Syner...

En periode nå har jeg hatt en tung tid.Juli måned er alltid vanskelig,men blei forsterket i år pga alt som har skjedd i det offentlige rom.Det har virkelig tatt på meg,post traumatisk stress mye sterkere enn før.Jeg får alltid en veldig spesiell følelse som jeg går å bærer på en stund når jeg hører om unge mennesker som omkommer i ulykker aller mest ved drukningsulykker,og for meg har dette blitt en del av livet og jeg har akseptert at det er slik det er.Denne sommeren har jeg hatt en urolig følelse som ikke ville gå over,noe mer enn vanlig og den siste uken har jeg hatt følelsen av at uroen nå ikke har noe med det uroen kom seg av tidligere,da hadde den vært vekke nå.

I dag morges,da jeg kom hjem fra nattevakt og uvisst av hvilken grunn,låste jeg meg ikke inn i huset,men gikk istedet bort på baksiden og satte meg i en stol og såg utover sjøen.Dette er helt ulikt meg,da det eneste jeg kan tenke på de to-tre siste timene på vakt er å komme meg fort hjem og i seng.Det var også tilfelle og planen i dag helt til jeg begynte å gå ned trappen til huset.Da skjedde det noe som fikk meg til å ombestemme meg,hva det var vet jeg ikke.

Jeg satt der og såg utover sjøen,og det var total stillhet,men selv stillhet lager lyder.Det var ikke en båt,ikke et vindpust,ikke bølgeskvulp og heller ikke lyd av dyr og fugler som det alltid ellers er.Det var bare helt stille,lyden av stillhet.Og jeg fikk en fantastisk følelse av ro og fred,den var helt overveldende,jeg bare visste at i den stunden,i det øyeblikket fikk jeg føle hva ekte lykke er.Jeg forsto at lykke er ikke noe man skal gå rundt å føle hele tiden,lykke er noe man skal føle i ett flyktig øyeblikk for så å ta med seg og huske den følelsen.Når man har kjent på den følelsen av fullkommen lykke forstår man at det ikke er mulig å ha den hele tiden,det er ikke mulig i vår verden.Etter denne erfaringen har min forståelse av lykke forandret seg helt.Lykke har ingenting med ytre omstendigheter eller andre mennesker å gjøre,tror man det så lurer man seg selv og man vil aldri oppleve det.

Da jeg satt der blei jeg oppmerksom på noe på himmelen,det kom fra høyre mot venstre,horisontalt og veldig lavt glidende sakte over fjellene på andre siden av sjøen.Det hadde et meget sterkt lys,som gull,det såg ut for å være en eggeformet lang gjennstand,det gikk så sakte at jeg fikk god tid til å observere det.Jeg fulgte det med øynene til det blei borte for synet,ikke ett øyeblikk blei det plutselig vekke,men avstand gjorde etter en stund at jeg ikke kunne se det lenger.Det føltest som om det ville at jeg skulle se det,at det var viktig at jeg såg det.Det føltest som en slags kommunikasjon mellom meg og dette hva nå det var.Jeg blei fylt av en slags forståelse for noe uforståeligt og det var helt greit og som det skulle være.Det var helt merkeligt det hele,hvordan jeg følte en forbindelse til lyset,eller "tingen".Det gikk så lavt at det var under skyene og såvidt over fjelltoppene,det var et utrolig vakkert syn.

Jeg blei sittende en god stund etter denne opplevelsen,jeg følte at det var viktig å la det synke inn,følelsen av total ro og fred var like sterk.Jeg ante ikke hvor lenge jeg satt der,tidsbegrepet var borte i denne tiden,for meg føltest det som om det var gått noen minutter,men da jeg gikk inn og såg på klokken hadde jeg sittet ute i nesten fire timer.Det forsto jeg heller ikke,hvor var tiden blitt av,det jeg trodde var minutter var egentlig timer.

Hva dette kan ha vært finnes vel like mange meninger om som mennesker.Jeg som opplevde det er helt sikker i min sak,dette var noe helt annet enn noe man kan forklare med sunn fornuft,logikk eller hva som helst annet.

Jeg vil heller ikke ødelegge denne fine erfaringen med å prøve å forklare den,det finnes ingen "jordisk" forklaring på den,rett og slett.Og jeg har en følelse av at når jeg har kommet til den konklusjonen så har jeg kommet et godt stykke på vei til ,kanskje om jeg er heldig,å løse litt av det uendelige mysteriet.Jeg tror på den som engang sa at dette må man tro,så får man se og vite.

I vår verden er det motsatt,la meg se så skal jeg tro,det funker ikke slik og om flere kunne tro nettopp det ,ville også flere fått sett og dermed forstått litt av det uforståelige.

Hilsen synskepeggy.

 

 

8 kommentarer

ufo

11.08.2011 kl.10:18

Høres ut som en fin opplevelse. Jeg har lest en del om folk som har hatt slike opplevelser som det du har. De fleste har sett et kraftig lys som det du har,så har de følt en slags indre fred og en sterk lykkefølese.

Mange som har hatt slike opplevelser pleier å oppleve det flere ganger. Det som også pleier å skjennetegne det er at tiden på en måte blir borte. Noen som har hatt slike opplevelser mener at det er noen fra andre verdener som kommer på besøk,som også ligger langt foran oss både åndelig og teklonogisk.

Jeg trur kanskje du kan ha flere slike opplevelser i vente.

Livet mitt som klarsynt.

11.08.2011 kl.10:44

ufo:Takk,ufo.Du har helt rett i at man får slike opplevelser,eller lignende flere ganger.Selv har jeg hatt dem fem ganger.Det er ikke slik at disse opplevelsene stadig dukker opp,for meg har det gått flere år mellom hver,men det som er det rare er at man husker hendelsene og følelsene i detalj mange år seinere,alle andre "jordiske" erfaringer og opplevelser og ikke minst følelser vil blekne med tiden,ikke dette,man kan når som helst sette seg selv tilbake i tid og huske alt,og noen ganger kommer minnet helt spontant også,og de overveldende følelsene.

Jeg er helt sikker på at jeg vet hva dette kan ha vært,for meg føyer det seg inn i rekken av det jeg før kalte uforklarlige hendelser,men som jeg nå begynner å forstå mer og mer.

Følelsen jeg hadde i går og ved flere av mine lignende opplevelser er ikke av denne verden,det er helt sikkert.Jeg skulle ønske at alle kunne begynne å prøve å oppnå slike opplevelser istedenfor å flykte fra dem i redsel,eller,om man har vært så heldig å ha fått opplevd noe,ikke i etterkant prøvde å forklare det ihjel med logikk og fornuft.Skulle ønske at mange flere bare kunne akseptere at slik er det og slå seg til ro med at det er noe i livet som det ikke er mulig å forklare.

Jeg gleder meg til flere slike opplevelser,for noe bare sier meg at jeg vil få flere av dem.

Ha en fin dag,ufo.Hilsen synskepeggy.

liv

11.08.2011 kl.10:55

En fantastisk historie. God dag videre.

Livet mitt som klarsynt.

11.08.2011 kl.11:16

liv:Takk,liv,det var en fantastisk opplevelse også.

Ha en fin dag du og.Hilsen synskepeggy.

Toril

11.08.2011 kl.17:13

Det var kjempeinteressant å lese, og fantastisk hendelse!:) Kjempeflott at du tar vare på denne hendelsen Synskepggy!:) Tusen takk for at du deler dette med oss!:)

Ønsker deg en kjempefin torsdags ettermiddag!:)

Bloggklem fra Toril

Livet mitt som klarsynt.

11.08.2011 kl.23:48

Toril:Ja,det var en fantastisk hendelse.Denne hendelsen,som de andre før denne blir tatt vare på,man får ikke glemme dem rett og slett,og det er ikke mulig å glemme dem heller.

Ha en fin kveld du også.Bloggklem.Hilsen synskepeggy.

Miriam

19.08.2011 kl.20:06

Er jeg synsk? jeg går ofte i ksogen og ser ting som barn og slott og dyr og sånt

Livet mitt som klarsynt.

20.08.2011 kl.17:56

Miriam:Jeg opplever mye som ikke kan forklares med fornuft.Mye av det kan jeg rett og slett ikke formidle videre,det er fordi at jeg har problemer med å forklare det slik at andre forstår.

Allikevel kaller ikke jeg meg selv, eller sier at jeg er "synsk".

Du må vurdere selv ut i fra dine egne opplevelser hva du tror at du er.Klarsyn tror jeg nok at du har,ja,litt mer enn de fleste andre.

Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits