Hva gjør man.....

En elev blei systematisk og grusomt,så og si daglig utsatt for mobbing,uthengning og sjikanering av en LÆRER i barneskolen.Dette pågikk i flere år.Foresatte forsøkte gang etter gang i løpet av disse årene å henvende seg til skolen om problemet.Man snakket med rektor,lærere,inspektører og endog til tok kontakt med PPT-tjenesten for å få hjelp,men absolutt ingenting blei gjort for å hjelpe denne eleven.Denne LÆREREN fikk alt medhold og fikk snakke og åle seg ut av enhver henvendelse fra foresatte,med god hjelp fra alle parter i systemet.Denne LÆREREN var frekk nok til å ta kontakt med foresatte,privat pr telefon flere ganger for å bedyre sin uskyld og gi uttrykk for hvor lei seg man var for at eleven oppfattet vedkommende på en slik måte og det var slett ikke LÆRERENS hensikt,det måtte man som foresatte forstå.Og bla,bla,bla.....Mobbingen,uthengningen og sjikaneringen stoppet ikke,men i stedet blei verre for eleven i de periodene det var fokus på det pga.foresattes innblanding.Ja,som foresatt fikk man følelsen av at man blandet seg inn i noe man ikke hadde noe med å blande seg inn i,da innblandingen førte til ubehag og bortforklaringer for flere enn den LÆREREN som mobbet.

Det kom frem i dag (på TV2.no) at nye undersøkelser viser at LÆRERE mobber barn i skolen og undersøkelsen viser også at LÆRERES mobbing forekommer oftere og rammer hardere enn barns mobbing av hverandre.

Man føler seg matt og man føler seg hjelpesløs i kampen mot mobbing.Man føler at man stanger hodet i veggen.Man føler at man kommer ingen vei,man føler at man ikke blir trodd,overreagerer,feiltolker situasjoner,krisemaksimerer osv osv...De som skal forebygge mobbing er på mange måter de verste mobberne selv.Og de LÆRERNE som ikke mobber beskytter de LÆRERNE som gjør det.

Hilsen synskepeggy.

 

 

 

28 kommentarer

Trine Gundersen

19.05.2011 kl.01:06

Bra skrevet!

Heidi-Marie

19.05.2011 kl.02:36

Godt skrevet og utrolig sant. Jeg er selv offer for mobbing fra lærere. To lærere i mitt første år på VGS, faktisk. Fysisk og psykisk, og det er så grovt at folk ikke tror meg, men historiene om meg går igjen der enda. Sammen med lærerne. Jeg var alvorlig syk uten å være klar over det etter en legetabbe noen år tidligere. Derfor kunne jeg besvime en del. Jeg gikk tegning, form, farge, som det het den gangen. Først fikk jeg alltid skylden for ting som foregikk i klasserommet. Alt fra prating til søppel på gulvet. Deretter våknet jeg opp fra besvimelser, fastbundet til en stol på et lite kott bakerst i klasserommet. Der var jeg låst inn. Dette lå i fjerde etasje, og jeg ante ikke hvor lenge jeg hadde sittet der. Jeg har klaustrofobi og det var de klar over. Kottet var så trangt at jeg fikk panikk, men det var vinduer der. Som de hadde trekt gardiner over. De forklarte klassen at de gjorde det fordi det skulle være trygt for meg. Til meg sa de at det var for at klassen ikke skulle bli distrahert, og at jeg ødela for klassen når jeg besvimte sånn. Jeg fikk store angstproblemer og det medførte at besvimelsene kom oftere, og kroppen ble så sliten at jeg utviklet krampeanfall i tillegg. De begynte å rive i stykker oppgavene mine og fortalte meg hver eneste time jeg hadde dem at jeg ødela for alle andre, at jeg burde bli hjemme og råtne der i stedet, og at jeg ikke kunne tegne. De tegnet oppgavene mine for å vise meg hvordan ting skulle gjøres og strøk meg fordi jeg ikke var kreativ nok.

Da foreldrene mine fant ut om dette, ved en ren tilfeldighet, ble det snakk om advokater og slikt, men skolen gikk inn og lovte at hvis jeg valgte å gå første året omigjen, skulle jeg få slippe disse lærerne. Etter en del forhandlinger, ble jeg så lei av å kjempe at jeg gikk med på det. Året etter fikk jeg timeplanen. De to samme lærerne ti timer i uka. Da kom den verste smellen, og jeg måtte slutte. Ble tvangssendt til psykolog og det tok meg et halvt år før jeg orket å gå ut på egenhånd igjen. Jeg ble også mobbet igjennom hele barneskolen og ungdomsskolen av medelever, så jeg var vant til å høre at jeg ikke var bra nok, men når det var lærere som gjorde dette mot meg, var det ti ganger verre.

Mobbing er et stort tema som mange ikke liker å snakke om, så jeg blir like fornøyd hver gang jeg ser at noen tar det opp, og enda mer fornøyd når noen forteller om at lærere faktisk også mobber! Så tusen takk for at du tar det opp, og særlig takk for at du nevner det om lærere! Kan forøvrig fortelle at jeg lever et fantastisk liv nå. Jeg har selvtillit og mot til å si min egen mening og jeg slår hardt ned på det om jeg ser noen tråkke på et annet menneske. Sykdommen jeg slet med, ble også tatt knekken på tilslutt og denne gangen går jeg hele veien for erstatning, for nå lar jeg ikke folk kjøre over meg og komme unna med det. Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Det stemmer.

Inger J

19.05.2011 kl.06:13

Da fikk jeg rett allikevel da.

Takk:)))))

Go and get them!

19.05.2011 kl.10:27

Min datter ble mobbet fra barneskolen, vi flyttet til ny skole og det hele gjentok seg. Da hun kom på ungdomskolen fortsatte problemet, det var spesielt to jenter i klassen som sto for de groveste og gjentatte utfallene. Da jeg tok det opp med rektor mente han at mitt barn måtte bytte klasse, men jeg sa blankt nei.

En dag traff jeg og min datter på disse to jentene i butikken. Jeg gikk rett på, jeg sa at de burde begynne å se seg over skulderen når de var ute og gikk om kvelden..at jeg hadde venner i kretser de ikke kunne ane...det var fordekte trusler, men gjett om de her to overmalte ufordragelige små drittungene sluttet å plage vesla mi?? YEEESSSS! Jeg sa også at "sier dere et eneste ord til min datter" kommer det til å gå ille for dere...de sa aldri mer et ord til min datter! Det hører med til historien at min kamp mot rektor vant frem, jentene var splittet og sendt til hver sin nye skole..hurra igjen!

Nå vil sikkert mange si at det var forferdelig gjort av meg som mamma å gjøre noe slikt, men noen anger får ingen fra meg. Jentungen min fikk endelig fred og om jeg så skulle ha banka de her drittungene hadde jeg gjort det.

Eneste som er effektivt er å ta affære som foreldre. Husk at mobberene bare er sterke i sammen..alene er de noen ynkelige små krek.

Hilsen mor

Livet mitt som klarsynt.

19.05.2011 kl.10:28

Inger J:God morgen,IngerJ.Selvfølgelig har du rett,LÆRERE mobber elever,det er noe alle vet og mange har erfaring med.Slike saker er "gjemt" og systemet går "ut av seg selv" i forsøk på å holde dem internt.Jeg har selv erfart hvordan og hva man blir møtt med når man prøver å få hjelp mot slikt (som jeg forteller om i innlegget over her,det er min erfaring).Dette foregikk til og med når jeg gikk på skolen.Jeg hadde to venner på ungdomsskolen som var så redd en LÆRER at de turte ikke møte opp til timene hans,de visste hva de måtte gå igjennom og gjorde alt for å slippe det.I de to sakene var det ingen som grep inn,ikke engang elevenes foresatte.....

Ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

19.05.2011 kl.10:42

Go and get them!:Jeg gjør som deg,jeg går direkte på problemet,noen ganger hjelper ikke det og da går man videre med saken,slik man har advart mot at man vil gjøre.

Nå er vi blandt "de heldige" min datter blir ikke mobbet på skolen,men det betyr ikke at man ikke skal bry seg om andre blir det.Med en gang jeg hører om tilløp til,eller direkte mobbing er jeg ikke sein om å la mobberen(e) få vite at noen holder øye med dem.

Det er så fint å høre når slike historier ender godt,det er ikke alltid det ender slik,dessverre.

Takk så mye for fin kommentar.Hilsen synskepeggy.

Toril

19.05.2011 kl.10:44

Jeg husker med skrekk og gru en lærer som hadde klassen vår ungdomsskolen. Vi hadde en gutt i klassen vår som hadde dyslexi. Han kunne knapt lese, og når han lest høyt stotret han, bokstavene stokket seg for ham og når han skrev var det helt uforståelig.

Læreren vi hadde tvang ham til å lese høyt hver eneste time, og han måtte lese langt. Jeg husker godt at læreren satt og lo av gutten i klassen vår leste, og han poengterte høyt og tydelig ovenfor gutten: "Slike som deg som ikke kan burde ikke gått på vanlig skole!" En gang hadde vi levert inn en norskstil, og klassekameraten vår sin stil var full av feil. Den upedagogiske læreren vår leste opp stilen til klassekameraten vår, og poengterte at han hadde fått LG på stilen. Det endte med at klassekameraten vår begynte å gråte, og han sprang ut! Han gruet seg fælt til å komme til timene. Av og til møtte han ikke opp til timene. Det var ingen voksne som tok tak i dette! Når jeg tenker tilbake på episodene med klassekameraten vår har jeg kjempevondt av ham. Vi andre i klassen var livredd den læreren, for vi visste at han kunne bli så sint, og det ville vi ungå! Han sluttet som lærer noen år senere etter vi gikk ut fra ungdomsskolen.

Heldigvis har det gått bra med klassekameraten vår, og han har fått den hjelpen han den gang hadde krav på!

Ønsker deg en kjempefin torsdag!:)

Livet mitt som klarsynt.

19.05.2011 kl.10:49

Heidi:Tusen hjertelig takk for at du vil dele denne rystende historien her.Jeg vil ikke kommentere den så mye,den snakker for seg selv.Men jeg vil si at den er utrolig sterk å lese og den griper meg (og håper mange) langt inn i hjertet.

Jeg er glad for deg,at du lever et fantastisk liv nå,men jeg er allikevel lei meg for at du måtte gå gjennom denne grusomme erfaringen som du forteller så åpent og sterkt om.

Takk så mye igjen og ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

19.05.2011 kl.11:02

Toril:Dette er et typisk eksempel på hva som foregår i enkelte klasserom daglig,dessverre.Er det ikke på tide å kvitte seg med slike totalt ubrukelige LÆRERE.Hvordan ? Jo,da må først og fremst systemet slutte å beskytte dem.Dernest få til et sammarbeid med alle elever om varsling av slik oppførsel.LÆRERE som mobber bør ikke ha retten til å forsvare seg og sine handlinger.De bør umiddelbart fjernes fra stillingen uten noe om og men.Ferdig arbeid.Slik som det er får LÆRERE som mobber altfor ofte snakke seg ut av de mest horrible handlinger og ord og det må det bli slutt på !!!! Men,det er feighet,feighet feighet,igjen,som viser seg - fra øverst til nederst på stigen.Når skolesystemet er så tafatt og handlingslammet,hvorfor ikke slippe foreldrene til og la foreldrene avgjøre hva som skal skje med LÆRERE som mobber.Jeg tenker at da hadde nok rettferdigheten seiret langt oftere enn det som er tilfelle nå.Selv om ikke alle foreldre bryr seg,så er det noen som gjør det,og det bør ikke være avgjørende om det er mitt barn eller ikke om man skal bry seg.Her har alle et ansvar,her er det våre barn og ikke mitt barn som gjelder.

Takk for kommentar og ha en fin dag,du også.Hilsen synskepeggy.

fivrel

19.05.2011 kl.12:54

Vi hadde en gutt i klassen som var veldig stor (han er i dag over to meter), og han fikk skylden for det meste på ungdomsskolen. Vi andre syntes dette var veldig urettferdig da gutten var snill og grei og ikke fortjente å bli behandlet som syndebukk.

Vi gikk sammen en gjeng og bestemte oss for å¨ta det opp i klassen med støtte fra alle elevene. Læreren måtte da bøye av og skjerpe seg. Vi hadde også en lærer som delte ut karakterer etter trynefaktor og da vi protesterte på det fikk vi beskjed om ikke å blande oss for da ville vi selv få satt ned karakteren.

Jeg gikk den gang til rektor og meldte fra og han tok heldigvis ansvar og kalte inn vedkommende lærer som igjen måtte sett opp karakteren til den som var blitt urettferdig behandlet.

Jeg er allergisk mor urettferdighet, men har heldigvis erfart at det nytter å si fra, men det er desverre ingen selvfølge...

Inger J

19.05.2011 kl.13:45

God morgen SP

Nå har jeg vært på Aleris, og fått verdens beste tilbakemelding, at jeg er frisk i hodet mitt, fikk papirer på at jeg er ved mine fulle 5.

Så da har jeg IKKE noia eller hva enkelte her tror, det var kjekt med skriftlig bevis.

Så da kan dere bare slutte og kalle meg utidige ting.

Jeg har lov og ha egne meninger, og lov til og være meg selv.:)))

Men over til innlegget.

Nei, både nå og før i tiden lukker foreldrene og lærerne øynene for slik oppførsel.

Ikke rart det utvikler seg til noe stygt SP.

Det er en synd og skam.

Vi må respektere at de fins folk med annen religion, annen hudfarge osv.

Vi må lære oss respekt for andre en oss selv.

Og hvorfor kan vi ikke lage en annen tradisjon, hijab til en nasjonaldrakt.

Det fins jo mørkhudede som er født i Norge og er like Norsk som oss.

Har vi bare kunne lagt alle tradisjonene til side, og sett oss rundt, respektert alle for det de er, og ikke det noen av oss ønsker de skal være, har verden blitt et bedre sted,det tror ihvertfall jeg:)

Livet mitt som klarsynt.

19.05.2011 kl.14:42

Inger J:Det er sørgeligt at man forsøker på alle måter å dreie debatten vekk i fra temaet.Ingen har sagt noe utidig om deg,det er noe du tror.

Dette temaet er alvorligt og mer aktuellt enn vi er klar over,og det passer ikke her med noens synsing om hva noen tror man mener om andre.

Det andre du nevner her er jeg på flere punkter enig med og jeg har redgjort for mine meninger om de forskjellige temaer du nevner.

Ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

Iceman

19.05.2011 kl.14:42

Hei Synskepeggy! :-)

Er fryktelig når den som skal forhindre at mobbing skjer, er den som mobber.Må føles helt maktessløst...Lærerne har jo og så mye makt i fohold til elevene i slike situasjoner...

Sterk historie fra Heidi-Marie, godt å høre at hun har det fint i dag.

Når det gjelder barn som mobber , støtter jeg Go and get them sin metode....ta saken i egne hender, og gjøre det som må til for å få slutt på mobbingen ,noen ganger virker det. Har også hørt om saker der denne metoden har hatt god effekt.....

Livet mitt som klarsynt.

19.05.2011 kl.15:05

fivrel:Hei igjen,fivrel.Det er gledelig når utfallet blir sånn som i ditt eksempel,men er som du sier ingen selvfølge.Trynefaktoren ved karaktersetting er en stor menneskelig svakhet og foregår i det skjulte,meget utbredt.

Godt at slike folk som du og klassen din fikk erfaring med finnes,men det er langt mellom dem,dessverre.

Takk for kommentar og ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

19.05.2011 kl.15:21

Iceman:Å ta saken i egne hender og gå rett på problemet er absolutt en god fremgangsmåte,de gangene jeg har gjort det har man oppnådd ønsket resultat.Det er de gangene skole og andre instanser blir innblandet at det skjærer seg helt.

Til og med her i bloggen min,for en stund siden,oppnådde man ønsket resultat.Da man gikk rett på problemet fikk det store konsekvenser for en av bråkebøttene,heldigvis.

Takk så mye for kommentar.Hilsen synskepeggy.

19.05.2011 kl.15:23

Sp: Ja temaet er jo mobbing, så da passet min forrige kommentar perfekt inn:)

Ha en fin efta!!!

Maria<3

19.05.2011 kl.15:24

Helt utrolig att LÆRERE kan få seg til og mobbe barn , hva i alle dager er da galt med dem !!

Men jeg husker faktisk en lærerinne som vi hadde , hun kunne være ganske frekk , hun er en som aldri burde arbeidet som lærer,slike skal ikke ha noe med barn og gjøre.......

Og hvilke signaler sender det ikke til de andre barna i klassen om læreren mobber ett barn , da er jo på en måte fritt frem for dem , for læreren er jo da ikke og søke hjelp hos!! Og da viser jo også læreren att mobbing er ok , er jo virkelig ille., Og barn tar jo ofte fort etter !!

I dag der vi også har flekulturelle skoler og barnehager så er det jo kjempe viktig med integrering og att barna lærer og ha respekt for hverandre og deres ulikheter såvel som likheter.

Men disse lærerne som mobber, noe må jo være riv ruskende galt !!

Iceman

19.05.2011 kl.16:36

Ja, husker det. Det var et godt eksempel på at når en oppfører seg uakseptabelt,kan det få store konsekvenser!!!

Ugla

19.05.2011 kl.18:05

Absolutt et bra innlegg, takk for tipset!

Spesielt godt likte jeg at du fikk med dette med at lærernes mobbing både forekommer oftere og i verre ham enn elevers mobbing ovenfor hverandre. Dette er ikke så rart med tanke på definasjonen av mobbing; en konflikt hvor maktbalansen er ujevn. Dette skiller mobbing fra konflikt, hvor "makten" skal være likt fordelt. En lærer vil alltid være mektigere enn et barn, spesielt når barnet er elev. I et klasserom er læreren som en gud, ofte eneste voksen blant mange barn - hvem som helst skjønner at flertallet ikke hjelper noe særlig her.

Jeg har selv en lillebror som ikke får god behandling på skolen. Han er en gutt med adferdsproblemer - og uheldigvis er de fleste andre gutter i klassen hans av samme type. Han havner ofte i trøbbel, og som meg selv er han av den typen som blir tatt på fersken. Hele lærerstaben er nå konstant på vakt rundt ham, og snakker åpenlyst om ham når de ser ham. Han blir omtalt som "skolens versting", selv om hans handlinger stort sett bare er reaksjoner på andres plaging. Det er jo alltid gøyest å plage noen med temperament.

Broren min er hos rektor opp til 4 ganger om dagen, og blir tatt ut av klassen enda oftere. Grunnene til at dette skjer er så små at jeg lurer på hvorfor de gidder å plukke på det. Det kan være å hviske - selv om alle de andre gjør det. Det kan være å gi tilbake et viskelær. Det kan være å bli sint for at noen fornærmer ham- selv om han ikke foretok seg noe.

Istedet for å rose gutten for at han prøver å takle klassen sin, møter lærerne ham med enda mer motstand. Han har fått skolevegring i massevis, og han er blitt alles store syndebukk. Det er trygt å sladre på ham, for ingen vil noen sinne si at det ikke stemmer. Noen blir slått på skolen - og han får skylden. Dette gjør at til og med foreldre har tatt den 11 år gamle gutten til side for å komme med trusler om at de skal banke ham opp så kraftig at han aldri mer kan gå, hvis han rører sønnen (har aldri vært noen situasjon med jenter) deres igjen. Det hele blir bare mer og mer sykt, og mens broren min legger seg mer og mer flat - noe som er helt imot hans natur - så presser de enda mer på og kritiserer det han gjør rett..

Livet mitt som klarsynt.

19.05.2011 kl.18:44

Ugla:Takk så mye for denne kommentaren,selv om det er nok en fryktelig trist historie.

Hverken LÆRERE eller foreldre til de andre barna bruker hodet i det hele tatt her.Kunne nesten mistenke dem for å elske makten,selv om den er så ujevnt fordelt som det er mulig å få den,og denne maktbruken virker mer enn syk på meg.

Selv om LÆRERNE og øvrige personer (som kommer med trussler) er totalt inkompetente,hjelper ikke det gutten i denne situasjonen her.Her er et tilfelle som er så grovt at de ansvarlige (rektor osv) burde legge vekk FEIGHETEN,steppe opp for barnet,avsette LÆRERNE øyeblikkelig og ansette spesialkompetanse med MENNESKELIGE egenskaper i høysetet og i stor grad se bort i fra faglig kompetanse,som viser seg ikke duger i tilfellet til din bror.

Jeg velger å tolke ditt innlegg om å stille høyere krav til LÆRERNE dithen at du mener at det er langt flere LÆRERE som ikke duger og er flinke nok i jobben sin enn de som er det, og det kunne jeg ikke vært mer enig i.Men da er det også på sin plass å nevne at de (få) LÆRERNE som er flinke i jobben sin,gjør en fantastisk,glimrende og riktig jobb.

Takk igjen og ha en fin dag,din bror også.Hilsen synskepeggy.

Iceman

19.05.2011 kl.18:46

Ugla: Det du skriver virker veldig kjent. Har opplevd i flere sammenhenger at en blir gjort til syndebukk, og da får denne personen skylden for ALT som skjer.Både det han kanskje har gjort,og det han ikke har gjort. Typisk for disse "syndebukkene"er at de blir aldri trodd, og de får aldri forklare seg.Og tåleransegrensen for disse barna er lik null.

Livet mitt som klarsynt.

19.05.2011 kl.18:49

Maria:Det er akkurat det som er en stor del av problemet,elever som er vitne til at LÆREREN mobber dag etter dag,får signaler om at det er helt greit å mobbe.

Det er noe alvorlig galt med slike LÆRERE og de burde fjernes fra stillingen øyeblikkelig.Det foregår så mye mer og oftere enn noen er klar over.

Jeg skulle ønske at rektor,inspektører osv. ville innsett at ingenting av dette hadde forekommet om ikke det var for at noen (ansvarlige) tillater at det skjer.

Takk så mye for kommentar.Hilsen synskepeggy.

ufo

19.05.2011 kl.19:03

Mobbere er egentlig svake persjoner som føler de må henge ut uskyldige persjoner for å føle seg bedre.

Det er svært få som mobber.men hvis en blir mobbet så er det svært få som tør og stå fram og si stopp til de som mobber.Heller ikke mange som tør å trøste den persjonen som blir mobbet.

Det er svært mange som også mobber en persjon fordi de er redde for å miste maska i gjengen.

Det er egentlig svært trist fordi mobbing rammer ofte de som er sjenerte og ikke er så sosial av seg.

Det beste tipse er som regel å overse dem helt noe som krever enorm selvdisiplin og sterk syke for å få til. Lærere har som regel et stort ansvar spesielt de som er lærere for 1-5 klasse hvor mobbing oftest starter,men også lærere fra 5-10 klasse bør være svært på vakt når det gjelder mobbing.

I dagen samfun bør vi også være enda mer våken pega internet. Det er veldig lett å starte en facebuk gruppe mot en persjon.Like lett er det å lage en blogg om en persjon.

Men får håpe det blir mindre mobbing i framtiden.

Livet mitt som klarsynt.

19.05.2011 kl.19:44

ufo:Du har rett,det er mange grunner til at noen mobber.

Lærere som mener at de,av forskjellige grunner,ikke kan påta seg ansvar for at mobbing ikke skal forekomme,og når det forekommer,ikke tar ansvar for å få en slutt på det,bør ikke være lærere i det hele tatt.Det burde være et selvsagt ansvar i tillegg til ansvar for best mulig kvalitet i undervisningen.

Jeg har selv opplevd at det har blitt opprettet hatgruppe mot meg på facebook "Mot synskepeggy" het den visst.Nå er jeg type person som ikke kunne brydd meg mindre om det,men jeg merket meg at det gikk ikke lang tid før "klubben" mot meg var rapportert og deretter blei gruppen raskt fjernet. Det var ikke jeg som rapporterte den,og jeg vet enda ikke den dag i dag hvem det var.

Takk for kommentar.Hilsen synskepeggy.

I have dreams

19.05.2011 kl.20:52

jeg ble utrolig trist og oppgitt av å lese dette innlegget og da jeg i tillegg fikk lese alle disse kommentarene om folk som har opplevd det samme, kjente jeg det gå kaldt nedover ryggen min.

for en helt nifs verden vi lever i, for et iskaldt samfunn, når selve lærerne stikker av med årets pris som mobber.

jeg visste jo det pågikk ting, seff gjorde jeg det, man er jo ikke helt tapt bak en vogn eller blind for omgivelsene, men når man får lese om flere spesifikke hendelser som dette så kjenner jeg det treffer meg dypt i hjertet, det går inn under huden på meg.

selv har jeg ikke blitt utsatt for mobbing, og jeg føler meg utrolig heldig, tenk å gå med disse dype sårene og arrene på innsiden resten av livet, det er for meg helt utenkelig.

Livet mitt som klarsynt.

19.05.2011 kl.21:05

I have dreams:Jeg blir trist selv når jeg leser disse historiene og jeg veldig glad for at de som har vært utsatt for slikt deler med andre hva de har opplevd.Allikevel er det så mange mørketall at man kan bli helt sjokkert,hvor skal man begynne....Jeg håper at,om det bare er en mobber som leser dette innlegget og kommentarer så bidrar det til at den ene begynner å tenke seg om,en er bedre enn ingen.Jeg har aldri personlig opplevd mobbing heller - før her på blogg.Jeg har hatt noen skandaløse mobbehistorier rettet mot synskepeggy,og som jeg nevnte, også en hatgruppe på facebook,allikevel er det for ingenting å regne i forhold til de historien og erfaringene som kommer fram fra enkelte her.

Takk så mye for kommentar og ha en fin kveld.Hilsen synskepeggy.

Inger J

19.05.2011 kl.21:15

Synes denne var så fin, den er kort, men sier alt i noen få ord:

PRØV mine sko!! Sikkert trange for mange!! Se hva jeg har sett. Noen ville sikkert gjemt seg!! Kjenn på det jeg har følt. Nei, det var mine følelser!! Kjent på mine tårer! Kjempet kamper..VANT! Man er den man er pga. det man har vært igjennom! Alle går igjennom noe i en eller annen form! Vi er alle mennesker! IKKE DØM NOEN!! Vær heller den som ønsker å se andre har det godt, har de ikke det, rekk ut en hånd ♥ ♥ ♥

Livet mitt som klarsynt.

19.05.2011 kl.21:29

Inger J:Så sant,så sant dette IngerJ.

Ha en fin kveld.Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits