Ærlighet - er det for mye forlangt ?

Er det for mye forlangt at folk er ærlige
med meg,
sånn at jeg slipper belastningene det medfører
at løgnene blir avslørt.

Er det for mye forlangt og
et ønske som er umulig å oppfylle.....

Hilsen synskepeggy.

17 kommentarer

06.02.2015 kl.10:17

Dramaqeen!

Livet mitt som klarsynt.

06.02.2015 kl.10:28

Anonym:
Nei,ikke dramaqeen i det hele tatt,bare oppgitt og lei meg over at det alltid er den som avslører løgnene som må ta belastningene det medfører å konfrontere løgneren med løgnene.
Det er både urettferdig og helt unødvendig om bare folk kunne vært ærlige.
Hilsen synskepeggy.

06.02.2015 kl.10:51

Og det sier du som er anonym!

Herregud menneske du blir verre og verre!

Livet mitt som klarsynt.

06.02.2015 kl.11:01

Anonym:
Jeg blir helt forskrekket over kommentaren din.Mener du virkelig at det å velge å være anonym på nett er det samme som å være uærlig,om så er,syns jeg du bør seriøst opp til revurdering din egen oppfatning av hva ærlighet er.
Og om du virkelig mener det du skriver her,så hva med deg da "ANONYM" - blir ikke det litt som å skyte seg selv i foten - igjen....
Hilsen synskepeggy.

MursteinTøfler

06.02.2015 kl.11:42

Til anonym kommentator:

Dette var et harmløst innlegg som ikke provoserer noen direkte, men som tar opp et filosofisk tema (dog med underliggende personlige referanser). Kommentarene går på et unødvendig rettet personangrep. På én side velger du å fremstå som anonym, og du velger samtidig å skrive personangrepet så kortfattet og uten noen underbyggende argumenter at man er nødt til å se bort fra troverdigheten i det du skriver. Det er en sårende kommentar for den det gjelder, og om hensikten var å overbevise resten av leserne til å endre mening om bloggeren, så er hatet rettet mot deg i stedet. Av hensyn til dine interesser burde du slutte å skrive slike kommentarer; du blir dårlig likt og ydmyker deg selv, for du virker rett og slett bare dum og bitter.

Til synskepeggy:

Jeg liker innlegget ditt, men skulle ønske det var mer spesifikt. Mener du at det bør eksistere total ærlighet? Jeg er enig i at man kan komme opp i situasjoner hvor folk har gått rundt grøten i stedet for å komme direkte på sak med en gang, og at ved å være ærlig sparer man tid og ubehag - men det er veldig situasjonsavhengig. Er det noen konkrete situasjoner du vil ta opp?

Du står fritt till å svare på spørsmålene.

PS: Håper du leser det som konstruktiv kritikk. Du kan velge å bruke det eller ikke. Det ligger ikke i min intensjon å være støtende.

Livet mitt som klarsynt.

06.02.2015 kl.12:01

MursteinTøfler: Hei,hei :)
Jeg tar absolutt dette som konstruktiv kritikk og jeg forstår den godt :)
Når det er sagt så mener jeg at uærlighet i egen favør og for egen vinnings skyld er så utbredt at å skrive om en spesifikk situasjon blir unødvendig.
Allikevel har jeg en spesifikk situasjon å vise til og den skriver jeg om i innlegget "Frekke folk - Alle kjenner noen" som ligger i arkivet på høyre side i bloggen.Der prøver jeg å gi uttrykk for fenomenet samtidig som jeg prøver å være så generell at vedkommende det skrives om ikke har mulighet for å bruke det som skrives mot meg i noen sammenhenger.
Det er viktig for meg å være så generell som mulig,at noen tar personlig på seg det jeg skriver kan man jo også ha sine tanker om bla.muligens gjennkjennelses-faktoren som vi alle vet kan provosere den som kjenner seg igjen.
For min del er det helt urimelig at jeg skal ta hensyn til sånt,uansett hva man skriver så vil det alltid være noen som lar seg provosere.
Takk så mye :) Hilsen synskepeggy.

MursteinTøfler

06.02.2015 kl.12:50

Avhengig av hvilken synsvinkel du vurderer en situasjon fra, tror jeg at alle uærlighetsaspekter skjer i egen favær og for egen vinnings skyld. Kanskje det er sant at å konkretisere det ikke er nødvendig, men jeg er av oppfatning av at du mener det er situasjoner der uærlighet kan rettferdiggjøres og situasjoner der den ikke kan rettferdiggjøres.

For å ta et klassisk eksempel: En feit kvinne spør sin ektemann om hun ser feit ut og ber ham være helt ærlig. Ektemannen svarer nei selv om han oppfatter henne som feit. Dette kan fra én vinkel være av hensyn til sin kone slik at hun slipper å føle seg ydmyket, men det kan også være uærlighet "av egen vinnings skyld" slik at mannen slipper unna en potensiell krangel.

Hva angår blogginnlegget om frekke folk, plasserer du deg selv inni andre folks hoder og fungerer som allvitende - men av alle sansenes erfaring vil jeg påstå at du ikke kan vite med sikkerhet alle andres intensjoner, fordi det finnes mangfoldige sider av samme sak (f.eks. i eksempelet med den feite kvinnen). Situasjonen du henviser til er så vagt og tvetydig at det er umulig å argumentere om dine synspunkter i hvilken grad kan rettferdiggjøres fra leserens synspunkt, og leseren står igjen med valget om å stole blindt på at du er allvitende og har rett, eller å se bort fra saken på grunn av manglende utdyping. (Jeg er veldig glad i vitenskapelige fremgangsmetoder, og prisgir underbyggende argumenter)

Jeg er enig i at noen alltid vil la seg provosere av det man skriver. Enten vi liker det eller ikke så vil det alltid være noen (eller mange) som lar være å prøve å se objektivt på en sak i den grad det er mulig.

Men jeg fikk ikke helt tak i hva det er du ikke vil ta hensyn til?

Charlotte

06.02.2015 kl.13:02

Hei:) ramlet innom og ville bare si at du hadde en fin blogg. Hadde settet pris på om du vil titte innom min også:) blir veldig glad om du velger å legge igjen ett lite spor etter deg;)

Www.pourfemme.blogg.no

Klem!:))

Livet mitt som klarsynt.

06.02.2015 kl.13:18

MursteinTøfler: Hei igjen :)
Det er pussig at du tar nettopp eksemplet med den tykke kona,for da har jeg et helt konkret eksempel av det samme til deg :
Min datters venninnes mor er ikke tynn,for å si det sånn,da jentene var yngre spurte venninnen meg en dag om jeg syns hennes mor var tykk,jeg svarte ja.Seinere kom min datter hjem en dag og sa at denne venninnen hadde sagt at hun ikke likte meg fordi at jeg hadde sagt at hennes mor var feit,da var det blitt til at jeg hadde kalt hennes mor feit og flere venner hadde sluttet seg til og mente at jeg var et fryktelig menneske som kunne mobbe moren til en venninne av min datter.Slik gikk den "misforståelsen" i flere år.Jentene fortsatte å ha kontakt med hverandre utover i ungdomsårene og tilfeldigheter ville at denne venninnen kom for å overnatte hos oss i sommer,tilfeldighetene ville også at jeg var hjemme,noe jeg egentlig ikke hadde tenkt.
Etterhvert blei dette temaet uungåelig,vil jeg si,og jeg merket at jenta hadde noe på hjertet,bragt på baneJeg spurte henne om hun syns det var bedre at jeg hadde benektet at moren var tykk,ville ikke det vært verre om jeg hadde løyet for henne og hun hadde visst om løgnen med en gang jeg hadde sagt den,ville ikke det vært verre spurte jeg og hun svarte ja,det ville vært verre.
Hun sa til meg at på grunn av at hun alltid var blitt snakket etter munnen ang.det betente temaet som hennes mors vekt var,alle hadde forsikret henne om at neida,moren var ikke tykk,så hadde hun fått store problemer med å tro på hva folk sa til henne seinere i livet.Folk hadde løyet for henne og hun hadde visst om det.
På grunn av dette har jeg,helt ufortjent vært uthengt som en fryktelig mobber av hennes mor,jeg vet ikke om det ryktet henger på meg enda,men jeg vet hva ryktet kommer av,det var fordi at jeg var den eneste som sa sannheten da jeg blei spurt,og jeg ville ha gjort det igjen.
Noen ganger kan det å være helt ærlig være et valg mellom pest eller kolera,jeg velger kolera fordi at jeg nekter å "gå på akkord"med meg selv,mine prinsipper og instinkter.
Det er nok for meg at jenta,etter mange år,ga meg rett og faktisk takket meg for å ha vært ærlig med henne.
Hva er vitsen,man bare setter seg selv i ekle situasjoner med å lyve,før eller seinere vil man bli avslørt uansett hvor god man er på manipulering,hersking og bortforklaring,det vil alltid være noen som skjønner at "noe ikke stemmer helt" og som er modige nok til å ta tak i det.
Det jeg mente var at jeg ikke tar hensyn til om noen tar det jeg skriver personlig.
Hilsen synskepeggy.

healerfrue

06.02.2015 kl.13:46

De beste er nok å ikke forvente noe av hverken seg selv eller andre:) Da blir livet mye lettere:)

Livet mitt som klarsynt.

06.02.2015 kl.13:55

healerfrue: Hei,hei :)
Man skal forvente og stille krav til andre,men ikke mer enn man ville gjort til seg selv.
Det har med respekt,moral og omsorg for seg selv og andre å gjøre.
Ærlighet er det mest grunnleggende kravet,hvordan vil det gå med oss alle om alle gikk rundt og ikke kunne tro på hverandre,hvor ville tryggheten,klippen vi alle trenger noen ganger og fortroligheten finnes da.
Det er greit nok at noen ytterst få av oss finner det vi trenger i oss selv,og egentlig bare der,men vi må ikke glemme at alle trenger et stabilt fundament og som er hundrepst.pålitelig og ikke alle vet at de kan finne det i seg selv.
Å ikke forvente noe av seg selv eller andre ser jeg på som likegyldighet,ikke som omsorg.
Hilsen synskepeggy.

healerfrue

06.02.2015 kl.14:03

Jeg tenker at det er forskjell på å sette grenser for andre, og å stille krav til dem:)

Livet mitt som klarsynt.

06.02.2015 kl.14:21

healerfrue:
Å stille krav og å sette grenser er vel noe av det samme,man får ikke det ene uten at man har det andre.
Jeg stiller krav til meg selv bla.for å være der for meg selv når jeg trenger det.Og jeg setter grenser for meg selv fordi at jeg vet at om jeg ikke gjør det så er det ikke alltid jeg er det for meg selv når jeg trenger det.
Jeg er mot andre som jeg er mot meg selv,jeg ser at det funker godt på alle nivåer.
Hilsen synskepeggy.

MursteinTøfler

07.02.2015 kl.01:19

Herlig! Tusen takk for at du deler et konkret eksempel.

Jeg ser at du skriver "Hva er vitsen, man bare setter seg selv i ekle situasjoner med å lyve" - men i ditt eksempel sa jo du sannheten, og slik jeg ser det ble du satt i en ekkel situasjon på grunn av det. Jeg hadde personlig ikke likt at folk skulle påpeke ting ved meg som kunne virke støtende. Jeg går ikke med sminke, og har ikke det peneste fjeset, og det vet jeg- men jeg hadde ikke likt at folk sa det til eller om meg. Jeg har kort hår, som sammen med det usminkede fjeset mitt kanskje får meg til å se ut som en gutt i fremmedes øyne - men det vil ikke jeg vite av noen andre. Hadde folk gjort det, hadde selvtilliten min sunket til bunns- ikke fordi det er feil av meg å se sådan ut, men fordi jeg hadde fått inntrykk av at folk så ned på meg og at jeg gjorde feil i deres øyne.

Spør man derimot et menneske et "vær helt ærlig med meg nå"-type spørsmål, så syns jeg man burde forvente og i høyeste grad tåle å høre en eventuell ubehagelig sannhet, for da har man bedt om det. Hva tenker du?

Livet mitt som klarsynt.

07.02.2015 kl.10:35

MursteinTøfler: Hei igjen :)
Jeg mente hva er vitsen med å lyve for løgneren når løgn bare setter løgneren i ekle situasjoner når løgnene blir avslørt.
Når jeg blir spurt om en mening så sier jeg det jeg mener,når det går på utseende,klær osv.sier jeg det akkurat som det er at det ser helt greit ut for meg og det er alltid sannheten.Selv om den som spør mener at noe ikke er greit,så sier jeg allikevel sannheten slik sannheten er for meg.
Jeg mener at har man ryggrad nok til å si sannheten så har man ryggrad nok til å ta konsekvensene av ærligheten.
Du skriver at jeg "setter meg inn i hodet til folk",og det er faktisk helt sant,jeg har ingen problemer med å forstå adferd eller å forstå tankegang,de fleste folk er svært systematiske og derfor er det ikke vanskelig å forutse hva som kommer.Det betyr ikke at jeg er allvitende,det betyr bare at jeg forstår folk og deres reaksjonsmønster i gitte situasjoner.
Om det gir meg en fordel,ja absolutt,men det betyr ikke at jeg misbruker den fordelen,det betyr bare at jeg vet hva jeg står opp mot og forholder meg til det.
Jeg har så mange konkrete eksempler på det at det er vanskelig å velge,men jeg kan ta et som utspiller seg akkurat nå :
Leieboerne min virket på alle måter for å være "den perfekte leieboer" i starten og jeg trodde på inntrykket han ga mer enn på mine egne instinkter,det kalles å gi folk en sjanse tiltross for....
Det gikk ikke lang tid før jeg begynte å merke at det han sa ikke alltid stemte med det han gjorde og det var nok til at jeg var litt mer på vakt.Av erfaring vet jeg at å snakke med sånne folk sjelden løser noe for andre enn dem selv,på kort sikt,man lyver og manipulerer for å slukke branner og skaffe seg litt tid.Det eneste jeg kunne gjøre var å vente på rett anledning,altså en konkret hendelse som jeg kunne ta tak i for å oppnå det jeg ville.Og det lot ikke vente på seg det heller.Da jeg konfronterte han med episoden skjedde det som alltid skjer når man konfronterer noen med noe.Først prøver man å unnskylde seg,så prøver man å manipulere for så å prøve med kjefting,triumf og skriking og det er da løgneren vet at han har dummet seg ut til en sånn grad at det ikke er mer de kan gjøre.Saken endte med at leieboeren ikke fikk en sjanse til,han sa seg selv opp etter å ha satt seg selv i den situasjonen han er i.
Jeg tåler mye og jeg er ofte villig til å gi folk en sjanse til,men det er bare når den sjansen gis på ærlige betingelser.
Så har jeg et eksempel til :
Da jeg skulle beise huset i sommer hadde jeg et klart mål,fargen skulle ikke være for dominerende,den skulle gå litt i ett med terreng og natur som er helt nydelig her ute som jeg bor.Med det i tankene kjøpte jeg maling selv om jeg i utgangspunktet ikke nødvendigvis syns at det var den var den fineste.Flere "besservissere" kom til og nesten frarådet meg å velge den,de sa sannheten til meg,men jeg ignorerte den.Etter at huset sto ferdigbeiset så har samtlige tvilere forstått hvorfor jeg valgte den fargen og at motivet mitt for å bruke den ikke var det de trodde det var.Altså en sannhet jeg blei fortalt som jeg ikke tok hensyn til fordi at de som sa sannheten ikke såg hele bildet slik som jeg gjorde.
På et si meg ærlig-spørsmål er jeg ærlig,det er ikke sånn at man trenger å være slem fordi at man er ærlig.Jeg tror at når ærlighet kan oppfattes slemt er det fordi at den ærlige ikke sier sin ærlige mening,men en allmenn oppfatning av spørsmålet,man svarer ut i fra hva man tror "normalen" er.
Hilsen synskepeggy.

MursteinTøfler

07.02.2015 kl.12:39

Takk for diskusjonen! Tror jeg trekker meg nå, hovedsakelig fordi jeg ikke er så glad i de pseudovitenskapelige tankeganger som du har. Jeg tror ikke at personene du setter deg inn i hodet til ville brukt de samme formuleringene eller i det hele tatt vært enige i den vinklingen du gir. Men det er nytteløst å dra diskusjonen lenger på dette punktet. Takk for nye perspektiver. God helg videre!

Livet mitt som klarsynt.

07.02.2015 kl.12:50

MursteinTøfler:
Ok :)
Og jeg er enig ondet at jeg ikke tenker helt som som andre folk.
Min hjerne jobber ikke som andre sin bruker jeg å si,men det bruker jeg som et kompliment til meg selv.
Jeg forstår at det er litt vanskelig å forstå :)
God helg til deg også :)
Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

55, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits