Måtte være en ekte helt i dag,men det føles helt feil.

I dag er dagen da jeg måtte ta en tung avgjørelse.Det har bare blitt mer og mer klart for meg at tiden var inne og at jeg kunne ikke utsette det lenger.Jeg har bare tenkt på meg selv og ikke hatt tanker for at noen lider unødig på grunn av min egoisme.Det er slutt på det nå,jeg tok mot til meg og fikk gjennomført det som er til det beste.

Jeg måtte ta den tunge avgjørelsen om at den ene katten min skulle slippe å leve lenger.

Denne katten har vært hos oss i elleve år,vi fikk den fra noen som ikke ville ha den lenger,allerede da var den godt voksen med sine, den gang,fem år.Fra første dag den kom til oss har den vært sjefen over alle de andre kattene og resten av familien.Ingen katter i mitt hus har til nå våget så mye som å prøve på å utfordre den myndige kattedamen.Og for en personlighet og kløkt,det var aldri et problem å forstå akkurat hva katten ville og den åpnet dører når den ville inn og ut.Var jeg ikke hjemme eller døren her var låst,var den å finne hos leieboeren om den hadde klart å åpne døren der nede.Jeg forstår enda ikke at de som eide henne før oss såg på hennes store flotte personlighet som en plage de ikke ønsket å ha i hus,det var jo akkurat det som gjorde henne så spesiell.

Sykdom og alder har satt sitt preg på den flotte katten i det siste året.Dyrlegen sa til meg for ett år siden at katten var gammel og at man ikke kunne begynne å behandle alderdom.Dyrlegen kunne dessuten forsikre meg om at katten ikke hadde det vondt på noen måte så jeg bestemte meg for å se hvordan det ville utvikle seg.For to-tre mnd siden begynte vi å merke tydelige forandringer i kattens allmentilstand.Appetitten var ikke på topp og den låg for det meste i ro.Da jeg en morgen oppdaget at den hadde mistet en tann tok jeg kontakt med dyrlegen igjen.Det viste seg at den hadde problemer med betennelse i tannkjøttet og det fikk vi antibiotikakur og smertestillende for.Det virket som om katten kviknet til,appetitten tok seg opp og hun var mye ute slik som hun brukte å være før.Men man merket at hun var en gammel dame.

Formen til katten har gått opp og ned,hun har hatt gode dager og mindre gode dager i det siste,men da hun i helgen blei vesentlig dårligere skjønte vi at slutten kanskje var nær.Hun klarte ikke hoppe opp i sofaen til meg for å få sneket seg til en kos slik som hun alltid brukte å gjøre,hun måtte løftes opp og hun måtte bæres ut så hun fikk luftet seg litt.Jeg forsto at jeg måtte gjøre noe som jeg ikke ønsket å gjøre.Det viste seg at katten hadde gikt og at hun hadde hatt det lenge,men først nå hadde gikten blitt så ille at katten blei svært hemmet.Det lot seg ikke behandle,og det eneste man kunne tilby katten av behandling var smertelindring,hun kunne aldri bli frisk.

Det var da jeg tok avgjørelsen om at dette skulle hun få slippe.Det var best for henne.Jeg trøster meg med at hun har hatt noen fantastisk fine år hos oss,bodd på et drømmested for hvilken som helst katt.Hun har opplevd masse.Hun har nesten daglig blitt jaget av naboens store shæferhund - noe hun alltid gikk seirende ut av - høyt oppe i det faste trygge treet,hun har "passet" på endene her hver eneste sommer,de fikk ikke komme for nærme huset,hun har fulgt oss på turer i området,hun har antakelig spist et stort ukjent antall mus som ellers kanskje hadde tatt bolig i huset.Kort sagt,hun har levd et skikkelig luksus- katteliv her hos oss som det står stor respekt av.

Men i dag er det slutt.Jeg måtte mote meg opp til å bli en ekte helt,jeg visste jeg måtte gjøre det,heller før enn seinere, for kattens skyld.

Så hvorfor føler jeg meg så trist og hvorfor føles det så feil........

Julie, 17.09.96 - 25.04.12. 

 

Hilsen synskepeggy. 

 

 

 

 

 

22 kommentarer

Mathilde Bakken Thoresen

25.04.2012 kl.17:09

å, kondolerer <3

Sara W

25.04.2012 kl.17:18

Åh, kondolerer <3

jublendeskaperglede

25.04.2012 kl.17:31

Skjønner godt at det er trist,man kan som et dyreskjært menneske knytte seg voldsomt til dyr,og de har alle sin egen måte å være på.Kondolerer så mye.

Allis

25.04.2012 kl.18:12

Åh så trist. Eg kvir meg til den dagen vi må gå denne runden med våres katter. Heldigvis så er den eldste bare 8 år så det er enda mange år til den dagen kommer.

Flott gjort at du tok steget det står det full respekt av. Når dyr skranter og viser tydelige tegn på at de ikke har det så bra så må vi bare glømme egoisten inni oss og gjøre det beste for disse firbeinte vennene våres.

Ha en fin kveld videre

gunnmargit

25.04.2012 kl.20:20

For man blir så uendelig glad i dem.

Og vi kjenner savnet - før de er borte. Likevel er det gleden med dyrene våre vi skal huske på.

Og alle de lykkelige øyeblikk.

Tenker at pusen var heldig som kom til dere, og dere var heldige som fikk pusen.

Men stoooor stor trøsteklem.

I morgen er det ett år siden hunden vår fikk slippe..

og uten at det ble planlagt så kom det en ny hund i vår vei.

Kanskje ligger det noe å venter rundt neste sving???

elin

25.04.2012 kl.21:42

Utrolig trist! Kondolerer. Et flott innlegg om katten din har du i alle fall skrevet.

Det er en utrolig tøff avgjørelse du har måttet ta, og det står all respekt av avgjørelsen. Du har klart å se gjennom dine egne behov og følge kattens. Det føles nok feil i dag, men feil hadde det blitt uansett når hun hadde blitt borte. Det mangler jo noe der. Det føles feil fordi det er "unaturlig" at man kan ta en sånn avgjørelse, tror jeg, om den er riktig eller ikke. Bare tenker litt "høyt" her.

Katten din var heldig som slapp å lide mer, og her har du en trøsteklem.

*klem*

Inger

26.04.2012 kl.07:38

Bestandig tungt å må ta avgjørelser, om sine venner.

Men å la de lide, er å vondt.

Man må bare huske de alle de gode stundene:)

Hvil i fred kjære kattepus:)

Trøsteklem fra meg

Livet mitt som klarsynt.

26.04.2012 kl.08:23

mathene:
Takk så mye !
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

26.04.2012 kl.08:24

Sara W:
Takk så mye !
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

26.04.2012 kl.08:26

jublendeskaperglede: Hei,hei.
Jeg var knyttet til katten fordi at den krevde det,krevde oppmerksomhet og var svært lett å "lese" og forstå.
Katten er allerede savnet her hos oss.Det er noe som mangler her.
Ha en fin dag.Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

26.04.2012 kl.09:17

Allis: Hei,hei og God Morgen,Allis.
Katten hadde det ikke godt nå på slutten og i helgen tok situasjonen til det verre.Vi blei da enige om å la katten få slippe mer.
Den er savnet her allerede,det kom ingen katt opp i sengen til meg og vekket meg med høy maling i natt.Hun fikk ligge inne om natten,de andre kattene mine liker å være ute og går til døren når jeg begynner å slukke lys.
Det er nok lenge til du evt.må ta en så trist avgjørelse,men vi må alle før eller seinere gjennom det,det er en del av ansvaret med å ha dyr.Jeg har en katt til som begynner å dra på årene han er 12 år i år,en sær,kastrert hannkatt som jeg "arvet" etter sønnen min.Det er fremdeles hans katt og jeg bare passer på den for ham.
Jeg kunne ha utsatt avgjørelsen,men da jeg såg at tilstanden hadde forverret seg mer i løpet av natten,så var det det eneste riktige å gjøre.
I dag er jeg "glad" for at jeg gjorde det,katten er på et bedre sted.
Ha en fin dag,Allis :).Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

26.04.2012 kl.09:22

gunnmargit: Hei,hei,gunnmargit.
Pusen var heldig,ja,som kom til oss,den har hatt mange gode år her.
Jeg har flere katter,så før eller seinere må jeg nok ta en slik avgjørelse igjen,men til da skal jeg kose meg med kattene mine.
Jeg savner katten i dag,men jeg tror ikke at jeg vil skaffe meg en ny (enda).
Jeg har tatt mange tunge avgjørelser i mitt liv,både om katt og mye annet,det blir aldri lettere....
Takk for trøsteklem :).Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

26.04.2012 kl.09:29

elin: Hei,hei og takk så mye.
Det mangler absolutt noe her nå,ja.
Katten brukte å komme inn på rommet og opp i sengen min hver natt - og hver natt våknet jeg og flyttet henne over i stolen,der skulle hun ligge.I natt kom det ingen katt,men jeg våknet allikevel.Det nyttet ikke å lukke dører for henne,hun åpnet døren selv.
Avgjørelsen var tung,men nødvendig,det er ikke riktig at jeg skal utsette en avgjørelse som før eller seinere må tas,det er katten som lider av det,ikke jeg.Bildet er et av de siste som blei tatt av henne,for noen uker siden,når jeg ser på det vet jeg at jeg gjorde det rette i går,hun ser ikke frisk ut på det bildet.
Men det føles fremdeles feil,i dag også.
Ha en fin dag og klem til deg også :).Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

26.04.2012 kl.09:35

Inger: Hei,hei,IngerJ.
Det er når man må ta slike avgjørelser at man tenker at man ikke skulle hatt noen dyr.Til vanlig,når alle dyrene mine er friske og raske,er det en glede å ha dem i hus.
Jeg kunne ikke la katten lide mer,den er på et bedre sted nå.Og hvem vet,kanskje den kommer "på besøk" til meg både titt og ofte..
Sier som deg :Hvil i fred kjære kattepus :)
Takk så mye for trøsteklem.Godt å se at du er tilbake.
Ha en fin dag,IngerJ.Hilsen synskepeggy.

Toril

26.04.2012 kl.09:55

Huff så kjempetrist å lese!:( Det er alltid kjempetrist å ta slike avgjørelser, og jeg vet akkurat hvordan du har det.

Har lyst til å gi deg et dikt som trøst som jeg har funnet stor trøst i, og håper diktet kan være til trøst for deg også.

Diktet heter Regnbuebroen:

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden?..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten? Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere?

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen?.

Hvil i fred kjære katten din!

Stor trøsteklem fra Toril

Livet mitt som klarsynt.

26.04.2012 kl.10:10

Toril: Hei,hei,Toril.
Det tror jeg fullt og fast på.Jeg er sikker på at hun er på et bedre sted nå og at jeg bare hjalp henne litt for å komme dit.
Jeg har,som du vet, udiskutabel tro på at dyr kommer tilbake på besøk,akkurat som mennesker gjør det.Jeg har ofte hatt følelsen av at jeg har katt rundt meg og jeg vet at jeg har en hund med meg,hunden har flere enn meg sett.
Avgjørelsen var tung i går og den er tung i dag,men den var det eneste rette å gjøre for kattens skyld.
Ja,hvil i fred,kjære katten min.
Takk så mye for trøsteklem :).Hilsen synskepeggy.

Inger

26.04.2012 kl.18:24

Takk Sp:)

Enkelte ganger må man bare ha litt ro rundt seg, da uventede sørgelige ting dukker opp fra intet.

Men nå har jeg det bedre en jeg har hatt på 15 år, og det sier vel alt, uten flere ord;)

Ha en fin efta.

PS: Toril, det var et fint dikt? Eller er det en regle?

Livet mitt som klarsynt.

27.04.2012 kl.08:21

Inger: Hei og God Morgen IngerJ.
Livet skal ikke bare være lett,man har alle hatt sine små og store utfordringer og man må alle ta en tur i kjelleren,noen ganger rett og slett for å prøve å finne ut hvor man er (psykisk).Turer i kjelleren eller tid i "ensomhet" må man ta seg tiden til, og det som det står respekt av er at man kommer seg opp og tilbake.Noen klarer ikke det,men syns at "virkeligheten" blir for tøff.
Det er godt å høre at det går bedre med deg og nå som du er tilbake er (nesten) alt som det skal være her på blogg
Toril sitt dikt er rørende fint og passer godt som trøst akkurat nå.
Ha en fin fredag og god helg,IngerJ.Hilsen synskepeggy.

ufo

27.04.2012 kl.21:23

Det var trist å høre og jeg kondolerer. Jeg har heldigvis aldri trengt å ta en slik avgjørlse selv,men jeg vet at det er en tung avgjørelse å ta.Man vil jo ikke ta livet av en man er glad i,men i enkelte tilfeler er det riktig å gjøre det.

Lill

28.04.2012 kl.15:54

Hei.

jeg kjenner meg slik igjen i det du skriver. Har vært der så mange ganger selv, og mine dyrs livsløp har satt dype spor i meg.

Katten din var en av de heldige kattene. Jeg er frivillig på et hus for hjemløse katter, og der er som kjent mange skjebner. Og for hver katt som derfra kommer til et hjem der de blir gitt kjærlighet, omsorg og forståelse for resten av sitt liv, er det stor lykke- jeg blir varm i hjertet av å vite at din katt fikk 10 gode år med deg, og en barmhjertig, human avslutning.

Som tidligere dyreeier gjennom mange år, føler jeg veldig med deg! Blomster til deg! Du er ikke alene!

Stor cyberklem!

Livet mitt som klarsynt.

29.04.2012 kl.00:11

ufo: Hei,hei,ufo.
Det går bedre nå.Tenker bedre nå som det har gått noen dager og vet at jeg gjorde det rette.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke hadde dyr, bare fordi at jeg vet at det kan bli unngåelig å ta slike triste valg.
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

29.04.2012 kl.00:22

Lill: Hei,hei.
Nå når det har gått noen dager tenker jeg mer på det gode livet katten har hatt enn på den triste avgjørelsen om å gjøre slutt på livet.Katten har levd et godt liv her med natur rundt seg på alle kanter,bare det er jo en flott tilværelse for en katt.Jeg tenker på alle de kattene som aldri er ute og til og med har kattedo inne,ikke at det er noe galt i det,men det er jo ikke et naturlig katteliv.En katt skal være fullbooket hele dagen (og natten) med å passe på at naboens hund holder seg på rette siden av gjerdet,at endene ikke tar seg friheter og kommer helt opp på trappen for å tigge brødskalker,at ynglingstreet alltid er i umiddelbar nærhet om hunden skulle finne på å begynne å jage katt osv,osv.
Jeg merker forøvrig en ny litt rar dynamikk hos kattene mine om dagen,det er som om de kjemper om plassen og tronen til sjefen som nå er borte,det skal bli spennende å se hvem som blir sjefsarvtakeren.De holder på å psyke hverandre ut....
Stor cyberklem til deg også,og ære være deg for jobben du gjør for kattene,det varmer meg om hjertet.
Hilsen synskepeggy

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits