synskepeggy

Kreativ:Hei,hei,Kreativ.

Jeg forstår utmerket ordet vakkert om dødsfallet til din far.Jeg hadde det på samme måte da min mormor døde.Hun var gammel,nesten blind og trett av dage.Hun var klar og kroppen reagerte med å dø ut av seg selv,det ene organet etter det andre.Det var som det skulle være og etter at min mormor selv hadde akseptert at hun skulle dø,var det en nydelig og god prosess å få være så heldig og få være med på.

I dag syns jeg det samme om min sønn og min mors dødsfall,selv om det tok meg noe lenger tid å komme dit når det rammet de to.På mange måter er livet som det skal være tiltross for at de viktige personene ikke er her blant oss fysisk lenger.Hver dag får jeg bekreftelser på at ingen av dem er langt borte.

Bøkene til Neale Donald Walsch og spesielt boken "Hjemme hos Gud"har gitt meg enda bedre og flere bekreftelser på det jeg allerede visste om død.

Det er svært trist at død er så langt borte fra mange,alle burde hatt erfaring med hele prosessen på samme måte som når man får erfaring med et helt svangerskap og ikke bare selve fødselen.Vi som har opplevd død på flere forskjellige måter og nivåer har fått en livserfaring og en gave som det er viktig å verne om som en dyrebar skatt.

Det er erfaringer som man har så stor respekt for og er så glad for at man har at man innser at å gå dypere inn i det her på blogg blir helt feil og på flere måter respektløst,da man ofte må forholde seg til andre som enten ikke forstår eller som latterliggjør vår viten (for å skjule sin egen uvitenhet)eller begge deler på et slikt forum som blogg er.Og det bør unngås.

Ha en fin ettermiddag du også,Kreativ.Hilsen synskepeggy.

morhubro:Hei igjen.Martha har kanskje dratt dette her litt langt denne gangen.Jeg skriver om det i innlegget "Englenes hemmelighet - nå må du bremse litt".Jeg vet ikke hva hun har opplevd,men om hun har opplevd folk dekket med fjær og brølende engler hadde hun vært best tjent med å holde det for seg selv - av troverdighetsgrunner.Jeg har selv opplevd ting som jeg aldri sier til noen,bare nettopp fordi at jeg fortsatt vil bli oppfattet som troverdig og at det jeg sier om temaet blir forstått av så mange som mulig.Hvorfor bruke tiden på et viktig budskap,men frembringe det på en måte som ingen forstår og derfor tar avstand fra istedenfor å prøve å forstå det,jeg skjønner ikke vitsen,det blir som å kaste perler for svin - og våre åndelige venner i åndeverden sier at det skal vi ikke gjøre.

Før eller seinere opplever alle død,om ikke annet så i alle fall sin egen,og noen ganger svært dramatisk.Uansett er det kun et spørsmål om hvordan man VELGER å ta det innover seg.

Ha en fin kveld,morhubro.Klem.Hilsen synskepeggy.

Bestemors krok:Selvsagt har alle rett til å sørge når noen dør,jeg har sørget selv,men ikke over selve dødsfallet.

Forstår man død,så forstår man liv,så enkelt er det,men allikevel så vanskelig.

For personen som dør er det det fineste man kan oppleve,det er ikke det samme for de etterlatte,nettopp fordi at den som dør har fått den nødvendige innsikt som gjør at man forstår hva død er.De etterlatte må vente på sin tur til å få den samme innsikten.Det er sånn livet er - alt til sin tid.

Hilsen synskepeggy.

Bjørn:Jeg forstår hva du sier.

Jeg for min del gleder meg til det blir min tur,og jeg ser frem i mot gjensynet.

Det betyr IKKE at jeg ikke gleder meg over livet som det er for meg her mens jeg er her - på godt og vondt.Jeg betrakter livet her som noe forbigående og at det er en meget god grunn for at jeg fremdeles befinner meg her,ellers hadde jeg ikke vært her.

Jeg kunne ha kommet inn på mye om hvorfor og hva (det er nemlig en god grunn for at noen dør også,være seg i ung alder,brått,brutalt eller naturlig som følge av bla.alder)men jeg tror at jeg lar den diskusjonen ligge - foreløpig.For å forstå dette her,må man også forstå betingelsene,mekanismene og selve eksistensen i det å være "død".

Hilsen synskepeggy.

gothiclove:Det er akkurat det det er.Ingen avslutning,men en begynnelse.

Hold på den tanken,det vil gi deg innsikt og forståelse ut over det som er vanlig oppfatning av død.

Hilsen synskepeggy.