Jeg var livstruende syk !

 

Og jeg visste ikke hvor alvorlig syk jeg var !

Jeg hadde følt meg litt rar og uggen i kroppen i ca en ukes tid,

og jeg sa flere ganger at jeg tror det feiler meg noe,men jeg vet ikke hva det kan være.

Jeg hadde arbeidshelg og jeg følte meg ikke dårlig nok 

til at jeg ville ringe meg inn syk,så jeg gikk på jobb.

Utover i helgen blei jeg dårligere,men fortsatte arbeidshelgen min som vanlig

og søndag tenkte jeg at jeg bare hadde en natt igjen på jobb så var jeg ferdig med den arbeidshelgen.

Etter helgen på jobb hadde jeg to netter fri og meningen var å ta det rolig

å prøve å bli bedre før min neste økt med nattevakter.

Mandag morgen var jeg skikkelig dårlig og jeg sa til og med til min kollega at 

jeg trodde at jeg trengte behandling for det som feilte meg.

Jeg blei ikke noe bedre utover dagen,familien min ville at jeg skulle reise på legevakten,

men jeg ville vente til tirsdag å ringe for en akutt-time hos fastlegen min.

Tirsdag morgen fikk jeg time hos legen kl.09.40 og før kl.10.30 låg jeg i en

sykehusseng på sykehuset.

Den dagen var veldig dramatisk,legen la meg inn på sykehus mens jeg satt på kontoret hans og

jeg fikk ikke engang reise hjem å hente mobiltelefonen min,jeg måtte reise opp med en gang,

heldigvis så hadde jeg noen til å kjøre meg,ellers hadde jeg blitt sendt avgårde i ambulanse.

Legen på akuttmottaket sa at det kunne gått skikkelig galt på bare noen timer og da ville det vært

for seint å redde meg.

Han sa at jeg kom akkurat i tide !

Etter at jeg fikk riktig behandling kom jeg meg ganske fort,

men sykdommen er kronisk til jeg får operasjon,så nå har jeg havnet

i den berømte operasjonskøen jeg også.

Medisiner holder sykdommen i sjakk nå og legen sa til meg at jeg ikke måtte glemme

at jeg er sykere enn jeg føler meg.

 

Det å ha vært livstruende syk 

har gjort noe grunnleggende med meg

og perspektivene mine,

men det vil jeg komme tilbake til.......

 

Hilsen synskepeggy.

 

 

 

4 kommentarer

Toril

27.06.2017 kl.13:18

Nei! Huff stakkars deg <3 <3 <3

Håper virkelig at du får den hjelpen slik at du blir frisk igjen <3 <3 <3

God bedring, og ta godt vare på deg selv <3 :)

Stor klem fra Toril

Livet mitt som klarsynt.

27.06.2017 kl.13:23

Toril:
Hei,hei Toril :)

Jeg føler meg fin nå,er i jobb og syns det går greit.
Jeg regner med at det blir inn og ut av sykehus en stund fremover,men det er ok,jeg får tett oppfølging og riktig behandling nå og det er en viss trygghet i det også.
Ha en flott dag,Toril og stor klem til deg fra synskepeggy.

Torunn

27.06.2017 kl.19:20

Forferdelig! Tøffe tak. Man har ufattelig mye å være takknemlig for. Ydmyk.

Var dårlig i 6-7 år, før sykdommen brøt ut, og jeg nesten døde... var på intensiven i vel en uke, deretter på avdeling.

Ha en fortsatt fin kveld :)

Livet mitt som klarsynt.

27.06.2017 kl.20:08

Torunn:
Ja,det var forferdelig og skremmende dramatisk,jeg ante jo ikke selv hvor syk jeg var.
Jeg har alltid hatt et lit annet syn på verden enn det folk flest har,det er helt greit,men etter denne "nær-døden-opplevelsen"har det synet jeg har hatt på verden rundt meg bare forsterket seg + litt til.
Ydmyk,ja og forståelse av det fullstendig meningsløse i mange ting som mange folk er opptatt av i sitt liv.Det er uforståelig for meg at de gidder å bruke tiden sin på tull,men det er vel fordi at de ikke skjønner hvor liten tid vi har (her).
Ha en fortsatt fin kveld du også :) Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

57, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv

hits