Ti år siden i dag.

Mye har skjedd på disse ti årene,jeg husker vel knapt en brøkdel av alt sammen.Da er det rart at denne dagen for ti år siden husker jeg som om det var i går.Jeg husker nøyaktig hvor jeg var,hva jeg gjorde og hvilken påvirkning denne tragedien fikk på meg og min familie der vi satt og såg på hendelsene som utspant seg.Mange tanker gikk gjennom hodet før man fikk nyheten  om hva som egentlig skjedde.

Vi hadde akkurat spist middag,klokken var ca tre på ettermiddagen og sønnen min var gått på rommet sitt for å slappe av.Jeg ryddet på kjøkkenet før jeg tok datteren min med meg i sengen for den vanlige ettermiddagskosen,amming og en liten lur.Vi hadde ikke før lagt oss til rette før min sønn roper til meg fra rommet sitt at jeg må gå ut i stuen å slå på tven - nå med en gang.Jeg ville overse det og kose meg videre,men noe i stemmen hans fikk meg til å reagere og jeg gjorde som han ba meg om,gikk inn i stuen og slo på tven.Og de bildene jeg fikk se..herregud,det var ikke til å tro.Sønnen min kom inn i stuen for å se sammen med meg.Vi blei enige om at det var skjedd en ulykke,noe annet var umulig å tenke seg - helt til neste fly  - med hensikt - braste inn i neste bygning.Det var da det gikk opp for oss at noe helt fryktelig hadde skjedd,hva var det for noe....

Og resten er historie,som man virkelig skulle ønske at man ikke hadde.Etterspillet,krig,terror,utallige døde på begge sider - er minst like ille som selve hendelsene som utløste resten av historien.

Jeg tenner et lys i dag.Ikke bare for ofrene for selve terrorhandlingene,men også for alle dem som har omkommet i krig,soldatene som er borte fra sin familie i lange perioder,soldatenes traumer og de pårørendes traumer og ikke minst alle dem som kommer hjem etter avsluttet tjeneste lemlestet og traumatisert på både kropp og sjel.

Hilsen synskepeggy.

6 kommentarer

Godt jobba

11.09.2011 kl.14:19

Det er godt å lese et innlegg som husker på alle dem som er berørt av terroren i ettertid og ikke bare dem som ble direkte offer for den da den skjedde.Det er mange mange tusen enkeltsjebner som er berørt og mange tusen som har måttet bøte med livet i tillegg til dem som omkom i angrepet.

Takk skal du ha for at du minner oss alle på det.

Marianne B.

11.09.2011 kl.16:12

Den dagen husker jeg også som den skulle ha vært i går... Jeg hadde vært på jobb var på vei hjem i bilen og kl var 17.10( tenk å huske det da?) og min venninne ringte og var helt fortvilet.. Hun pratet usamenhengende.. men jeg skjønte noe med en enorm katastrofe, USA, og terror... hjem å se på tv, og som så mange andre så var det helt uvirkelig for meg...

Jeg skal også tenne et lys ikveld... min respekt og varme tanker til ofre og etterlatte, og de andre sjebnene <3

Toril

11.09.2011 kl.20:09

Huff den dagen husker jeg kjempegodt! Husker jeg satt i bilen hjem fra jobb. Venninnen min ringte meg, og hun ba meg sette på TV'n. Hun fortalte meg at et fly hadde krasjet inn i W T C . Når jeg kom hjem satte jeg på TV'n, og jeg ble sittende i sjokk og vantro over det som hadde skjedd. Mens jeg sitter og ser på nyhetene kommer fly nr.2 rett inn i det andre tårnet. Mannen min ringte meg også fra jobben, og spurte om jeg kunne bekrefte for ham om hva som hadde skjedd. Hele ettermiddagen ble vi sittende å se på sjokkbildene på nyhetene!:(

Tusen takk for et kjempeflott innlegg Synskepggy!

I dag har mine tanker gått til alle de etterlatte/ofrene som har mistet noen av sine kjære i denne terrorhandlingen!

Ønsker deg en kjempefin søndags kveld!:)

Bloggklem fra Toril

Livet mitt som klarsynt.

12.09.2011 kl.13:49

Godt jobba:Takk så mye.Jeg har fulgt med på utviklingen etter angrepet og det er langt i fra hyggeligt.

Man følger vel litt ekstra med når man kjenner folk som kriger ute i verden - mot terrorisme.Man blir på en måte "personlig" innvolvert.

Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

12.09.2011 kl.14:03

mariabraaten:Den dagen er ikke så lett å glemme.

Jeg tror at mye av grunnen til at minnet er så detaljert hos meg,er at det også er (tross tragedien) ett av utallige fine minner om min sønn.

Ha en fin dag <3.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

12.09.2011 kl.14:09

Toril:hei igjen.

Alle var i sjokk over det man var vitne til,slike bilder sitter godt,selv etter ti år.

Mine tanker går også til de mange tusen som omkom,men samtidig så går mine tanker til alle dem som har omkommet eller blitt skadet for livet som direkte (krig osv.)følge av terrorangrepet.Tenker faktisk mer på alle dem enn de som døde.

Takk så mye for kommentaren.Bloggklem.Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits