Når man minst venter det - så skjer det !

Nå når det nærmer seg jul blir man litt mer tankefull
enn ellers i hverdagen.
Det er bare helt naturlig at man lar minnene strømme på
litt ekstra i denne tiden vi er inne i nå,
som først og fremst skal handle om familie
og de nære ting.

Jeg husker den siste julen vi feiret sammen som en
hel familie som om det skulle vært i går,det var en sånn
god og trygg ramme rundt det hele som i ettertid har vært vanskelig
å finne tilbake til.
Men,hva visste vi om hva som ventet den gangen,
og man må bare takke for det.

Året etter fikk min sønn et uventet problem å stri med,den gangen kalte jeg det et
luksusproblem og gjør det vel enda,men med en litt annen mening nå.Etter å ha jobbet i Nordsjøen
i fire-fem år hadde han aldri vært ute i jule og nyttårshelgen og dette var noe jeg visste at han
hadde veldig lyst til om anledningen bød seg og det ellers passet sånn.Den siste julen skulle det vise seg at det
passet seg sånn og anledningen bød seg.Selv var han fryktelig i tvil,han ville gjerne feire jul med familien sin,
men han ville også få med seg julefeiring til havs nå som han hadde fått tilbud om å ta
en ekstratur.Han spurte meg flere ganger,hva ville du ha gjort mamma og jeg svarte at jeg ville ha reist på jobb.
Jeg sa at det finnes ikke noen steder i verden som er bedre å være enn akkurat der ute om man av en eller annen grunn skulle være hjemmefra i julen.
Jeg sa til han at dette er denne julen,vi får mange flere etter dette og da er du hjemme,så jeg ville reist om jeg var deg.
Og han reiste,det blei hans siste jule og nyttårsfeiring,langt borte fra alle som var viktigst for ham i livet.
Han var forøvrig svært flink til å vise hvor mye familien hans betydde for ham i hele sitt liv og i det daglige.

Da avgjørelsen var tatt om at han skulle reise ut i julen avtalte vi at vi skulle ha en liten minifeiring,både jule og nyttårsfeiring på
etterskudd når han kom hjem.Han kom hjem 05.01.05 og da var mor klar med alt som hører jule og nyttårsfeiring til.
Da han kom inn døren sto pinnekjøttet på kok,pakkene hans låg under juletreet og nyttårsrakettene var plassert ute der vi skulle sende dem opp etter middagen.Gud,så glad jeg er i dag for at jeg tok meg tiden og for alle ting jeg tok meg tiden til for ham
og som alltid har vært en selvfølge,jeg er jo moren hans...
Etter maten gikk vi ut å sendte opp rakettene,takket for det gamle og ønsket hverandre et godt nytt år.
Jeg husker hvor stolt jeg var av gutten min denne kvelden,han hadde planer for fremtiden sin og han var godt i gang med
å få dem gjennomført,fremtiden hans låg fremfor hans føtter og kunne ikke vært lysere og gutten selv var strålende lykkelig
og glad denne dagen,det var han jo alltid,men denne dagen viste det så godt i alt han sa og gjorde.
Hvem visste da at han kun hadde få måneder igjen å leve blant oss.Man er bare glad,i ettertid,for at man ikke visste noe.

I dag er det ikke bare trist,det er ikke det,vi som er igjen har mange gode stunder også jule og nyttårsfeiring,men en mor er en mor og
ingenting kan forandre på det så fremdeles i dag dekker jeg alltid på til en ekstra ved ulike anledninger,som julaften.På litt større dager,som konfirmasjonen til min datter bestiller jeg alltid til to personer mer enn vi er,det er til min sønn og min mor og det er en av mine mange måter å vise dem begge at de fremdeles er inkludert i stort og smått som skjer i vår familie.

Som alltid dekker jeg på til en ekstra her i huset på julaften og tanken slår meg hver eneste gang -
- jeg tror ikke at den stolen står tom....
At jeg tror det,kommer seg av at da jeg en gang skulle ha et lite selskap her,gjorde jeg som jeg alltid gjør,
jeg dekket på til en ekstra.I mitt hus er det blitt så vanlig at ingen lenger kommenterer det eller tenker på det,
det er bare sånn det er her.Men,da vi hadde spist og satt i stuen og slappet av etter maten hørte vi tydelig
noen som skjøv stolen tilbake fra bordet,reiste seg opp og skjøv stolen inn under bordet igjen.Vi såg på hverandre og en
av mine gjester sa forskrekket "Jeg tror jammen at det sitter noen ute ved kjøkkenbordet som vil komme inn her til oss",
like etter føk ytterdøren opp og smelte i veggen helt av seg selv og det er ikke tale om at vind eller vær kan ha skylden for det,
samt at den gamle døren var litt treg så man måtte ta litt i for å få den opp.

Det blir en rolig og fin feiring her hos oss i år også og hvem vet,kanskje får vi noen gjester "fra den andre siden" på besøk,som stikker innom en tur bare for å se hvordan det går med oss.I så fall er de mer enn hjertelig velkommen :)

Hilsen synskepeggy.

6 kommentarer

Toril

15.12.2014 kl.11:47

Det du forteller om i innlegget ditt har jeg hørt et par av mine venner også fortelle. De har opplevd det verst tenkelige, nemlig å miste en bror/søster/datter/sønn plutselig og uventet, og de føler nærvær av familiemedlemmer som en gang var blant oss, og de dekker på til en til.

Høytidene er jo kjempetrist når man har mistet noen man elsket og elsker så inderlig høyt <3 Selv om min far var gammel da han døde, er savnet der etter ham ved høytidene <3

Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke :)

Sender deg og dine en stor klem <3 :)

Livet mitt som klarsynt.

15.12.2014 kl.13:34

Toril: Hei igjen,Toril :)
Jeg tror mange kan kjenne seg igjen imakkurat det der,jeg tror at alle som har mistet det mest umistelige de har,har behov for å markere det på forskjellige måter hele resten av livet.Selv har jeg flere små "ritualer" og oppmerksomheten jeg gjør hver eneste dag bare for å gi en liten hilsen til de som har gått bort.
Jeg skjønner fullt ut savnet etter din far.Vi mistet vår mor for snart fem år siden,og selv om det var lettere for meg å akseptere det dødsfallet enn dødsfallet til min sønn,så savner jeg henne daglig.Hun var selve livet i familien og vi merker alle at hun ikke er her lenger.
Å dekke på til en ekstra er helt naturlig for meg,det er bare noe jeg alltid gjør,at det blir kommentert noen ganger fra folk som ikke vet om det fra før,er også helt greit,de aller fleste forstår det når det blir forklart,og de som ikke forstår det,forstår svært lite annet også.
Må bare fortelle deg om en liten episode som skjedde her om dagen,og som i noen sammenhenger,når vi har våre avdøde kjære i tankene,er helt typisk : Vi var ut for å handle,jeg skulle bare ha juletrelys fordi at de jeg hadde sa takk for seg i fjor jul,jeg var på utkikk etter den gamle sorten,men det skulle vise seg å bli vanskelig å få tak i,det er jo nesten bare ledlys som er å få kjøpt nå.Men,på en av butikkene vi var innom kunne ekspeditøren fortelle at hun mente at hun hadde sett dem i en annen butikk og avsted bar det til den butikken.Det var min datter,min far og meg som var ute på handel.Jeg fikk de lysene jeg var på jakt etter der og mens jeg holdt på med det hadde min datter funnet noen nydelige fat,kakaokopper og grøtboller og spurte om vi ikke kunne kjøpe en av hver til hver,som regel,når hun spør,blir svaret vi har eller vi trenger ikke,men denne gangen sa jeg ja.Hun la to av hver i handlevognen,men da sa jeg til henne at om vi skulle ha hver sitt så manglet hun et av hver,vi skal jo ha tre sa jeg og hun gikk tilbake og hentet ett til.Min far fikk med seg dette her og spurte hva vi skulle ha tre for,min datter og jeg såg på hverandre og blei enige,uten ord,om å ikke si det til han,så min datter var den som først kom på det geniale svaret da hun sa,vi må jo ha tre,Besten i tilfelle av at du kommer opp å spiser julefrokost med oss.
Både min datter og jeg har ingen problemer med å fortelle han den egentlige grunnen,men etter lang erfaring med diverse forskjellige reaksjoner på sånt fra hans side,lar vi det heller være,og så lenge han er fornøyd med forklaringene han får så er det jo greit for alle.
Ha en flott mandag og god uke du også,Toril :)
Klem fra synskepeggy.

anonymfortiden

15.12.2014 kl.14:57

ååh , halleluja , du er med sterk som klarer og skrive de , wow du er en god person du :)

ta gjerne en tur å les på min blogg, den ble opprettet i går fordi jeg kjenner att jeg trenger og få ut litt om min fortid å da er de godt og ha en blogg og skrive de på :)

20.12.2014 kl.20:57

Ønsker deg og dine ei riktig GOD JUL OG FREDSAMT NYTT ÅR .

Klem fra Magnhild ,

Livet mitt som klarsynt.

22.12.2014 kl.12:18

Anonym: Hei,hei -
- og takk så mye :)
Jeg har tenkt så mye på deg og har ønsket å ta kontakt med deg,men da jeg fikk ny mobil da den andre gikk i stykker mistet jeg nummeret ditt.Mitt nummer er det samme som før.
I like måte til deg,God Jul og Godt Nytt År :)
Klem fra synskepeggy.

Livet mitt som klarsynt.

22.12.2014 kl.12:30

anonymfortiden: Hei,hei :)
Ikke sterk,egentlig,men svært ærlig - og,jeg vet ikke jeg,kanskje noen oppfatter ærlighet som styrke - noe det jo er også.
God Jul :) Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

55, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits