Handlingens mot kreves - det er slutt på godsnakk !!

Det er ikke lett å ha sympati med en mobber,man må leite lenge i seg selv før man finner - om man finner det.Allikevel viser det seg gang på gang og man vet,at det er mobberen som har problemer.Hva er det som gjør at man aldri kommer mobbing til livs ?

To elever,jente og gutt i sjuende klasse er stort sett venner.Noen ganger har det vært litt knuffing og slenging med leppa,men aldri så alvorlig at man ikke har kunnet ordne opp og bli venner igjen.Og iallefall ikke noe som kan kalles mobbing.Vennskapelige disputer vil jeg kalle det,frem til nå.Helt plutselig tok det seg til et annet og langt mer alvorligt nivå da gutten,helt umotivert gikk fysisk til angrep på jenta og prøvde å kvele henne - to ganger.Både med armer,hender og reim på sekk,og kanskje mer skremmende er det at han dyttet henne vekk fra de andre som var der,ned i noen busker,før han angrep henne.

Det hele startet med at jenta,som spøk,sa noe til gutten,noe de begge har gjort utallige ganger før uten at det noengang har fått slike alvorlige konsekvenser.Etter første forsøk på å kvele jenta spurte hun ham om hvorfor han hadde gjort det og hun mente at han burde be henne om unskyldning for det han hadde gjort.Da hadde han svart henne at,hvorfor skulle jeg ikke gjøre det og istedenfor å be henne om unskyldning hadde han forsøkt å kvele henne på nytt igjen.Da hadde heldigvis andre elever fått med seg hva som skjedde og kom jenta til unnsetning.

Det jenta var mest skremt over,var at han ikke hadde vært sint engang da han angrep henne helt umotivert.Hva hadde skjedd om han hadde vært sint i tillegg ? Hun spurte seg selv et klokt spørsmål.

Og jeg,type person jeg er,kunne bare ikke la dette gå forbi i stillhet.Jeg ringte opp foreldrene til denne gutten og fikk snakke med moren hans.Jeg gjorde det klart for henne at guttens oppførsel var helt uakseptabel og at jeg ville ta kontakt med skolen og andre innstanser dagen etter.Jeg sa til henne at om gutten hadde vært ett år eldre ville saken vært anmeldt til politiet - før jeg hadde tatt kontakt henne.Hun var så tafatt og feig under hele samtalen at jeg blei sjokkert.Samtalen endte med at hun skulle snakke med gutten for å,som hun sa,få et bilde av situasjonen og hva som hadde skjedd.Greit det,men det som skjedde etterpå var enda mer sjokkerende.

Etter en stund kom det en melding fra moren på JENTAS telefon,der hun skriver at hun har snakket med gutten og at han har fortalt en helt annen versjon av det som skjedde.Jeg ringte opp igjen moren og sa til henne at å sende en slik melding på jentas telefon var svært lite hensynsfullt og dårlig gjennomtenkt og slett ikke på sin plass.Mente hun virkelig at jenta skulle ta ansvar for å forsvare seg selv ? Det var en fornærmelse mot jenta,og var det hva hun hadde ment,kunne hun i så fall bare glemme det for nå hadde jeg overtatt.Og at gutten hadde en helt annen "snillere" versjon av det som skjedde var akkurat som forventet.Nå var det heldigvis vitner til episoden.Jeg mente,og mener fortsatt,at uansett hva gutten sier eller ikke sier om hva som skjedde så er det et faktum at han uten grunn gikk til angrep på jenta to ganger.Det er det saken dreier seg om og det er det han bør få strenge konsekvenser for.Han blir større og han blir sterkere,og blir han hørt på sin forklaring og trodd,sender det bare ett signal til ham og andre,og det signalet er at slik oppførsel er greit.Dessuten,sinne og agressjonsproblemer er ikke noe man bare får,det er noe man har og har hatt og de nærmeste til personer med slik adferd har sett tegn lenge før angrep på uskyldige finner sted.Og de har en plikt på seg til å gjøre hva de kan for å skjerme og beskytte andre mot fks angrep som dette.

Jeg kontaktet skolen dagen etter,da hadde skolen allerede blitt kontaktet via e-post fra guttens foreldre om episoden,og det var grundig redgjort for hans syn  - selvsagt.Jeg blei tilbudt en såkalt oppklaringssamtale (jeg må nesten le),noe jeg såg liten vits i og jeg tviler på om en såkalt oppklaringssamtale hadde løst noe som helst,så jeg takket nei.Her skal det handles,ikke snakkes,det skal jeg sørge for !

For å gjøre en lang historie kort.Her,i denne saken,som i så mange lignende saker,så er akademikere og pedagoger innblandet.De skal snakke om saken og de skal tenke om saken.De skal tenke og snakke,snakke og tenke.........til det latterlige - og ingenting blir konkret gjort.De er så tafatte og handlingslammet at man finner det rart at de har kommet dit de er.Det er håpløst å forhandle fornuft med slike folk og når også begge foreldrene til gutten er av samme slaget,er det ikke rette stedet å henvende seg om man ønsker riktige reaksjoner på slike alvorlige episoder.Denne gutten har så langt kommet unna det hele med en klapp på skulderen og at han har lovet å ikke gjøre det mer.Det resultatet er både akademikerene og pedagogene såre fornøyd med,men ikke jeg !

Det finnes vel ikke noen måte å få helt stopp på mobbing,men den "kosingen" med mobberen som ofte (alltid) skjer er ikke veien å gå.Mobberne kan ikke fortsette å bli forstått ihjel,mens offeret blir mobbet ihjel.Den metoden er oppbrukt og man har bevist gang på gang at den ikke fungerer.De må få konsekvenser for sine handlinger.Konsekvenser som kan få langtidsvirkninger og som kanskje kan svi skikkelig på et tidspunkt i livet - når oppførsel begynner å bety noe.Hva om man opprettet et register,der man registrerer alle former for mobbing og registrerer de som mobber fra tidlig alder,som et slags rulleblad,historien skulle følge vedkommende livet ut.Kanskje det hadde fått mobbere til å tenke litt på sin egen fremtid.Som det er ,begynner  man med blanke ark den dagen man blir strafferetslig ansvarlig,15 år.Hva man har forbrutt seg mot før den tid teller ikke.Hva om man hadde opprettet et register der man kan følge historien til en mobber tilbake i tid,og der alle former for tidligere straffbare handlinger får betydning for en evt.straffesak,selv om forholdene skjedde før eget straffeansvar.Jeg ser ikke noe galt i et slikt register.Man registrerer jo alt mulig annet,også av langt mindre alvorlig karakter,men som allikevel noen ganger rammer personvern.Og et slikt register vil kanskje i stor grad frata politiet mulighet for å bruke den velkjente lettvinte løsning,henlagt pga.bevisets stilling.Det kan også fort føre til at en mobber ,som mobber på nytt får alle sine tidligere registrerte straffbare handlinger regnet med i en evt.straffeutmåling.Det er vel ikke noe særlig,og bør virke forebyggende.På den måten har man et valg,man kan velge å forbryte seg igjen og dermed risikere å måtte sone for alle straffbare handlinger,eller man kan velge å skjerpe seg og la det være og dermed slippe å sone for noe.

Jeg kom tilfeldigvis til å lese en liten artikkel i et eller annet tidsskrift som omhandlet en studie som nylig var offentliggjort.Studien var gjort  i et forsøk (igjen) på å finne ut hvorfor noen blir mobbere og voldelige og noen blir det ikke.Denne studien fokuserte på hvordan man praktiserer grensesetting,hvilke holdninger og hvilke avstraffelser barn blir møtt med i sine aller tidligste trassperioder,ca 3 år.I denne studien blir det hevdet at det er da,så tidlig det hele starter og legger grunnlaget videre,og at det er av helt avgjørende betydning hvilke opplevelser barn har hatt ifbm omsorgspersoners reaksjoner i forhold til barnet.Alle slags former for negativ autoritet er ikke bra for barn på et så tidlig tidspunkt i livet (og heller ikke seinere) og kan ha mye å si for hvordan barn utvikler seg videre,spesielt egne tolleransegrenser for bla.vold.Det er nok ikke mange som tenker på slike langsiktige konsekvenser,men jeg synest at studien absolutt har noe for seg og er vel verdt å kikke nærmere på.

Hilsen synskepeggy.

29 kommentarer

Bra skrevet

Kan jeg ver så snill få kommentar tilbake ?

Jeg har starta spørsmålsrunde om foto, kan du sende noen spørsmål der ?

-Emmago

liitamarita

16.05.2011 kl.14:48

Er virkelig enig med deg at det burde opprettes et register over mobbing, et som alle arbeidsgivere har tilgang på! Da hadde det kanskje hatt virkning, da det garantert hadde fått konsekvenser for dem senere i livet!

Mee

16.05.2011 kl.15:49

Kan du linke til den artikkelen, så jeg får lese den?

Livet mitt som klarsynt.

16.05.2011 kl.17:44

Mee:Hei,hei,Mee.Jeg har ikke sett den artikkelen på nettet (enda).Jeg leste den i et medisinsk tidsskrift som låg på jobben.Jeg tenkte kopiere artikkelen og legge den inn i bloggen,men det var så travelt siste nattevakten at det blei rett og slett ikke tid til egne ting.Den kommer.

Hilsen synskepeggy.

Maria<3

16.05.2011 kl.17:48

Helt utrolig ..., Jeg synes enkelte foreldre setter altfor lite krav /grenser til ungene i dag og lar dem slippe unna med for mye. Som voksen må man gå foran som ekspempel og vise konsekvent hva som er akseptabel oppførsel og ikke !! Disse foreldrene signaliserer jo att dette er greit , istedet for og komme til bunns i det.., han skulle måtte sagt unnskyld og blitt fratatt goder pga. dette..., bare slik lærer han og ta ansvar for sine handlinger !!

Som foreldre skal man være mentor og veiledere for barnet.., lære dem skille mellom rett og galt.., har sett barn som får gjøre hva dem vil , og det er ikke sunt , barna er ikke i balanse og er usikre for dem har jo ingen til og korrigere seg!!

Klart det ikke liter kjekt når barnet ens gjør slikt, men da må man gripe fatt i problemet slik att det ikke eskalerer evt. gjentar seg og blir verre , han vokser jo til !! Hjelper ikke "late" som det ikke skjedde , kan ikke forandre på fakta og realitet enn så mye man ønsker !!

Tror endel barn blir totalt ødelagte ved att dem lever under såkalt fri barne oppdragelse og får styre og herje nett hvordan de vil , det kommer en dag da det vil bli stilt krav det til dem , noe enkelte foreldre foreldre bør tenke mer på istedet for og sy puter under armene på ungene.

Inger J

16.05.2011 kl.18:23

Jeg synes ikke det er rart ungene MOBBER, når ikke foreldrene vet bedre selv heller. Podene tar jo etter hva voksne gjør.

Man må først ta tak i de i voksne rekker, og deretter så skal man se at ting roer seg for de yngre.

det hjelper lite med register osv. som skremmeskudd, når verden ellers er forskrudd, med vold og annet dritt.

Ha en fin 17 Mai:)

Livet mitt som klarsynt.

16.05.2011 kl.18:49

Maria:Det er vel ingen som vil innrømme det,men årsaken til at ingen tar tak i problemet er og blir feighet,feighet og atter feighet.Fra alle som har med barn å gjøre sin side.Det er feighet og mangel på krefter og energi fra foreldrenes side,det er hard jobbing å oppdra barn og da man allerede har en jobb sier det seg selv at jobben som må gjøres med barna nedprioiteres eller frafaller helt.

Det er for lett og temmelig ansvarsfraskrivende å skylde bare på foreldre,når holdningene (feigheten) gjennspeiler seg i alle deler av samfunnet barna beveger seg i,og hos alle som burde være barnas gode og sunne forbilder.

Jeg tror ikke at denne omtalte gutten har fått noen alvorlige konsekvenser som følge av hendelsen,men jeg er ikke ferdig med saken ennå heller,så vi får se hva som skjer når jeg henter frem storslegga og virkelig fokuserer på hva jeg ønsker skal bli resultatet av dette.Kanskje kommer barnevernet å tar meg - slik som mange bruker som skremsel for barn som ikke er "snille".Det første foreldre må lære seg er å IKKE true barn med noe de vet ikke lar seg gjennomføre.Det går ikke lang tid før barna skjønner at mesteparten er tomme trusler og aldri blir gjennomført samme hva de gjør.Da er løpet kjørt for foreldrenes del....Det har med tillit å gjøre,barn skal ikke ha grunn til å tvile.

Hilsen synskepeggy.

Maria<3

16.05.2011 kl.18:51

Inger J : Greit att barn tar etter foreldrene , men jeg tipper att foreldrene til gutten ikke er mobbere. Og klart barn tar etter foreldrene , derfor er det jo kjempe viktig og tidlig lære dem skille mellom rett og galt og veilede barna.

Selv om voksne også mobber , så synes jeg ikke man bare kan si att vi ikke skal bry oss om en gutt på 13 år som tar kvelertak på en jente , det er ganske alvorlig., og man må gripe fatt i slike hendelser selv om andre eldre personer også mobber. det er nå hvertfall min mening !! :)

mobbing har jo i alle tider eksistert blant barn , og uten voksen veiledning og att dem tidlig lærer og skille rett /galt og evne til empati så kan barn være ganske slemme med hverandre.., Nå er jo ikke mobbing ett nytt fenomen....

Livet mitt som klarsynt.

16.05.2011 kl.18:57

Inger J:Når man ser at etablerte metoder ikke fungerer må man være tøff nok til å innrømme det - og så prøve noe nytt,som for alt hva man vet fungerer bedre.Et sted må man begynne og det hjelper ikke å bare ønske seg forandring,man må gjøre noe også.

Det finnes (så vidt jeg vet) ikke noe sammenheng mellom foreldres mobbing av andre,(det forekommer uansett svært sjelden at barn er direkte vitner til foreldres mobbing,om det forekommer, av andre),og at barn mobber selv.

Ha en fin 17.mai,du også.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

16.05.2011 kl.19:02

liitamarita:Ja,det var tanken.Et register som kunne være tigjengelig for bla.arbeidsgivere.Noe må uansett gjøres,og det første kan være å våge å steppe opp,ta av silkehanskene og gi mobbere en konsekvens det blir vanskelig å komme ut av.Som man reder så ligger man,det gjelder mobbere også selv om det ikke ser slik ut.

Takk så mye for kommentar.Hilsen synskepeggy.

Inger J

16.05.2011 kl.19:12

Nå tror jeg du stikker hodet i sanden synskepeggy.

Alle vet jo at barn tar etter hva voksne gjør.

Små barn har også ører.

man må ikke tro at de IKKE ser og hører hva som voksne gjør,det blir litt vel lett og legge skylden på de unge selv.

Er man virkelig så svartsynt at man IKKE ser lengre en nesen rekker, da er det virkelig på tide og se seg skikkelig om.

jeg vet dette da jeg har sett det på nært hold.

Jeg hører ungene selv sier det og.

Inger J

16.05.2011 kl.19:16

Marie.:

Hvor har gutten slikt fra da??

Da mener jeg den voldelige adferden sin???

Eplet vokser sjelden langt fra stammen!!!!!!

Her kan man ikke bare gjøre som strutsen og stikke hodet i sanden , og tro alt ordner seg med det.

Har ikke barna det bra hjemme, så lar de det gå utover andre.

Livet mitt som klarsynt.

16.05.2011 kl.19:43

Inger J:Stikker jeg hodet i sanden,vel,du er i din rett til å mene hva du vil,men jeg håper at alt jeg står for og skriver motbeviser dine påstander her.

Hilsen synskepeggy.

Inger J

16.05.2011 kl.19:57

SP: Jeg har faktisk bevis for at barn lærer voldelig adferd fra sine nærmeste.

Jeg har ikke uttalt meg 100% Sikkert om at eplet IKKE vokser langt fra stammen om jeg IKKE visste dette med 100 % sikkerhet, og sett slikt på nært hold.

men det er vanskelig og forstå eller tro, om man ikke har sett slikt selv på nært hold.

Skal ikke gå så nærme innpå dette her, men jeg har et veldig godt eksempel på akkurat slik oppførsel fra voldelige barn, som har opplevd mye vold i hjemmet i sine barneår.

Våkne opp, det fins mye mere der ute en dere tror.

Livet mitt som klarsynt.

16.05.2011 kl.20:28

Inger J:Det blir helt feil å kamme alle under samme kam,slik du gjør nå.Men det er nok ganske sikkert at det finnes den slags "opplæring" i hjemmet noen steder også.Det du påstar blir meget urettferdig overfor alle foreldre som er i solid flertall,og som ikke kan klandres for noe.

Hilsen synskepeggy.

Catzy

16.05.2011 kl.21:04

Flott og tankevekkende innlegg, Synskepeggy som jeg er enig med deg i! Et register hadde vært på sin plass, og det kan de begynne med allerede i småskolen som en sanksjon. Dette registeret kunne følge elevene gjennom skolegangen.

Jeg leste i en artikkel at det forekommer mobbing helt ned i barnehagen, men dessverre begrepet "mobbing" i barnehagen snakkes det lite om. Det bortforklares til at barna erter hverandre. Akkurat det skremmer meg.

Jeg er enig med deg, Synskepeggy at det blir feil å skjære alle voksne under en kam. Min mellomste datter ble plaget på skolen for ca. 3 år siden. Det hadde pågått i noen måneder, og i bunn og grunn var sjalusi årsaken. Jeg kjenner meget godt foreldrene til de to jentene som plaget datteren min, og foreldrene er meget hyggelig mennesker som vi har god kontakt med. Det første jeg bestemte meg for var å prate med jentene som plaget datteren min, og jeg sa rett ut at jeg kom til å ta kontakt med foreldrene hvis ikke plagingen tok slutt. Jentene ba datteren min om unnskyldning, og de er gode venner den dag i dag.

Tusen takk for nok et flott og tankevekkende innlegg;=) Du og dine må ha en fin 17.mai i morgen!

Livet mitt som klarsynt.

16.05.2011 kl.22:26

Catzy:Takk så mye,Catzy.Noe av problemet er vel nettopp det du nevner,at man har en tendens til å "ta lett på det" og synest det er "så søtt" når de små barna krangler og erter hverandre i barnehagen, og også helt små søsken imellom.Det bør man ikke gjøre, da voldelig adferd gjerne viser seg så tidlig og bare forsterker seg om barna ikke får konsekvenser for slik oppførsel med en gang det blir oppdaget.

Det er godt at alt ordnet seg for din datter.

Ønsker deg og dine en flott 17.maifeiring.Hilsen synskepeggy.

17.05.2011 kl.00:13

Hei! ja det var et flott innlegg med gode forslag som kunne vært en mulighet til å forebygge

mobbing i tidlig skolealder.Da jeg selv har hvert et offer for mobbing i barneskolen og opplevde

at så å si ingen voksene grep inn, det var faktisk den verste opplevelsen,da jeg satt igjen med en følelse av at de også deltok i mobbingen.

Det er jo blitt en del forbedringer i forebygging av mobbing på skolen i dag,og enig med deg synskepeggy det er nok også en del som må til for å få verstingene på rett vei og da synes jeg

Ideen din om et register kunne være et godt virkemiddel.

Ønsker deg en riktig trivelig 17 mai.

Hilsen Kristin

Livet mitt som klarsynt.

17.05.2011 kl.08:58

Anonym:Du har helt rett,de voksne deltar i høyeste grad i mobbingen.De griper ikke inn.Foreldre som prøver å gjøre noe med situasjonen blir møtt med feighet og gjemsel bak taushetsplikt,noe som både beskytter og forsvarer mobberen.

Jeg prøver nå å rydde opp i situasjonen som har oppstått og hva blir jeg møtt med,jo,unnvikelse,fraskriving av ansvar,feighet osv.

Det motsatte ville vært mer riktig,å henge ut mobberen med navn og nr og hva mobberen holder på med,la alle få vite det,heng opp posters med nødvendig informasjon om vedkommende,men man er så feig at man tør ikke det, og da kan mobberen ture i vei.Jeg tipper mobbing hadde dempet seg kraftig om mobberen risikerte å bli uthengt.Mobberen er selv den feigeste og fokus på seg selv er det verste som kan skje med dem.

Så i tillegg til registrering,offentlig uthengning.Skal man ha håp om å komme mobbing til livs trengs kraftigere virkemiddel enn silkehansker og snakk.

Takk så mye for kommentar og ha en flott 17maifeiring,du også.Hilsen synskepeggy.

Maria<3

17.05.2011 kl.14:08

Men er viktig og få frem att gutten trenger jo også hjelp. Barn som begynner mobbe har jo ett problem og er jo ofte er årsak til att dem gjør som dem gjør. Nå var jo dette slik jeg forstår en "engangs hendelse"..., Men viktig att voksen personer rundt gutten da viser at dette var helt uakseptabel oppførsel og gir tydelige signal om att slikt ikke vil bli tolerert igjen !!

Og att foreldrene snakker med gutten om det , og prøver få en forklaring og forståelse på hvorfor han gjorde som han gjorde .

Jeg synes ikke man skal henge ut, hvertfall ikke barn. , man må heller finne ut hvorfor de gjør som de gjør , om de har adferds problem må man lære de og handle på andre måter , viktigste er att man griper fatt i ett slikt problem på en voksen måte og prøver og rydde opp , vise att man som voksen tar en slik hendelse alvorlig og att det får konsekvenser !!

Jeg synes ikke man skal ha ett register på barn , hvertfall ikke noe dem senere kan bli skadelidenede under..,, er ikke for att noe ett barn gjør som 7 åring skal kunne få konsekvenser senere , man må heller finne ut av hvorfor enkelte barn gjør som dem gjør , hvorfor noen mobber /ikke mobber.., Og det er jo foreldrenes ansvar og gripe fatt i slike problemer.., barn er tross alt bare barn !!

Livet mitt som klarsynt.

17.05.2011 kl.14:26

Maria:Når det gjelder mobbing og vold mot andre mener jeg at målet helliger middelet.Enhver handling med den tanke å få en slutt på det,innenfor "siviliserte" grenser,bør være akseptabelt.Tenk på alle dem som daglig gjennomgår reine helvete - også lenge etter at man ikke har kontakt med mobberen - og som er totalt uten skyld for at mobbing skjer med dem.Du har ikke mye sympati med dem i denne kommentaren din.Du kommer istedet med forslag til løsning som har blitt utprøvd i det uendelige.Snakk,snakk,snakk.Som bare gir mobberen nye muligheter til å fortsette å plage uskyldige.

Og du går i samme felle som alle andre,du undervurderer barn.En 7 åring vet glimrende godt hva som er rett og galt.

Takk så mye for kommentar og gratulerer så mye med dagen.Hilsen synskepeggy.

Inger J

17.05.2011 kl.15:57

Hva vet du hva som foregår bak husets 4 vegger i de fleste hjem SP????

Tror du virkelig at alle har det perfekt innen for husets 4 vegger????

Hvorfor har alle andre feil, og du bestandig rett. Noe er riv ruskende galt her.

Sann mine ord:)

Du tåler jo ikke andres mening, for da er vi skrullete, for det er kun din mening som teller.

Bare provoser videre i din egen boble SP.

Gratulere med dagen!!

Livet mitt som klarsynt.

17.05.2011 kl.18:38

Inger J:Om det var bare min mening som teller,så var det første jeg hadde gjort å sette på kommentarsperre,det har jeg til nå aldri gjort.

Alle får ytre sin mening her og da anser jeg det som min rett å ytre min mening,selv om den ikke alltid er den samme som alle andres.

Hvem som provoserer her - og har prøvd på det i lengre tid nå,kan alle se i kommentarfeltet under diverse innlegg, og ikke noe jeg vil begynne å spekulere i

Gratulerer med dagen du også.Hilsen synskepeggy.

Maria<3

18.05.2011 kl.02:58

Klart jeg har sympati med dem som blir mobbet , er jo derfor jeg i tidligere kommentarer poengterer att foresatte eller andre voksne rundt barnet må slå hardt ned på mobbing , Det må få konsekvenser for det er uakseptabel oppførsel !! Men klart når foreldre velger og ikke gjøre noe med det...... da har man ett problem.., for foreldrene svikter jo på ett punkt når dem ikke tar det seriøst når barnet deres gjør noe galt , dem er jo der for og veilede barnet og om barnet er på feil spor må det hjelpes inn på riktig igjen !!

Så veldig mye går på foreldrene , ikke alltid dårlig oppførsel skyldes dårlig oppfølging fra hjemmet men ofte !! Disse foreldrene til denne gutten svikter jo når dem ikke gir han noen form for konsekvenser., er endel av foreldrerollen det og irettesette og korrigere , Dem hadde trengt ett skikkelig famile møte og fratrekk av visse goder og selvsagt en real unnskyldning til jenta.., Det kan være nok til att han får en vekker!!

Jeg tror langt fra alle 7 åringer forstår konsekvenser av sine handlinger , det kommer jo an på om noen har lært dem skille mellom rett /galt , man kan ikke vite noe man ikke har blitt lært , om barn hadde visst alt så hadde dem ikke trengt voksne da , er jo en grunn til att vi skal være der i 18 år og hjelpe, gi kjærlighet og korrigere så godt vi kan !!

Selv voksne har av og til problemer med og forstå konsekvenser.. Det har du jo selv opplevd her i bloggen....... enkelte tenker der og da. Og ett så lite barn "7" år har ikke evne til og tenke lang siktig. Og om barnet er vokst opp under dårlige forhold og ikke har hatt veileding , hvordan skal man da kunne forvente att dem skal kunne forstå.......

Ett barn som ikke har opplevd kjærlighet vet ikke hva kjærlighet er , Og om barnet vokser opp med hat og vold er det det barnet vil yte mot andre pga. att det er det eneste dem kjenner til. Om foreholdene er vanskelige hjemme har barnet ofte aggresjon i seg som dem kanskje da utøver i skole sammenheng..., Akseptabelt nei, men det gir en pekepinn på hvorfor barnet oppfører seg som det gjør !!

Ett barn som opplever vold , overgrep etc i hjemmet er jo også i aller høyeste grad ett offer , nå sier ikke jeg at alle mobbere opplever vonde ting i hjemmet , men mange gjør det , og det må man ikke glemme. Og uansett årsak til att ett ett barn handler vondt mot andre så tror jeg att det er en underliggende årsak...... Ingen er født slem, ingen er heller bare slem eller snill. Vi voksne har ett overordnet ansvar for att barna våre opptrer korrekt..., om dem har adferds problemer så må vi hjelpe dem., synes ALDRI barn skal bli uthengt !!

Selvsagt er det forferdelig når noen går gjennom barneskolen og blir systematisk mobbet , det er helt sykt og uhørt , men slik jeg da ser det så er det voksne som har sviktet.... For hvor har lærere vært , hvor har foreldre og andre voksen personer vært??, dem som skal være mentorer/veildere for barnet , lære dem skille rett /galt , det er jo svikt ett sted.

Jeg ser også att mange barn som får gjøre som de vil ender med og få store problemer , dem klarer ikke samhandle med andre.., pga null justering fra foreldre.

Kanskje flere foreldre burde godt på foreldre veileding og foreldre kurs.., Og kurs om hvordan man skal håndtere mobbing og hvor viktig det er og ta det på alvor.., Og hvor viktig det er med ikke minst , Grensesetting !! Jeg synes bare det er viktig med fokus på hvorfor barn gjør som dem gjør , vi kan ikke pålegge små barn ansvar for seg selv og sine handlinger.., de er barn , de må man ikke glemme.

Jeg har stor sympati med alle barn som har problemer og blir utøvd urett , enten det er på den ene eller den andre måten.., Alle barn fortjener og leve i gode og harmoniske omgivelser , med masse kjærlighet og omsorg rundt seg.... om det vokser opp med annet så er jo sjansene strørre for att barnet kan bli mobbere.., Støre ansvar på foreldre mener jeg..,

Vi kommer ikke lenger ved att voksne skal henge ut /mobbe mobberne, man kommer ikke stygge ting til livs med vondt !!

Huff .., Ble langt ditta, vi får være enig om og være litt uenig ;))

Livet mitt som klarsynt.

18.05.2011 kl.09:10

Maria:Takk så mye for den lange kommentaren.

Vi er igrunnen ikke så veldig uenige,vi mener begge at mobbing er uakseptabelt og bør slås hardt ned på.Det er bare måten og metodene å bruke vi er uenige om.

Det er vel heller det at vi er frustrerte over at ingen måter og metoder som hitil er brukt ser ut for å ha noen effekt,mobbing bare fortsetter.

Jeg tror ikke at du ikke har all sympati for mobbeofferet,det har du hevdet gang på gang.

Mobbeofferne lever ofte med erfaringene sine livet ut,det har de ikke valgt selv,hvorfor skal ikke en mobber kunne velge å risikere at deres handlinger når som helst i fremtiden kan komme til å innhente dem (det er om de fortsetter å mobbe).De har et valg om å la det være.Jeg mener fortsatt at et register og uthengning kan være et godt virkemiddel.

Ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

Iceman

18.05.2011 kl.16:28

Vanskeligt tema dette med mobbing.

Alle er vel enig i at det er verst for den som blir mobbet.

Å ha noe sympati for den som mobber, har jeg store problemer med.Greit at de kan ha hatt en fæl barndom ,oppvekst o.l, men skal det rettferdiggjøre at de kanskje ødelegger et annet menneske for livet?

Når mobbing blir oppdaget, MÅ det reageres strengt!

Vi opplevde at det eldste barnet vårt ble mobbet i barneskolen.Tilbudet vi fikk, var at BARNET VÅRT kunne få bytte skole!!!!! BARNET VÅRT,som var helt uskyldig skulle få den kjempekonsekvensen det ville bli ved å bytte skole og alt det medførte, mens mobberen kunne bare forsette uten å få konsekvenser i det hele tatt!!!

Hvor var rettferdigheten her? Her også var det jo ikke bare foreldrene som sviktet, men skolen også.

Så ja, tror jeg er enig med Synskepeggy her- skulle opprettet et register som registrerte de som har en slik uakseptabel oppførsel og mobber uskyldige.Da ville de hverfall hatt det på "rullebladet". Sånn som det er no, slipper de alt for lett unna...

sisselfish

18.05.2011 kl.21:31

Jeg tror snart jeg må shoppe litt her :) Mobbing er ett bredt spekter å ta av, ulike oppfatninger som holdninger. Heldigvis er vi mennesker så ulike som dag og natt. Ikke rart det er krig i verden. hmm... jeg skulle nok ha vært struts... borte tittei....det blir for mange dumme meninger. Selvsagt er det mange her inne som ytrer sin mening, og det er da fullstendig lov siden vi bor i yttringsfrihetens land. Folk må da tåle å komme i debatt her uten at de skal stikke hue i sanda. Fasit svaret er god komunikasjon.

Livet mitt som klarsynt.

18.05.2011 kl.21:33

Iceman:Takk så mye for denne kommentaren.Nå skal ikke jeg gjennta hva jeg mener om temaet,da det står tydelig å lese over her.

Men jeg kan fortelle at en elev blei systematisk mobbet,uthengt og sjikanert av en LÆRER i barneskolen,dette pågikk i flere år.Foresatte forsøkte flere ganger i løpet av disse årene å henvende seg til skolen om problemet,man snakket med rektor,lærere,inspektører,ja endog tok kontakt med PPT-tjenesten,men absolutt ingenting blei gjort for å hjelpe denne eleven.Denne LÆREREN fikk alt medhold og fikk snakke og åle seg ut av enhver henvendelse fra foresatte.

Det kom frem i dag (på TV2.no) at nye undersøkelser viser at LÆRERE mobber barn i skolen,og undersøkelsen viser også at LÆRERENES mobbing forekommer langt oftere og rammer langt hardere enn barns mobbing av hverandre.

Jeg blir helt matt og føler meg hjelpesløs i kampen mot mobbing.Jeg føler at jeg stanger hodet i veggen,de som skal forebygge mobbing,mobber selv og de LÆRERNE som ikke mobber,beskytter de LÆRERNE son gjør det.

Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

18.05.2011 kl.21:42

sisselfish:Du er inne på litt av problematikken her.På et tidspunkt i en debatt,uansett hva som blir debattert, er det noen som "detter av" og ikke lenger kan se sak fra person.

Det er da påfallende mye blir kalt mobbing og provosering uten at det er det og heller ikke er ment sånn.Mye blir kalt mobbing,men som kun er uttrykk for observasjoner og reaksjoner på utspill underveis i debatten.

Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits