Tenn et lys i dag - for den lille jenta.

 

Tenn et lys for den lille jenta som blei funnet druknet i Drammenselva i dag.

I disse dager planlegges det markeringer over hele landet på ettårsdagen for terrorangrepet.

Jeg tipper at nyheten om den lille jenta er borte fra nyhetsbildet innen uken er omme,

og de eneste som husker henne om ett år fra nå er hennes nære og kjære,

som på ettårsmarkeringen samles i en liten gruppe rundt hennes grav for å minnes henne,hedre henne og hennes alt for korte liv,

i dyp, bunnløs og ensom sorg.

Jeg har selv vært der og er der fortsatt i dagene som kommer.For oss blir det aldri lenge siden,vi bærer det med oss,

vi har ikke en hel nasjon å dele sorgen vår med - vi mistet bare en...

R.I.P <3.

Hilsen synskepeggy.

 

 

29 kommentarer

Tomasrekstad

13.07.2012 kl.14:53

Jeg leste artikkelen på vg. stakkars

Thekla Og Norma

13.07.2012 kl.14:54

åhh, så snilt av deg og skrive sånn!

koselig med en kommentar tilbake!

Helene Huseby

13.07.2012 kl.14:54

r.i.p

BENTELILLS

13.07.2012 kl.14:56

Utrolig trist at en så ung jente som hadde hele livet foran seg skulle miste livet sitt på et sånn vis :(

Torunn Tangen

13.07.2012 kl.14:57

Og èn er en for mye...

Sissel

13.07.2012 kl.14:57

Utrolig trist:-)

berget28

13.07.2012 kl.15:02

dypt og fint av deg og legge ut ett slik innlegg!

skjekk gjerne bloggen min også!

Toril

13.07.2012 kl.15:03

Huff så kjempetrist!:( Det må være kjempeforferdelig og et mareritt for foreldrene å miste det kjæreste de eier, nemlig sitt kjæreste barn! Mine tanker og medfølelse går til dem!

Hvil i fred!

Kamilla 'Kamy' Heggelund

13.07.2012 kl.15:04

Rest in peace.

caroline

13.07.2012 kl.15:13

r.i.p stakars lille jente, hyggelig med kommentar tilbake? :D

Chalotte

13.07.2012 kl.15:50

Uffda! Snakk om fredag den 13 åsså :))

elin

13.07.2012 kl.18:00

Tragisk!

Tenner lys for henne, og for din.

Klem ♥

ufo

13.07.2012 kl.18:08

Det er trist at hun døde. Det er altid trist når så unge mennesker dør:(

Maria

13.07.2012 kl.18:15

Helt forferdelig , og miste sitt barn er jo alles foreldres værste mareritt. Bare tanken på det er altfor vond og ubehagelig !!

Og det er nok mange " ensomme" sorger , dem på utøya blir jo aldri glemt og alle husker på og støtte dem , passer på att dem får masse hjelp , støtte og omtanke ... og det er jo kjempe bra det.

Men man må ikke glemme de små ulykkene , for og miste ett barn er like grusomt uansett , om det er av terror , drukning etc så er jo utfallet det samme , man sitter igjen uten det mest dyrebare man har , og savnet og sorgen er jo like stor.

Varme tanker til pårørende.

Brigitte Kvarsnes

13.07.2012 kl.20:21

skal tenne lys for hennes sjel og familien hennes i kveld. Vi vet bare altfor godt hvor vondt det gjør å miste et barn...

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.23:16

Tomasrekstad</h2&:
Ja,stakkars,det må være en svært god grunn for at sånne tragedier skjer.Grunner som bare den som forulykker kjenner til..Jeg har aldri trodd at alt er over - bare fordi at man dør.
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.23:17

blacktree:
I disse dager er det viktigere enn noen gang at hver og en blir husket..
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.23:19

Helene Huseby:
Ja,R.I.P - alle som har omkommet i drukningsulykker i sommer :(
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.23:19

BENTELILLS:
Fryktelig trist,og det må være en mening i det meningsløse.
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.23:22

Torunn Tangen: Hei,hei.
Helt rett,en er en for mye,men det er lite man kan gjøre,det skjer så fort og uforklarlig når uhellet først er ute.
Et interessant spørsmål er jo hvorfor akkurat henne av de barna som var der og lekte.Det er vanskelig for meg å akseptere at det er tilfeldig.
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.23:24

Sissel: Hei,hei.
Det er ikke mer å si om det egentlig,fryktelig trist.
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.23:27

berget28: Hei,hei.
Følte at jeg måtte fordi at jeg forstår innefra og ut hvordan det er,fortvilelsen,sorgen,alle de små ting knyttet til sin kjære som aldri mer kommer hjem og som bare forsterker den ødeleggende følelsen i kropp og sjel.Jeg vet virkelig hvordan det er alt sammen.Jeg tenker selvsagt mest på de pårørende nå.
Hilsen synskepeggy.

berget28

13.07.2012 kl.23:31

ja..bra svart og skrevet..kommer til å følge deg videre..for du har en bra blogg..

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.23:41

Toril: Hei,hei igjen,Toril.
Det er så fryktelig at du aner ikke,mange år etter så kan man fortsatt ikke tro at man selv kunne overleve ødeleggelsene på kropp og sjel som en sånn grusom erfaring bringer med seg.
Jeg vet ikke om det bare føles sånn for meg,men det føles som om det har vært uvanlig mange drukningsulykker blant barn og ungdom hittil i sommer og som vanlig tar jeg sterkt innover meg hver eneste en.Hver eneste drukningsulykke bringer frem post-traumatisk-stress hos meg,jeg vet det,jeg forholder meg til det og aksepterer det.Det ville vært rart om jeg ikke reagerte sånn.
Denne jenta satte dype spor i meg i dag...
Ja,jeg slutter meg til,hvil i fred.
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.23:43

Chalotte: Hei,hei.
Jeg tror ikke denne tragedien har så mye med at det er fredag den 13,men da det er dagen så er det lett å trekke slike slutninger.
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.23:48

elin: Hei,hei.
Takk så mye for det,elin.
Jeg har alltid et lys tent for min gutt,i de syv årene som har gått kan jeg ikke huske at lyset ikke har vært tent en eneste gang unntatt når jeg er ute av huset eller sover.Hver eneste morgen tenner jeg lyset,det første jeg gjør,god morgen og hver eneste kveld slukker jeg,det siste jeg gjør,god natt.De siste tre år har han delt lyset med sin mormor,de syns begge to at det er helt greit.Lyset er alltid tent,rett bak meg her jeg sitter nå i det rommet i huset jeg oppholder meg mest.
I dag har jeg også tent ett lys inne i stua for den lille jenta og hennes familie.
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.23:50

ufo: Hei,hei,ufo.
Det er fryktelig trist,man må jo tro at det er en mening med det.
Kanskje det allikevel er rett som de sier,de beste går først og at det ikke er tilfeldig at det var akkurat henne.Jeg tror det.
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

13.07.2012 kl.23:58

Maria: Hei,hei,Maria
Man tror at man ikke overlever selv når man mister barn,men det gjør man.Man blir aldri ferdig med det og det går aldri over,etterhvert blir det en svært ensom sorg,savn,tap og fortvilelsestilværelse man befinner seg i,man føler at alle andre "går hver til sitt" og går videre og selv så verken klarer eller ønsker man det.
Jeg forstår så alt for godt de pårørende og hva de gjennomgår,jeg forstår også den enorme mentale jobben de står overfor nå i flere år fremover som er helt nødvendig for at de på en måte skal komme gjennom sjokk,sorg og savn.Dessverre finnes det ingen kur eller medisin,bare tid,den tiden det tar og det er hele resten av livet.
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

14.07.2012 kl.00:29

Brigitte Kvarsnes: Hei igjen.
Jeg har også tent lys for henne og familien hennes i kveld og for alle de andre unge som har mistet livet i drukning i sommer og deres familier.
Vi vet så alt for godt det ja,hvordan det er å miste barn.
Jeg tenker på familien til jenta,det er nå,når de har kommet hjem at det slår inn for fullt.Når de låser seg inn i huset og vaner og uvaner jenta hadde slår rett i mot dem med en gang,sko som er spent av seg,en jakke som henger på en stol,rommet litt uryddig,hårbørsten som aldri mer kommer i bruk,et spill på dataen som gjerne står på pause..og man vet at om man tar vekk eller rydder kommer tingene aldri mer frem igjen,alle de små ting,helt ubetydelige blir store utfordringer fordi at man vet at hver eneste lille ting man rydder eller legger vekk er en ugjenkallelig avslutning.Alle de her små ting som gjerne tar år før man får seg til å gjøre noe med,lukke en smertefull dør om gangen,er det bare vi som har opplevd selv som vet hvor grusomt det er for hjertet og hvor vanskelig det er.Tannbørsten,man vet man bør kaste den,men man klarer ikke,det kan jo være at han kommer og får bruk for den og i mellomtiden står den ikke i veien....hjernen vet,men hjertet nekter å følge.
Det er syv år (i morgen) siden min sønn døde og jeg er stolt av å kunne si at jeg ikke har lukket alle dører og jeg har ikke gjort alle avslutninger og det kommer jeg heller aldri til å gjøre.
Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits