hits

Når nok er nok !

Hodet vet det,men 

hjertet er ikke enig.

Min herlige katt er 

snart ti år.

Forrige helg blei hun fryktelig dårlig,

men på grunn av at det var helg

bestemte vi oss for å avvente situasjonen 

til mandag før vi tok henne til veterinær.

Mandag var hun litt bedre så vi tenkte at hun var på

bedringens vei,men vi bestemte oss likevel for

å ta en tur til veterinæren for sikkerhets skyld.

Det viste seg at hun har fått nyresvikt som er uhelbredelig og

hun blir aldri mer frisk.Hun låg til observasjon i to døgn med

intravenøs væske,mange forskjellige prøver blei tatt

og en dyster prognose var et faktum.

Hun må bruke medisiner livet ut,

hun kan kun spise spesialfor og

hun må mest sannsynlig legges inn for å

gjenta behandlingen hver sjette til åttende uke

resten av livet.

 


 

Veterinæren ba meg tenke meg nøye om

og vurdere alternativene vi har.Vi har to alternativer,

vi kan forsøke å holde henne i live så lenge vi kan,

men da vil det etterhvert bli et økonomisk spørsmål,

om det er forsvarlig reint økonomisk.Denne første behandlingen,

innleggelse til observasjon,alle mulige prøver,medisiner og 

spesialfor kom på,i underkant av kr.15.000;.Det er veldig mye 

penger og det vil koste like mye etter neste behandling.

De høye utgiftene vil bli vanskelige å forsvare over tid.Og

så lenge det ikke gis noen garantier,prognosene er dårlige og

almentilstanden hennes er svekket for livet,blir det også vanskelig

å forsvare over tid.Til tross for at hun får

den beste behandling som kan gis så 

er hun ikke frisk og hun er ikke sitt gode gamle jeg.

Det andre alternativet er å gi henne denne tiden 

så god,smertefri og behagelig som mulig og 

ta avgjørelsen om å ikke behandle henne når hun

får tilbakefall,noe hun helt sikkert vil få innen kort tid.

Det verste er at hun ser helt frisk ut,så hvordan 

kan man bare avslutte behandling på henne når hun 

tilsynelatende ikke ser ut for å være syk i det hele tatt.

.Vi vet at hun er uhelbredelig syk,hun har det etter forholdene bra akkurat nå,

men det er først og fremst takket være 

medisinering,ikke at hun er frisk for det er hun ikke,

hun er veldig mye sykere enn man skulle tro når man ser henne.

Det er en vanskelig avgjørelse å ta,men jeg vil

først og fremst det beste for henne.Og det er det verste,

jeg vet ikke hva som er det beste for henne.

Jeg vil gjerne ha henne her så lenge som mulig,men er

det det beste for henne eller er det det beste for meg og min samvittighet.

Hilsen synskepeggy.

 

12 kommentarer

Meg

15.02.2018 kl.00:29

Har hatt to katter med nyresvikt. Den ene var ung og fikk det så akutt og alvorlig at det ble avlivning etter veterinærens anbefaling. Den andre var 12 år og hadde nok hatt det en stund, men det ble oppdaget i forbindelse med noe annet. Så katten fikk flere diagnoser. Nyresvikten ble ikke medisinert pga alderen, og den var ikke så alvorlig som den andre katten hadde,- var mer sånn snikende forverring. Stoffskifteforstyrrelsen ble medisinert, og det var ikke billige piller, det heller. Så var det jevnlig kontroll hos veterinæren som så klart ville holde øye med at katten hadde det bra. Den levde helt greit nesten 1 år til, men da var det over.

Man skal ikke holde dyrene i live lengst mulig pga egne følelser. Man må se det an, og det er viktig at de ikke lider. Det er neppe noen vits i å bruke en formue på alskens medisiner på et dyr som ikke vil leve så lenge uansett. Og det er IKKE kynisk ment, bare realistisk. Jeg hylgriner hver gang hos veterinæren når et dyr må avlives, så særlig tøff er jeg ikke på det området. Men jeg er veldig imot at et kjæledyr skal tviholdes i live for enhver pris når dyret er alvorlig sykt og ikke kan bli friskt.

Livet mitt som klarsynt.

15.02.2018 kl.11:48

Meg:
Så trost å høre om kattene dine :(
Jeg har også hatt en katt tidligere som fikk nyresvikt,det var min sønn sin katt og jeg arvet den etter min sønn da han døde.Den katten var 16 år gammel og dengang mente veterinæren at avlivning var det beste for den på grunn av hans høye alder.Den gangen trøstet jeg meg med at katten endelig skulle bli gjenforente med sin eier og det føltes riktig for meg.
Denne gangen er det verre å ta en sånn vgjørelse,både fordi at katten er en stor personlighet og favoritt her i huset,hun viker ikke være så syk om hun er og også på grunn av at hun ikke er så gammel og burde ha mange gode og friske år fremfor seg.
Nå er hun stabil og ved godt mot,når hun viser tegn på at tilstanden endrer seg til det verre får vi se hva vi gjør.
Hilsen synskepeggy.
Huff <3 :( Føler med deg og datteren din <3 :( Det er så kjempetrist og grusomt at den dagen et av våre kjære dyr blir syke. Vi vet det jo godt alle vi som har dyr at den dagen kommer hvor vi må skilles fra våre hjertevenner <3 :( Trøsten vår er at vi vet at vi hjelper dem fra å lide og ha det vondt.

Min første abyssinerhunnkatt fikk ondartede svulster i øret, og hun ble operert to ganger. Den siste operasjonen gikk galt, og hun fikk en hjerneskade pga for lite oksygen :( Det endte med at hun gikk rundt og rundt i ring. Tok henne med til veterinæren, og de ville at jeg skulle se henne an til etter sommerferien.

Som sagt så gjort. Stakkars pusejenta mi fikk jo ikke til å gå i kattedoen. Hun hadde ikke balanse. Jeg hadde det minst like grusom og fælt som henne :( Gråt mange tårer for pusejenta mi de månedene :(

I september det året tok jeg med henne til veterinæren. Det var ikke noe å gjøre, og stakkars pusejenta mi hadde ikke et fullverdig katteliv. Jeg måtte bare se forbi min egen smerte, og jeg visste 100% at jeg gjorde det riktige. Det var akkurat som hun takket med med øynene sine og forstod at nå skulle hun slippe å lide. Jeg er 100% sikker på det. Senere samme kveld hadde jeg en varm og god følelse i magen, og når jeg kjenner den følelsen vet jeg at jeg har gjort det riktige.

Du vil det beste for katten din, og du gjør det beste for henne <3 Det er fordi du elsker henne av hele ditt hjerte <3 <3 <3

Gi henne en stor kos og puseklem fra meg <3 <3 <3

Ønsker deg en kjempefin torsdag :)

Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene

Livet mitt som klarsynt.

15.02.2018 kl.12:06

Toril sin hverdag med musikken:
Det er så trist når dur blir syke og iallefall når sykdommen er uhelbredelig,det er forferdelig og jeg blir så stresset av å ha syke dyr i huset,jeg liker det ikke.
Jeg er glad for at katten min fikk dette akutt og at hun ikke har gått lenge med plagene.Assistenten til veterinæren fortalte meg skrekkhistorier om katteeiere som overser alvorlige symptomer og venter i det aller lengste med å kontakte hjelp for dyret,hun sa at de hele tiden fikk inn avmagrede og "halvdøde" dyr etter at det er alt for seint med behandling.Det kunne aldri skjedd hos meg at det hadde gått så langt,jeg stresser sånn når jeg har syke dyr så jeg reiser avgårde med dem med en gang jeg merker at noe er galt med dem.Det er bedre å komme til veterinær med dem en gang for mye enn for lite og for seint tenker jeg.
Nå skal denne herlige katten min få nyte resten av livet så kor eller langt hun har igjen,det er førstepri her for tiden.
Hun får flere klemmer og kos og en av dem blir fra deg i dag :)
Klem fra synskepeggy.

Lisbeth

17.02.2018 kl.00:26

Da katten til min samboer fikk påvist begynnende nyresvikt gjorde vi de tiltakene som måtte til for å ha ham en stund til, og den stunden varte i et halvt år. Men han var langt i fra bra de to siste månedene, og til slutt måtte jeg være litt hard med samboeren. Jeg var knust selv for jeg ble så inderlig glad i den katten, men han hadde det ikke bra og tiden var kommet for å tenke mer på hva som ville være best for ham enn for oss. Han fikk en fredfull avskjed på kanten av sengen hjemme (vi har dyrlege i byen som kommer hjem til folk), og han ble gravlagt på hjemstedet mitt hvor vi har mulighet for å besøke. Han var en katt med msse personlighet, han pratet og man kunne nesten ha samtaler med ham for hver gang man snakket eller stilte spørsmål så hadde han eg ord med i spillet. Det er tungt, fryktelig tungt, og helt forferdelig trist, men det kommer en tid med alle dyr hvor man må tenke på hva som er best for dem, og legge bort egne følelser ei lita stund. Jeg skjønner at alt strider i mot fra å ta de vanskelige beslutningene, vært der selv flere ganger, men et eller annet sted må man sette ned foten. Selv om det er vanskelig så er det inderlig godt å vite at dyret det gjelder har hatt det godt hos en og levd et fint dyreliv, og da blir kanskje avskjeden litt lettere. Nydelig pus hun er <3

Livet mitt som klarsynt.

17.02.2018 kl.01:22

Lisbeth:
Huff,så trist :(
Det går nok den eiendom med min katt ogsåer jeg redd for.Hun har nå gått på medisin i en uke og virker å ha kommet seg,i dag har hun til og med vært ute en liten tur.Allikevel er det noe av hennes gamle jeg som mangler.
Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å holde henne så frisk som mulig så lenge som mulig,men vi har tatt avgjørelsen om at vi ikke kommer til å gjenta behandlingen flere ganger.Hun er avhengig av medisiner,spesialfor og jevnlige behandlinger livet ut og det syns vi rett og slett ikke er riktig å gjøre mot henne.Hun blir jo redusert etter medisinering og behandling også.
Det er aldri lett å bestemme seg for å avslutte,men det er ikke rett å holde kronisk syke dyr i livet heller.
Vi har dyr og da må vi også ta ansvar for de triste og tunge avgjørelsene.
Hilsen synskepeggy.

Lisbeth

17.02.2018 kl.14:53

Det er aldri enkelt å ta et valg for noen som ikke kan si i fra selv om hvordan de har det, eneste man får gjort er å stole på at valget man tar er det rette for dyret det gjelder. Det er helt for jævlig, unnskyld uttrykket.. Man vil alltid gjøre sitt ytterste for at dyret skal ha det godt i tiden det har igjen, og man er gjerne villig til å strekke seg langt. Kanskje noen ganger for langt, men jeg er helt enig med deg; det er ikke rett å holde kronisk syke dyr i livet. Man vil ha dem i livet så lenge som mulig, selvfølgelig vil man det, de blir jo familiemedlemmer de som alle andre. Men noen ganger må den vanskelige avgjørelsen bli tatt, og da må tanken om dyrets beste komme aller først. Klem til deg <3

Livet mitt som klarsynt.

17.02.2018 kl.15:03

Lisbeth:
Nei,det er ikke enkelt og vi har tatt noen runder før vi bestemte oss for en endelig avgjørelse.Vi håper bare det blir en stund frem i tid.
Klem til deg også :) Hilsen synskepeggy.

anonym

17.02.2018 kl.15:06

Har du forsikret katten,hvis ikke er det sikkert et økonomisk spørsmål og ikke følelser for dyret som veier tyngst.

Livet mitt som klarsynt.

17.02.2018 kl.15:10

anonym:
Jeg har ikke forsikring på katten og ikke på noen av mine andre dyr heller,jeg er ikke fornøyd med hva forsikringen dekker og ikke.Jeg har ingen problemer med å finansiere eventuelle problemer som måtte oppstå,økonomi er ikke noe tema,som du antyder.
Hilsen synskepeggy.

Wenche

18.02.2018 kl.06:12

Jeg føler så med deg!Selv har jeg en katt på 15 år som aldri har vært syk i hele sitt liv.Men hadde en situasjon som med din katt oppstått så hadde jeg latt han få slippe.Det er grenser for mye en skal utsette et dyr for.

Livet mitt som klarsynt.

18.02.2018 kl.11:40

Wenche:
Det samme tenker jeg,det er derfor vi har tatt den tyngste avgjørelsen.Hun er etter forholdene bra nå så jeg håper at den endelige avgjørelsen ligger litt frem i tid.
Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Livet mitt som klarsynt.

Livet mitt som klarsynt.

58, Bergen

Jeg er klarsynt og har vært klarsynt hele livet.Jeg har en stor lidenskap for det åndelige og lever hver dag i takt med min egen åndelighet og i mitt eget tempo.Jeg er svært kritisk til det kommersielle alternative miljøet og mener at det alternative miljøet i alt for stor grad bidrar til at man får oppfatning av at åndelighet,klarsyn,healing og alt annet innen det åndelige er uoppnåelig for alle andre enn dem selv - det er det ikke,det er tilgjengelig for alle og det er helt gratis.Jeg håper at denne bloggen og mine erfaringer kan bidra til å lette litt på det mystiske sløret og at flere finner sin egen åndelighet og tar det store steget mot å våge å leve i den på sine egne betingelser og bare dem.Ett av mine mange motto i livet er det faktum at en person kan gjøre mye,en stor forskjell,hele forskjellen faktisk i en gitt situasjon og alle slike situasjoner må ønskes velkommen som det de er - gaver.Historien som fremdeles følger meg hver dag er historien om jenta,presten og sjøstjernen.Den enkle filosofien er så lett å følge og så sann. Ellers er jeg svært samfunnsengasjert,er interessert i det aller meste som skjer i verden og har en bestemt mening om mangt og mye. Hilsen synskepeggy.

Kategorier

Arkiv