Som perler på en snor !

Skanalene hoper seg opp og står nå nesten i kø.Man har ikke før bortforklart den ene skandalen før den neste dukker opp.Alle dem som såg dette fra første stund og ga utrykk for det,fikk fort følelsen av at man hadde bannet i kirken.Disse menneskene skulle jo hylles som helter,noe annet var ikke akseptabelt.men nå kommer det for en dag,nye saker bokstavelig talt time for time som gjør det krystallklart og bekrefter det noen har hevdet,at skamrosen man var kjapp til å spre om seg med ikke riktig var hele sannheten.

Informasjon har blitt offentliggjort som rett og slett er hjerteskjærende,men dessverre ikke ukjent for meg.jeg har selv opplevd verst tenkelige tragedie,der man stolte på at redningsmannskaper og politi gjorde jobben sin,men som seinere viste seg å svikte på det groveste på så og si alle punkter.Alle vitneforklaringer og alle logger jeg har fått innsyn i tyder på feil,mangler og elendig kommunikasjon etatene imellom og spørsmålet reiser seg,naturlig nok,om redningsaksjonen hadde forløpt som den skulle ville da utfallet på vår katastrofe blitt et annet ? Dette spørsmålet og flere har jeg slitt med i mange år,og vil fortsette å slite med i mange år til.Da jeg påpeikte dette og stilte spørsmål til etterforskningslederen i vår sak svarte han,ganske så avvisende og ikke åpent for diskusjon at om det var syndebukker jeg var ute etter var det nok av syndebukker å ta av i denne saken her,men han rådet meg "på det sterkeste" til å la det ligge "for min egen skyld",og det var det...gjemt og glemt av alle andre enn meg.

Nå sitter det mange mange flere i samme situasjon som jeg har vært i.De må også slite med spørsmål og vite det samme som jeg har gjort og har måttet leve med i flere år.Grove feil under redningsaksjonen på Utøya er blitt offentliggjort,det er nok mange flere feil som ikke er offentliggjort enn de som har blitt det.Alt er like sterkt og uforståelig,men det som allikevell har gjort mest inntrykk på meg og er så fortvilende er at gjerningsmannen tok seg en pause i skytingen for å ringe til politiets nødnummer for å overgi seg.Han ba om tilbakemelding fra politiet,men da han ikke fikk det fortsatte han å skyte.Bare tenk på det ett øyeblikk,hva gjør denne vissheten med de sørgende etterlatte.Grusomt,er det eneste ordet jeg kommer på,men ikke i nærheten av å beskrive hva jeg egentlig mener om det.Ord blir fattige,igjen.Alle feil og svikt i rutiner må bli vanskeligt for de etterlatte å forholde seg til og prøve å leve videre med,men akkurat dette her vil jeg tro blir umenneskelig tungt.

Man må kunne spørre seg og med god grunn,kan man stole på at redningsmannskaper og politi virkelig gjør jobben sin og er til å stole på når uhellet er ute og katastrofer inntreffer.Etter egne erfaringer og informasjon som har kommet fram bla.etter redningsaksjonen på Utøya,er det beklagelig å måtte si at jeg tror ærlig talt ikke det.

Hilsen synskepeggy.

 

12 kommentarer

lina marie

15.08.2011 kl.14:09

tror du det hjelper å klage i ettertid? Vi bor i norge.. Vi trodde ikke vi kunne ha et så grusomt menneske blandt oss.

Livet mitt som klarsynt.

15.08.2011 kl.14:27

lina marie:Dette er ikke klaging.Det er erfaringer og observasjoner man har gjort seg,mye av det personlig erfaring.Det er i ettertid av alle hendelser man spør seg viktige spørsmål.Det er på den måten verden går fremover og alle ting blir bedre enn det var,som jo er alles mål.Det bør selv du forstå.

Hilsen synskepeggy.

meg

16.08.2011 kl.01:01

Hei sann! Lurte på om du kunne hjelpe meg med noe. Har du en privat e-post adresse?

Du har forresten veldig rett i det du sier. Tror at dersom man hadde brydd seg mer, og vært mer obs på hva psykiske problemer/smerte kan føre til, hadde man kunne forhindret slike hendelser også. Jeg kan tenke meg at det er mange flere i dette landet som kunne ha gjort samme ting, da de fleste som har opplevd systemet/nav osv, vet at det er lett for å "gli igjennom" systemet og bli glemt. Når mange egentlig skulle ha fått hjelp og blitt plukket opp av systemet. Noe som ikke skjer i stor nok grad, og det fører blant annet til slike tragedier. Tror nok de som kan gjøre slikt har hatt mange smertefulle år før de kan ha kommet så langt i sin tankegang. Det bunner vel alt i en følelse av at "alle er i mot en" som person, og det er følelser jeg tror kunne ha vært forhindret dersom folk så viktigheten av å bry seg mer. Det er dessverre slik at i dette samfunnet er det mange som ser på andre mennesker som usynlige - man er mest intr. i sin egen materielle virkelighet. Noe som man ser at er farlig.

maria

19.08.2011 kl.12:21

Enig i mye du sier her. Jeg vet ikke hva din personlige sak er, men jeg er veldig lei for det, for det hørtes ikke bra ut. Stå på!
Jeg svarer på en kommentar du skrev til meg.

Hos min mor er det også ånder som det hadde blitt tomt uten.

Datteren din er heldig som har deg som mamma da du kan lære henne og IKKE være redd en så naturlig del av livet!

Livet mitt som klarsynt.

19.08.2011 kl.16:20

medium:Takk såmye for det og for svar.

Heldige din mor !

Må bare nevne også,at jeg er så 100psnt enig med deg når du fraråder på det sterkeste å gå på kurs for å prøve å "lære" å bli "synsk".Det funker ikke slik,men vanskelig å få andre til å tro på det.

Ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

magjool

20.08.2011 kl.01:20

Hallo.Flotte innlegg du har Synskepeggy,har som vanlig sittet her nattes tid og lest gjennom dem,har ikke så mye og kommentere ,noen dager siden eg har vert her ,har så mye og gjøre for tiden,er så flott ver om dagene ,maler hus,.Men det er alltid koselikt og ta seg ei stund og lese på bloggen din.Ønsker deg og familien ein riktig GOD HELG,mange blogg klemmer fra Magjool.

Livet mitt som klarsynt.

20.08.2011 kl.17:58

magjool:Takk så mye,magjool og god helg til deg også.

Bloggklemmer.Hilsen synskepeggy.

Iceman

23.08.2011 kl.20:25

Hei Synskepeggy. :-)

Jeg er helt enig med deg i det du skriver.

Leste også i går at alle de "lokale,sivile" heltene som gjorde en fantastisk innsats under redningsaksjonen, ble ikke innvitert til den nasjonale minnesmakeringen....skammeligt, syns jeg..De skulle hatt en egen hyllest, de som gjorde en slik kjempeinnsats med fare for sitt eget liv...

Livet mitt som klarsynt.

27.08.2011 kl.10:17

Iceman:Det er virkelig skammeligt,ja.De ekte heltene blir jo totalt oversett.Jeg synest at noen av de sivile livredderne burde blitt tatt med i 22.julikommisjonen også.Det ville jo vært naturlig å ta med folk som faktisk var der i en slik kommisjon.Alle dem som ikke var der kan bare synse,og hvor langt kommer man med synsing - ingensteder.

Ha en fin dag og god helg.Hilsen synskepeggy.

Iceman

27.08.2011 kl.23:55

Ja er helt enig, de skulle vert førstevalget til den kommisjonen!

Men dessverre er de BARE sivile,og da er de vel i enkeltes øyner ikke kvalifiserte nok selv om de var til stede....

Min menig er at det gjør dem virkelig kvalifisert til den kommisjonen.

Livet mitt som klarsynt.

28.08.2011 kl.10:07

Iceman:Det hadde vært det mest naturlige å ta noen av de ssivile med,de har jo førstehånds kjennskap til alt som gikk galt og dermed kan de ha viktig informasjon å bidra med.Men neida,kommisjonen skal bestå av såkalte eksperter som nå skal sitte å synse og tro - i et helt år - med lønn,helt sikkert i lønnstrinn 46+.Skal bli spennende å se hva de kommer frem til,bare svada antakelig,som vanlig når såkalte eksperter skal granske noe.

Takk så mye for kommentar,Iceman.Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits