Kan man dø av sorg ?


Google.

 


 Jeg tror det.

Jeg vet iallefall at man må hente mye inne i seg selv,

som man ikke visste at man hadde,

bare for å komme gjennom det,

og overleve selv.

                          Hilsen synskepeggy.

 

 

12 kommentarer

Madelen Winther

04.08.2012 kl.23:47

Det tror jeg også :-(

Borghild Terese

04.08.2012 kl.23:52

Ja, det er jeg nesten sikker på.

senoritaen

04.08.2012 kl.23:52

Man kan det.. vi ser jo at eldre dør raskt etter partnerens død veldig ofte ://

Marit M.H

04.08.2012 kl.23:52

Det tror jeg, på mange mulige måter : (

Renate Cecilie

05.08.2012 kl.00:10

Jeg tror helt klart at man kan sørge så mye at man til slutt ikke klarer mer :/ jeg har nesten vært der selv, og det var helt grusomt!

Sigrid

05.08.2012 kl.01:35

Sier som senoritaen, de eldre dør fortere etter partneres død, nokså ofte :-/

Også noen tar jo selvmord av sorg, andre sperrer seg inne alene og rotner nærmest opp levende.

Jeg har nesten gjort sistnevnte her, men heldigvis blitt sett og reddet i siste sekund.

Inger

05.08.2012 kl.12:30

Ja, det kan man, jeg vet noen som gjordet akkurat det, han døde 3 uker etter sin kone døde, de var avhengig av hverandre.

Livet mitt som klarsynt.

05.08.2012 kl.22:13

Renate Cecilie: Hei,hei :)
Jeg har vel nesten vært der jeg også,men heldigvis skjedde det noe som forandret alt - hele livet.
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

05.08.2012 kl.22:18

senoritaen: Hei,hei :)
Jeg tror ikke at det er selve sorgen som gjør at en partner dør like etter,jeg tror heller det er alt det negative sorgen bringer med seg.Det er mulig,med jernvilje å "jobbe" seg ut av sorg og få et godt (så godt som mulig) liv etterpå.
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

05.08.2012 kl.22:23

Sigrid: hei,hei :)
Jeg har hørt om tilfeller der noen tar selvmord av sorg,eller lar det gå så langt at de nesten "rotner opp innvendig",det er fryktelig trist,det blir mangedoblet lidelser i tillegg til selve sorgen.
Du blei reddet i siste sekund,har du tenkt på at det var en mening med det ? Eller,jeg tror du har skjønt det....:)
Hilsen synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

05.08.2012 kl.22:52

Inger: Hei igjen,IngerJ :)
Det er den enkleste ting i verden å gi etter for sorg og alt som sorg bringer med seg.Jeg vil tro at det er lettere for eldre å gi etter.Man slutter å spise,da skjer det noe i hjernen,man slutter å drikke,da blir man fort dehydrert,man slutter å bry seg og da er veien kort...
Omgivelsene uten å mene det bidrar ofte til den destruktive utviklingen,alt er liksom "lov" i en sorgprosess,selv det som er svært skadelig for den/de etterlatte.Omgivelsene bidrar også ofte til å opprettholde selvmedlidenhet,man hører alt for ofte ordene,stakkars deg som har mistet....Uten å vite det så bidrar de som uttaler seg sånn til at den destruktive utviklingen fortsetter.
Det vanskeligste av alt,men som er det eneste som hjelper er å kvitte seg med selvmedlidenheten,først da vil det skje en positiv forandring..
De eldre ser vel ingen mening med positiv forandring i livet videre.
Ha en flott kveld,IngerJ :) Hilsen synskepeggy.

Joachim

06.08.2012 kl.10:11

Det er jeg ganske sikker på

leste om det i aftenposten magasinet lørdag eller hva det var

Ta en titt, og legge igjen en kommentar?

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

53, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits