Egoistisk dyremishandler - jeg ?

 

I hele mitt liv har jeg aktivt jobbet for dyrenes beste.

Jeg har hatt fosterhjem for utallige katter og i tillegg har jeg

utallige ganger tatt meg av dyr som har kommet forbi mitt hjem.

Jeg er pr dags dato medlem av fire forskjellige dyrevernsorganisasjoner

og det har jeg tenkt å fortsette med.

For noen år siden dreiv jeg et lite Hellig Birma oppdrett og koste meg med det.

Mine Hellig Birma katter blei først og fremst solgt som kosekatter og innekatter.

Jeg har ingen motforestillinger mot at katter er innekatter,det gir en rekke fordeler

og man unngår problemer katteeiere helst vil slippe å få

smitte fra andre dyr,påkjørsel,bortkomne osv.

Jeg tror ikke at jeg kvalifiserer til tittelen dyremishandler.

 

 

Familien min og jeg har i flere år snakket om at vi kunne tenkt oss å 

få en hund,øverst på ønskelisten var mops,men da vi begynte å undersøke

rasen slo vi det fra oss.Vi bestemte oss for at på grunn av helseproblemer denne rasen 

får,bla.operasjon i munnen ved to års alder bare for å kunne spise,så kunne ikke vi 

retferdiggjøre kjøp av en hund av den rasen og dermed støtte opp om videre avl som,for oss,

åpenbart ikke er til hundens beste.

Andrevalget vårt var Shih Tzu og vi var på utkikk etter en i lang tid.

Det viste seg at det ikke var så mange REINRASEDE Shih Tzuer til salgs.

Det manglet forøvrig ikke på tilbud om å få kjøpe Shih Tzu,men da iblandet diverse 

mer eller mindre heldige kombinasjoner.Og dem takket vi alle nei til,vi skulle ha en 

Shih Tzu,ikke en Shih Tzu-blanding.

I prosessen med å leite etter en passende hund for oss fikk vi 

virkelig se og oppleve hvor useriøst mange driver sine "seriøse" oppdrett,

skremslene og de verste eksemplene kom på e-post med

svært varierende Google - oversettelser.....samt at flere av de (også norske)

"oppdretterne" reklamerte med "reinraset Shih Tzu",de aller fleste kunne ikke fremvise stamtavle,

men de hadde veterinærattest,som om det skulle være det samme som en stamtavle - det er 

det jo absolutt ikke,langt i fra.

Vi opplevde også at noen blei direkte ufine mot oss da vi

begynte å spørre litt ubehagelige spørsmål som ikke var så

lett å gi noen troverdige forklaring på.

 

Så,helt ut av det blå blir vi kontaktet av en

av de virkelig seriøse oppdretterne av Shih Tzu,

Hun hadde en Shih Tzu som skulle ut av hjemmet sitt umiddelbart

på grunn av mishandling,vannskjøtsel og diverse andre traumer den var påført

og den skulle aldri mer tilbake dit,kunne vi være så snill å hjelpe denne hunden og

ta den inn i vårt hjem.

Det var ikke nei i vår munn,for å si det sånn,og vi har aldri angret ett sekund.

Hunden har vært og er,en stor glede for oss å ha i hus.

Etterhvert snakket vi om å få et kull på henne,vi ønsket oss en valp,men fikk en voksen tispe

så vi begynte å se oss om etter en passende partner.Det viste seg å ikke bli så enkelt av samme grunn som 

det ikke var lett å få tak i en reinraset Shih Tzu.

Grunnen er såre enkel,folk faller for fristelsen til å blande rasene,flere raser er så og si

"avlet ihjel" på den måten.

Til slutt kom vi i kontakt med en passende kandidat,men det viste seg at det ikke 

var en god kombinasjon,hun tok seg ikke på første forsøk,så vi avtalte med hannhundeier at vi ville gjøre et nytt forsøk

ved neste løpetid.I mellomtiden døde hannhunden på tragisk vis på lillejulaften og

da var det på ny leiting etter hannhund.

Via kontakter og tilfeldigheter kom vi i kontakt med ny hannhundeier,

denne hannhunden er bosatt i Stavanger,men er etter spanske foreldre og øvrig slekt,

noe som er et stort pluss med tanke på å få inn nye gener og aner i et

ellers temmelig lukket og innesluttet miljø som jeg har inntrykk av at deler 

av det norske Shih Tzu miljøet er,det kan fort bli innavl og "dårlige kombinasjoner"  av sånt.

Men,nå kommer vi altså med et helt nytt slektstre og kanskje vi bygger

videre på det og kanskje ikke.

Samtidig som hannhundjakten pågikk sørget jeg for å skaffe meg alle de nødvendige seriøse papirer,

medlemskap og kunnskap som en seriøs oppdretter både må og skal ha.

Planen for mitt oppdrett fremover er at Luca skal pensjoneres evt.steriliseres,det var aldri

meningen vår at hun skulle få mer enn ett (max) to kull.Vi beholder en tispe fra dette kullet selv

og tiden vil vise om vi avler videre med henne.

Sannsynligvis blir det kull på henne også,men det er en stund frem i tid.

 

Gjør dette meg til en egoistisk dyremishandler,så får jeg heller være en egoistisk dyremishandler da,

jeg håper bare at det er i noen få sine meget merkelige øyne og noens noe skrudde virkelighetsoppfatning.

 

Hilsen synskepeggy.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4 kommentarer

(N) Hakrilas Abyssineroppdrett

17.05.2016 kl.17:17

Nei! Langt derifra! Du er slett ingen dyremishandler! Slik jeg kjenner deg er tenker du først og fremst på at dyret skal ha det bra, du elsker dyrene du har, du tenker på helsen til dyrene dine, du vil ha orden slik at valpene er registrert i Norsk Kennelklubb, og du vil ha det på en ryddig måte! Det kaller jeg ikke å være dyremishandler! Bare det at du har fått til hunden sier kjempemasse om hvor stor kjærlighet du har til dyr <3 <3 <3

Det å drive oppdrett, enten det er av hunder eller katter er ikke noe man blir rik av, for plutselig kan det komme et keisersnitt, at man må ta en tur til veterinæren fordi hunden/katten er blitt syk, kennel eller kattepensjonat når man reiser bort, mat osv.

Beskyldninger om at man er dyremishandler siden man driver avl, og har innekatter er bare bullshit! Den som sier det må bare ha noe negativt å si, kanskje pga uvitenhet, eller bare for å finne noe negativt å si. Uansett kan ingen ta slike usaklige beskyldninger tatt fra løse luften seriøst. Beskyldningene kommer fra useriøse og tankeløse personer.

Håper du har hatt en kjempefin 17.mai? Det har vi. Vi var sammen min søster, hennes mann, min niese, hennes samboer, sønnen deres og min mor og så på toget. Etterpå var vi på tilstelning på skolen hvor gammeltantebarnet mitt fikk seg en ballong og prøvde "fiskelykken" Etterpå spiste vi kjempegod 17.mailunch hjemme til søstern min. Niesen min hadde leid en rullestol til meg, for jeg ble operert i ackillesscenen forrige tirsdag, og må på gå krykker og med skinne i 6 uker. Nå har jeg satt foten opp på en pute, og slapper av.

Ønsker deg en kjempefin 17.maiettermiddag :)

Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene

Carina

19.05.2016 kl.12:21

Hei Synskepeggy:)

Jeg kom over bloggen din for første gang idag, og jeg synes du virker som en oppriktig snill, ærlig og flott dame. Holder du fortsatt på med å rense hus? Jeg bor i en liten leilighet med to små barn og en mann. Vi har det bare bra men jeg og min samboer er så fryktelig slitne hele tiden. Jeg kjenner at jeg har vanskelig for å konsentrere meg. Vi har hatt "besøk" tidligere, men trodde det var vekk. Får du opp noe? Men samtidig så har vi mye på gang nå, som kanskje gjør at vi ellers er så slitne. Jeg setter fryktelig pris på hjelp fra deg. Mvh Carina:)

Toril G

03.06.2016 kl.22:21

Du kunne ikke fortalt meg hvor jeg har mistet diamantsmykker mitt?

Tonje

05.06.2016 kl.11:50

Er det noe mulighet og komme i kontakt med deg?

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

56, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits