I MITT HUS !!

I r har jeg vrt enslig forsrger,eller for si det litt "up to date" skattet i klasse 2 i 32 r.Jeg har opparbeidet meg max r pensjonspoeng + tre r,men det er en annen diskusjon.Det er fordi at det er 17 rs aldersforskjell mellom mine to.Det har vrt,til tider,knalltft ogs konomisk,men aldri noe stress og jeg har alltid vrt sammen med barna mine.

Da jeg skulle ut i jobb i -85 ville jeg ha en jobb som ga meg mest mulig tid hjemme og som samtidig betalte s godt at jeg kunne forsrge oss.Turnus p dagtid passet ikke meg,da det er mye jobbing p kveldstid.S jeg valgte jobbe p natt.I de frste rene jobbet jeg i full stilling p natt,men det blei for tungt s jeg gikk ned i redusert til 69,5% av hensyn til familien.Det la selvflgelig en kraftig demper p konomien og vi mtte innrette oss deretter.Men jeg blei mer opplagt og fikk mer (vken) tid sammen med familien.

Etter endt svangerskapspermisjon med min datter,gikk min snn i lre,han kunne med glede ha passet sin sster nr jeg var p jobb,men det kunne han ikke.Han gikk hjemmefra kl.06 p morgenen og jeg kunne tidligst vre hjemme fra jobb kl.07.30.denne korte perioden gjorde at jeg mtte ansette en person som lg hos oss hele natten for ha tilsyn med barnet i den korte perioden om morgenen.Tilsynet i 1og 1/2 time om morgenen var helt ndvendig og jeg betalte kr.3200;pr mnd for dette tilsynet.Det som var viktig for meg var at det var meg selv som la barnet til sove om kvelden fr jeg gikk p jobb og at det var jeg som var der om morgenen da hun sto opp.Jeg tror det var det ret hun fylte fem at hun virkelig forsto at jeg hadde vrt vekke mens hun sov.Ingen av mine to har gtt i barnehage og det er jeg stolt av !

Alternativet jeg vagte og fortsatt velger passer perfekt for oss og mine prioriteringer - frst mine selvplagte forpliktelser og mitt selvplagte ansvar,s meg selv ! Men selvflgelig,det har vrt knalltft til tider,man kan jo bare tenke seg,jeg kom hjem fra nattevakt,barnevakten gikk hjem og jeg blei vrende hele dagen aleine med et strlende opplagt,lys vkent barn som hadde sovet hele natten.Det var langt flere ganger jeg ikke sov mellom vaktene enn at jeg gjorde det.Nr jeg n ser tilbake p disse (tffe) rene fatter jeg ikke selv hvordan det gikk til at jeg klarte det,men jeg har alltid sttt fast ved valgene og prioriteringene jeg har gjort og minner meg selv p hva som er det viktigste for meg,og det gjr jeg fortsatt.

Man hster som man sr,sies det.Det m g begge veier,er man sint og hyler og skriker fr man det tilbake (i generasjoner),men tar man den totalt motsatte retning,ikke hylig og skriking og anklager,men forstelse og ro, hper jeg at man fr det tilbake i generasjoner ogs.Jeg har tid og anledning til hre,ikke bli sint,men ta holdningen : Gjort er gjort,det er ingenting gjre med,unntatt prve gjre det bedre i fortsetningen.Hper inderlig at mine to har lrt noe viktig av min holdning.

Da min datter begynte p SFO og frem til hun gikk i fjerde klasse var det nesten en "krig" om f bli med henne hjem fra skolen etter skoletid.For en stund siden fikk jeg en forklaring p det fra en av min datters venner (har egentlig visst det selv hele tiden,men fint f det bekreftet) da en av min datters venner kunne fortelle meg at i mitt hus var det alltid voksne tilstede og som hadde tid,middagen sto p bordet og alle var like velkommen her i mitt hus.Den voksne hadde tid til barna og tid til vise omsorg for alle som kom inn dren.Snn har det alltid vrt i mitt hus,vennene til min snn har flere ganger sagt til ham at hos oss fikk de alltid en bedre mottakelse enn i sitt eget hjem.Noen av de vennene har jeg kontakt med den dag i dag og jeg hper at jeg kan bidra med litt av hva de trenger nr vre veier mtes..

Jeg tenker tilbake p meg selv som 21ring.Det eneste jeg hadde i denne verden var to pappkartonger med personlige eiendeler,min store mage med en baby inni og meg selv,fast bestemt p at det skulle g bra med oss.Da babyen var fdt flyttet babyen og jeg inn p et knttlite loft,p seinhsten og med lite varme for en liten baby.Derifra har man kommet langt,og alt har skjedd p grunn av meg - eller ikke p grunn av meg - ansvaret for vr fremtid har alltid vrt mitt,mitt aleine, og det er jeg glad for.

Vel,jeg har alltid gjort ting litt annerledes enn det andre har gjort,s hvorfor ikke fortsette med det.Om 31/2 r fyller min datter 18 r og jeg hper at p hennes attenrsdag, er en av mine planer oppfylt og ferdig.Jeg har bestemt meg for selge huset,bruke overskuddet til kjpe en leilighet til henne (og selvsagt er det en selveierleilighet jeg har i tankene) og selv g ut p leiemarkedet.Jeg vil gi henne den best mulige starten i livet og hva er vel bedre.Hun arver alt mitt og jeg har mulighet til gjre det p denne mten,da det bare er henne og meg.Det skal veldig mye til for at denne planen ikke skal kunne gjennomfres,da er det i s fall omstendigheter (finanskrise) i samfunnet som stopper meg og ikke det at jeg p et tidspunkt vil forandre mening.Datteren min vet forelpig ikke noe om mine planer(eller hun velger ikke hre etter nr jeg snakker om det,forstelig i grunnen,hun er 14 r).Hun skal ha de beste forutsetninger som jeg kan gi henne.Og det kan jeg bestemme.

Den beste annerkjennelse og bevis for at man har VALGT riktig en mor noen gang kan f,er nr snnen i huset p 24 r helt ut av det bl sier til sin mor (ca to mnd fr han selv dde) "Jeg hper at du alltid vil vre mot min sster snn som du alltid har vrt mot meg".Da jeg spurte etter forklaring p hva han mente og hvorfor svarte han "Bare vr moren hennes,snn som du har vrt min mor,det er alt".Fremdeles i dag ser jeg dette og nr han sa det s klart fremfor meg..Jeg hper at han er fornyd s langt og jeg skal fortsette gjre s godt jeg kan.Det er et lfte !!!!

Hilsen synskepeggy.

6 kommentarer

Sissel

11.03.2012 kl.17:38

Hei!:) Hvordan kommer man i kontakt med deg? Er en fattig student som nsker f svar p ulike ting. Ta gjerne kontakt p epost, mvh Sissel

Livet mitt som klarsynt.

11.03.2012 kl.18:12

Sissel:Hei,hei.

Innlegget her var et knttlite bidrag til kvinnekampen og en pminnelse om at ALT STARTER MED EN SELV og DER MAN SELV ER....

Og en pminnelse om at "mange bekker sm,gjr....

Hilsen synskepeggy.

Inger

11.03.2012 kl.18:54

Ja , det er jeg oppvokst med , snakk istedet for kjefting, og det igjen videre frer man videre i livet,Man oppnr mere med snakk, en kjefting, og vre ufin. Klart jeg og min sster fikk smake bjrk-riset, nr vi gjorde noe galt, men aldri at jeg har hrt min far rope til meg, uansett hvor sint han var. Broren min er bortskjemt, men s er han attpdalt s det holder. Men vi fr bare bre over med det;)

Du gjr vel det rett for deg dine, har man en inntekt , s m man bare innrette seg etter det.

Og du har din mte og oppdra p, og andre sin mte, Det finnes vel ikke noen oppskrift p det.

Ha en kveld.

johanne

11.03.2012 kl.19:26

hei

er jeg klarsynt eller er dette noe jeg innbilder meg???

jeg kan se og hre ting som ikke lever lenger, jeg kan fle god og drlig enerski. jeg kan se bilder av ting og jeg kan se ting som skjedde for mange, mage rsiden.

er dette noe jeg innbilder meg?????? eller er det sant?

Livet mitt som klarsynt.

11.03.2012 kl.20:12

Inger:Jeg kjenner personlig folk som har levert barna i barnehagen - for g ut demonstrere selv(for eller i mot hva som helst) og det har jeg stilt sprsmlstegn ved mer enn en gang - uten ha ftt noe tilfredsstillende svar fra noen av dem det gjelder.

Fysisk avstraffelse,eller kjefting og smelling, tar jeg absolutt avstand fra,i mitt hus har det heller aldri vrt ndvendig vurdere noe slikt...

Hilsen synskepeggy.

IEvasDrakt

13.03.2012 kl.19:37

Det er ikke uten grunn at det er best satse p kvinnene i arbeidet med skape bedre kr i uland. Mdre vil alltid st p for skape et godt hjem, et godt samfunn for sine barn. Eller ihvertfall de fleste mdre vil det. Alenemdres innsats blir ikke gitt den status det burde. Jeg brukte mye penger p min datter p blant annet fritidsaktiviteter og reiser. Jeg er sikker p at mange ikke forstod at det jeg holdt p med var selvsikkerhetsbygging. Har ikke mye igjen konomisk, men nr jeg ser den flotte jenta jeg har jobbet fram er jeg utrolig stolt.

Min datter gikk i barnehagen. Og det er jeg stolt av. Hun stortrivdes, hadde det kjempekjekt med barn p samme alder og jeg kunne jobbe slik at jeg kunne tjene nok penger til at vi kunne vre sammen, hun og jeg. :o)

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vrt klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det ndelige og lever hver dag i takt med min egen ndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svrt kritisk til det kommersielle alternative miljet og mener at det alternative miljet i alt for stor grad bidrar til at man fr oppfatning av at ndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det ndelige er uoppnelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg hper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til lette litt p det mystiske slret og at flere finner sin egen ndelighet og tar det store steget mot vge leve i den p sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner m nskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles flger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjstjernen.Den enkle filosofien er s lett flge og s sann. Ellers er jeg svrt samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits