SEKUNDER FØR HUSET MITT BRANT NED - NETTOPP NÅ - IGJEN !

Nå nettopp skjedde det igjen,sekunder fra en katastrofe.Dette er fjerde gang på tre år at jeg har klart,i siste sekund,å forhindre at huset har brent ned.

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal tolke dette lenger,er det et forvarsel om at noe vil komme til å skje,eller er det bare hendelige uhell.

Det verste er at det er umulig å forberede seg eller forhindre at det skjer,man må bare ta hånd om det når det inntreffer.

I dag satte det virkelig en støkk i meg...

Jeg satt på kjøkkenet ved datamaskinen og min datter satt i stuen og såg på tv.Hun roper på meg at jeg må komme inn i stuen å høre den rare lyden.Jeg gikk inn og hørte lyden jeg også,en slags summing,det hørtes ut som om det kom fra høyttalerne på tven så jeg sa til henne at det helt sikkert var lyden på tven det var noe i veien med - ingenting å ta på vei for.Og jeg gikk ut igjen på kjøkkenet og satte meg.

Men min datter sa at lyden fortsatte,høyere og høyere og det var tilslutt tilløp til panikk i stemmen hennes.Jeg tenkte at jeg fikk gå inn igjen og overbevise henne om at det ikke var noe galt,samtidig fikk jeg en følelse av at alt ikke var som det skulle.Da jeg kom inn i stuen igjen kjent jeg en kvalmende lukt,ekkel og ubeskrivelig og da jeg gikk i retning av lukten fikk jeg se det,bak en hylle,på gulvet, sto en stikkkontakt med fire uttak rødglødende,rykende og gnistrende.Jeg fikk dratt kontakten ut av veggen fortere enn...og det hele begynte å roe seg ned.

- Men tenk om jeg hadde svart min datter som jeg bruker gjøre når hun roper på meg,jeg kommer,men du må vente litt.Hadde vi vært her i huset nå om jeg hadde svart som jeg bruker å gjøre.....

Det som gjør det hele enda mer uhyggelig akkurat denne gangen er at da jeg var på besøk hos min søster i helgen snakket jeg med henne om at jeg hadde drømt at huset mitt brant ned.Tre ganger drømte jeg at huset brant ned i tiden før min sønn døde i en fryktelig ulykke..

Jeg tror vi fikk et lite sjokk nå,begge to.

                                                            Hilsen synskepeggy.

 

12 kommentarer

Fy søren, så forferdelig ekkelt!

Jeg har opplevd noe av det samme selv, bare ikke med brann da, anyways, å drømme sant er ikke gøy...

Jeg for min del, får en ekkel klump i magen som bare vokser og vokser i forkant hvis noe vondt skjer min familie eller mine venner..

Livet mitt som klarsynt.

10.07.2012 kl.21:25

KP97: Hei,hei.
Jeg og kjenner på ting i forkant av hendelser og har rare drømmer,men det er vanskelig å vite nøyaktig hva man går rundt å forventer seg...
Dette her,i dag,var virkelig ekkelt.Det har skjedd nestenulykker før som lett kunne endt med at huset brant ned,men i dag fikk jeg en bestemt følelse av at jeg må ta det mer på alvor enn jeg har gjort de andre gangene.
Huff !!
Hilsen synskepeggy.
Si meg en ting, heter du Peggy?

For det gjør min mor også :P

Uff... sist jeg hadde ekkel og ubekvem følelse var når jeg fikk vite at min bestefar fikk kreft igjen... :/

Siden det har jeg ikke hatt noen ekle følelser eller drømmer :3

Livet mitt som klarsynt.

10.07.2012 kl.21:35

KP97: hei igjen.
Hmm,her på blogg heter jeg synskepeggy..
Du må være glad så lenge du ikke får de følelsene og drømmene - om du føler som jeg,at de kan være svært belastende.
Hilsen synskepeggy.

Toril

10.07.2012 kl.22:02

Huff og huff for en ekkel opplevelse! Sånt setter et støkk i en ja. Opplevde noe liknende en gang. Det var i februar i 1994, og det var kaldt slik at jeg satte på varmeovnen på stua. På hele stua var det kun to stikkontakter!

Jeg skulle passe katten til søsteren min hjemme i huset deres. Der var jeg husredd, fordi huset ligger tett ved en skog. Om kvelden fant jeg ut at jeg ville ta med katten hjem til meg selv. Når jeg kom hjem luktet det brent plastikk. Jeg oppdaget fort hva som hadde skjedd. Ledningen fra ovnen hadde smeltet ned i teppet, og hele ledningen til ovnen var smeltet pga varme.Det var en skremmende opplevelse.Tenker med skrekk og gru hva som kunne ha skjedd hvis jeg ikke hadde dratt hjem.

Ønsker deg en kjempefin tirsdagskveld!:)

Bloggklem fra Toril

Livet mitt som klarsynt.

11.07.2012 kl.00:27

Toril: Hei,hei,Toril :)
Ja,det var en ekkel opplevelse for oss begge to.Det verste er jo at om det hadde begynt å brenne hadde jeg ikke hatt tid til å prøve å slukke.Jeg har så mange dyr i huset som jeg hadde måttet prøve å redde før slukningsarbeid kunne kommet på tale.
Lukten i hele stuen kunne minne om svidd batteri,en svært ubehagelig lukt.
Som sagt,dette er fjerde gang på tre år at vi har hatt tilløp til brannkatastrofe her i huset,jeg tenker at det er på tide at jeg tar det mer alvorlig.
Og rart er det at jeg snakket om brann for bare noen par dager siden.Det er ofte så "umerkelig" forvarslene kommer..
Ha en kjempefin kveld,Toril :) Bloggklem.Hilsen synskepeggy.

Brigitte Kvarsnes

11.07.2012 kl.19:55

stakkars deg. Det er en forferdelig opplevelse! Heldigvis gikk det bra denne gangen også, men det er nifs når ubevisttheten prøver å fortelle oss ting som skal skje..Jeg har det slik selv.. Jeg har en merkelig intuisjon slik.. Det er gjerne drømmer som varsler og en uro i kroppen som bekrefter at noe er i gjære, uten at jeg bestandig vet hva det er og hvorfor..

Natasha

11.07.2012 kl.21:32

Eg har følt slik og...det er ubehagelig siden eg berre e 13!!! Eg forutså Anders B. Breivik i ein drøm dagen før det skjedde :( Det er ikke kjekt å ha skuldfølelse for noe sånt som 13 åring skal eg si deg :'(

Livet mitt som klarsynt.

11.07.2012 kl.22:07

Natasha: Hei igjen.
Ja,du er ung,men det betyr ikke at evnene dine ikke er aktiv.De spør ikke etter alder,men etter noe helt annet.Tipper at du er svært annerledes enn dine venner - og det mener jeg positivt,jeg vet hva du "sliter" med,for jeg har hatt det akkurat slik selv i hele mitt liv.
Hvorfor ha skyldfølelse,du fikk forvarsler,men du fikk ikke nok detaljer til å kunne vite hva,hvorfor og hvordan for å evt stoppe det som var i ferd med å skje.
Jeg hadde det på samme måte,mange rare drømmer osv.i tiden før angrepet,først etterpå skjønte jeg hva det var.Det er sånn, skjønner du,at noen ting skal man ikke få mulighet til å stoppe,det er forutbestemt og grunnen for det får man vel aldri vite i dette livet.
Om det var mulig for "synske" (eller klarsynte) å avverge katastrofer,drap og andre grusomheter så er jeg sikker på at man hadde fått vite nok på forhånd til å kunne gjøre noe.Ingen ulykker,katastrofer osv.hadde skjedd om de som kaller seg "synske" virkelig var "synske".Og det er det en svært god grunn for.
Vi som er klarsynte må lære oss å leve med de følelsene du nevner og å vite mer enn andre uten å kunne si noe om det mange ganger,men det er en mening med det også.Etterhvert som andre blir mer og mer åpen for dette "andre livet",så blir det lettere for den klarsynte å være mer åpen også.
Man må bare ha litt tålmodighet :)
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

11.07.2012 kl.22:16

Brigitte Kvarsnes: Hei,hei.
Nå i det siste har jeg gått og kjent på noe,at noe er "på gang".Branntilløpet i går og påfølgende drøm i natt (som jeg ikke vil gå i detaljer om) har overbevist meg nå.Jeg trenger ikke flere sjokk,har fått det med meg.
Det trenger ikke gjelde meg eller min nærmeste familie,men at det skjer noe uvanlig ganske snart er jeg blitt grundig varslet om.Den urolige følelsen blir sterkere for hver dag,og forsvinner ikke før hendelsen er inntruffet.Det er med roen i ettertid at man skjønner at det var nettopp den eller den hendelsen man blei varslet om..
Ha en fin kveld :).Hilsen synskepeggy.

Maria

12.07.2012 kl.23:14

Så utrolig ekkelt , og med brann kan det jo gå så utrolig fort .. Så bra att du kom raskt til og fikk stoppet det !!

Lurer på hva det er ett varsel om , må være litt skummelt og gå på tå hev og vente på att noe skal skje .....

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.13:40

Maria: Hei,hei,Maria :)
Det er nok et varsel om noe,drømmene jeg har hatt i det siste tyder også på det,men etter å ha levd med det hele livet,har jeg lært meg til å ikke gå på tå hev,jeg har lært at om jeg går på tå hev så spiller det ingen rolle for evt hendelse eller hendelsesforløp.Jeg bare sliter meg selv ut i påvente av det som uansett er "ment to be",og at jeg sliter meg ut er det ingen som er tjent med.
Ha en fin dag,Maria :).Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits