Morsinstinkt blir aldri borte,selv ikke om barnet dør.

Etter at min eneste sønn døde fra meg og etter at den verste sorgen hadde roet seg,fikk jeg noe nytt å forholde meg til.Morsinstinkt jobbet på overtid og jeg hadde så mye omsorg som jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av, nå som jeg ikke kunne øse alt sammen ut over ham,slik jeg alltid hadde brukt å gjøre før.

I denne tiden begikk jeg nok noen feil ved å øse morsinstinkt og omsorg ut over andre som ikke burde fått det,det ser jeg nå i ettertid,men den gangen var det meget vanskelig å vurdere slikt objektivt,det viktigeste var å få utløp for denne naturlige trangen til å ta vare på,være glad i og prøve å beskytte.Det var bare så alt for mye av den trangen og det var min sønn som skulle nydt godt av den og ingen andre.Men sånn var det ikke.

Etterhvert fikk jeg mer kontroll på morsinstinkt og omsorgstrang og de gangene det løp av med meg føltes det mer naturlig og ikke så voldsomt og jeg begynte å rette det mot dem som skulle ha det.Men etter en meget rar og fin opplevelse i går,må jeg innse at morsinstinktet mitt i høyeste grad er oppe og går i beste velgående,det er vel bare snakk om at det er de rette personene som utløser det.

Jeg traff en flott gutt i går,han sto utenfor ett av byens kjøpesentre og solgte bladet Megafon.Han sto der og klappet  og snakket til hunden sin og bildet av de to rørte meg skikkelig i hjertet.Han såg på meg da jeg gikk forbi,det var noe med hele gutten og blikket hans,han såg glad ut.Jeg sa til han at jeg skulle komme tilbake til han og kjøpe bladet,og det gjorde jeg.Da han såg at jeg kom tilbake for å kjøpe bladet blei han glad,ansiktet hans forandret seg og blikket hans såg rett i mitt.Det oppsto en sterk forbindelse mellom oss,jeg kan ikke forklare det.

Denne gutten er vel midt i tjueårene,lys og høy,type person minnet han mye om sønnen min.Det åpne blikket,lyse farger,omsorgen han viste for hunden.Alt sammen fikk morsinstinktet til å velte opp i meg,jeg fikk en slik god følelse for denne gutten,og han er en skikkelig godgutt selv ,ingen tvil om det,jeg bare føler det på meg.Skulle bare ønske jeg kunne tatt meg tiden til å snakke litt mer med ham...Bare den lille oppmerksomheten han fikk fra meg i forbifarten fikk hele gutten til å stråle - han minnet meg så mye om min egen sønn,det skulle så lite til for å gjøre ham glad også,noen ganger var det nok at solen skinte.

Jeg hadde gutten i tankene i hele går.Da jeg endelig satte meg ned i går kveld for å lese bladet jeg hadde kjøpt, fikk jeg meg en kjempefin overraskelse,for hvem andre er avbildet og skrevet litt om, enn nettopp denne gutten som hadde okkupert tankene mine store deler av dagen.Det sto litt om hans fortid og om hvordan han har det nå.Gledelig er det, at det ser ut for å gå bare bra med ham.

Ser jeg ham igjen skal han få en blomsterbukett,det,i det minste,har han fortjent.

Tilfeldig ??? Det tror ikke jeg....

Hilsen synskepeggy.

 

7 kommentarer

Mette

13.12.2011 kl.22:58

Jeg er enig med deg at morsinstinktet lever selv om man mister en unge...det er tross alt sterke bånd mellom mor og barn....kanskje opplevelsen du hadde i går ville fortelle deg noe...dette hørtes så spesielt og godt ut.

Livet mitt som klarsynt.

13.12.2011 kl.23:27

Mette:En rar opplevelse var det,om den skal fortelle meg noe - helt sikkert - men det gjenstår å å se hva det måtte være.Hva det enn er så blir det hyggelig,hele "atmosfæren" rundt dette er bare god.

Hilsen synskepeggy.

lenamon

14.12.2011 kl.10:01

Vondt å høre at du har mistet sønnen din. Nei, ingenting er tilfeldig. Godt var det for han som fikk litt av din omsorg og kjærlighet i går. Klem til deg peggy!

Hylja

14.12.2011 kl.10:19

Dette var god men litt trist lesing! Tror nok at du bidro til å gjøre dagen hans litt bedre. :)

Livet mitt som klarsynt.

14.12.2011 kl.11:16

Hylja:Jeg håper det,virkelig.Det er en skjønn gutt.

Hilsen synskepeggy.

Iceman

14.12.2011 kl.17:14

Hei Synskepeggy:-)

Ja Synskepeggy, noen ganger treffer enkelte ting oss "rett i hjertet", og det høres ut som du har opplevd akkurat det her :-)

Livet mitt som klarsynt.

14.12.2011 kl.22:57

Iceman:Heisann.

Det er ingen tvil om at denne herlige gutten traff meg skikkelig på rette plassen.

Jeg var ute,tilbake i samme kjøpesenter nå i kveld,jeg såg etter han,men han var ikke der.Kanskje neste gang,jeg tror at våre veier krysser hverandre igjen...

Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits