternative miljet og mener at det alternative miljet i alt for stor grad bidrar til at man fr oppfatning av at ndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det ndelige er uoppnelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg hper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til lette litt p det mystiske slret og at flere finner sin egen ndelighet og tar det store steget mot vge leve i den p sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner m nskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles flger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjstjernen.Den enkle filosofien er s lett flge og s sann. Ellers er jeg svrt samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits